Mange uføretrygdede har verdifull kompetanse innen IT, programmering, og webdesign, men mangler en arbeidsplass som gir dem mulighet til å bruke kunnskapen sin. Hos Gløde jobber vi for å endre dette.
Personar med ei yrkeshemming eller ei funksjonsnedsetting møter framleis mange hindringar når dei prøver seg i arbeidslivet. Dette kan kome av fordommar, manglande tilrettelegging eller mangel på kunnskap om korleis ein best kan inkludere personar med ulike funksjonsnedsettingar.
I eit nytt prosjekt leia av bransjeforeiningane ASVL og Arbeid & Inkludering, har ekspertar frå bransjen, og mellom anna vidaregåande skular, sett på korleis arbeidsinkluderingsbransjen kan tilby betre karriererettleiing til personar med lærevanskar og utviklingshemming.
Å lære programmering er som å lære superkraftspråk for datamaskiner. Her er hvorfor det er så kult.
Det er eit stort behov for tilrettelagte jobber i Norge. Regjeringa sine eigne tal seier at det er behov for minst 1000 nye jobber årlig. Fleire må få same moglegheit som Andreas i Gløde no når norsk næringsliv skrik etter arbeidskraft. Arbeidsinkludering er sosial bærekraft!
Hos Gløde Data kan du levere inn din laptop eller stasjonære pc og få en tilstandsvurdering, enkel rens av støv og skitt, fjerning av virus eller Malware. Vi kan oppgradere med mer RAM mot et tillegg i prisen.
Vi forlenger levetiden til din pc ved å oppgradere til SSD disk som gjør pc ‘en kjappere å bruke.
Ensomhet.
Vi har alle kjent på det og vi vet alle om noen. Alle har vi våre tanker om det, og uansett er det like vondt, for den som opplever det.
Ensomhet handler i bunn og grunn om den ubestemte lengselen eller savnet av å være med andre mennesker.
Carina skriver om inkludering i dagens blogginnlegg.
Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er «Vi trenger hverandre. Løft blikket!»
Det har aldri i Norge vært så mange som har et behov for psykisk helsehjelp som nå. Hjelp både til å håndtere psykiske utfordringer, og til å ta hverdagen tilbake. Mange har gjennom de siste årene utviklet angst , depresjon og ikke minst sosial angst.
Verdensdagen for psykisk helse er en nasjonal befolkningskampanje for folkehelse som markeres hver høst. I år handler det om å løfte blikket.
Vi produserer boder etter ønsket mål opp til ca 200×300 cm.
Dører og vinduer kan plasseres etter ønske. Bodene bygges ferdig på Mjåtveit og fraktes til ståsted med kranbil.
Når kunde har tilrettelagt fundament, settes boden direkte ned på dette, enkelt og klar til bruk.
Hvordan kan akkurat din bedrift bli en samarbeidsbedrift med Gløde?
Hvordan kan vi samarbeide om inkludering i arbeidslivet – via en praksisplass?
Anstendig arbeid og økonomisk vekst er FN’s bærekraftsmål nr. 8.
Her er et av delmålene å betydelig redusere andelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller opplæring.
Dette er et arbeid Gløde driver med hver dag. Det utgjør en stor del av vårt samfunnsoppdrag.
Hver dag, året rundt, har vi kontakt med mennesker som av en eller annen grunn står noe på utsiden av det ordinære arbeidslivet.
Gløde skreddersyr arbeidsrettede aktiviteter for tiltaksdeltakerne våre.
I tiltaket «Arbeidsforberedende trening» (AFT) er formidling til ordinært arbeidsliv er et mål for oss og NAV.
Dette kan i mange tilfeller la seg gjøre via en praksisplass – kanskje i din bedrift!
Du bidrar til at noen som trenger erfaring og/eller svar på hva de mestrer og ønsker kommer nærmere «fasit»
Du kan få ekstra hjelp en periode
Hvis du faktisk skal ansette noen, er dette verdens beste og lengste jobbintervju
Mange bedrifter sier det gir ansatte og bedriften et nytt syn på det å være i arbeid, hvor viktig det er – hvor godt det er å hjelpe/bistå andre
Nye mennesker inn gir mulighet for å lære om egen bedrift – «Oj, du lurer på det? Det må jeg tenke på!!»
Ansatte får mulighet til å friske opp kunnskap om opplæring av nye ansatte
Gjennom tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) hos Gløde får du med en veileder som kan gi råd og veiledning som også DU kan dra nytte av – f.eks. om NAV sine mange muligheter for å hjelpe, eller kurs og utdanning som er aktuelle
Du kan få inn noen med kunnskap du ikke visste du trengte
Vi i Gløde kontakter ukentlig mange bedrifter, og vi har gode avtaler med arbeidsplasser i vår region.
Gi oss gjerne en lyd, og vi følger deg opp!
Du kan kontakte
Avdelingsleder for Arbeidsinkludering Carina Haugsdal, tlf. 412 704 86
Kva endrar seg på 10 år?
Folk kjem til og folk fell frå. Folk som var yngre, vert eldre.
Gløde var ikkje Gløde for 10 år sidan. Då var Gløde ikkje påtenkt, og dei to verksemdene som til slutt vart Gløde, levde sine eigne liv på Frekhaug, Mjåtveit, Olsvollstranda og Eidsvåg.
På Frekhaug og Mjåtveit levde MAKS – Meland Arbeidssenter. Det hadde dei gjort sidan 1985.
I 2012 feira dei mykje i MAKS, ser det ut til. I alle fall hadde dei både julebord og aktivitetsdag, og fleire fekk blomar og fruktkorger.
MAKS sin utvikling som eiga verksemd starta i 1985. Nedanfor finn de ei oversikt over viktige hendingar fram til 2012.
1985 Etablering av 2 kommunale arbeidsplassar kombinert med vaksenopplæring
1987 Stiftinga flytta inn i eigne lokal på Frekhaug kai.
1991 Omgjort til AS med 54% kommunal eigardel, resten fordelt på organisasjonar, bedrifter og enkeltpersonar
1993 Tiltaket blei godkjend som statleg tiltak med 10 plassar, (statleg og kommunal stønad.)
1993 Meland Arbeidssenter tek i bruk nybygg på Frekhaug senter.
1996 Tiltaksarrangør av tiltaket Arbeid med bistand
2003 Tiltaksarrangør av Arbeidspraksis i skjerma verksemd (APS)
2006 Oppstart av jobb- og skulefrukt
2007 Etablerer lager i industribygg på Mjåtveit.
2007 Nybygg på 640 m2 står ferdig – Kantina, kjøkken, kontor, møterom
2008 Utviding av industribygg på Mjåtveit: Lager og pakkeavdeling
2009 Overtek tiltaket: Byggeplassen og Tømrarlaget
2010 Overtek resten av industribygg på Mjåtveit. Arbeid med bistand flytter dit og ein
sykkelverkstad i første etasje
2010 Equass og Achilles sertifisering
2012 170 tiltaksplassar
Omorganiseringen fører til at vi må informere våre kunder og leverandører. Vi vil likevel presisere at vi fortsatt holder til på de samme adressene, at vi fortsatt har samme logo, og at vi fortsatt er Gløde.
I Gløde Arbeidsinkludering inngår:
Våre kunder og leverandører bes om å opprette Gløde Arbeidsinkludering som NY kunde i sine system. Følgende fakturaadresse gjelder fra 01.01.2022:
Gløde Arbeidsinkludering AS
Havnevegen 11
5918 Frekhaug
Gløde Arbeidsinkludering AS ønsker primært å motta elektronisk faktura (EHF-format). Det vil medføre raskere og mer effektive prosesser, samtidig som det reduseres feil og manuelt arbeid hos begge parter. Org.nr. for EHF mottak er: 928 131 157
Faktura kan også sendes som PDF-vedlegg for de som ikke kan sende i EHF-format. Mottak av faktura via mail i PDF-format skal sendes til: 928131157@faktura.poweroffice.net
Merk at det utelukkende er maskinell behandling av e-post sendt til denne adressen, slik at e-posten kun må inneholde fakturaer og kreditnotaer.
Faktura sendt pr. post:
Gløde AS
Postboks 97
5906 Frekhaug
Ved uklarheter knyttet til fremtidig leverandør/kundeforhold ta kontakt med vårt sentralbord tlf. 56075800, eventuelt direkte med kontaktpersonen dere allerede har i Gløde.
Vi i Gløde ser frem til et fortsatt godt samarbeid!
2021 er over og det er tid for å oppsummere og se framover. Et slags 2021 “Post Festum” og 2022 “Carpe Diem”.
Glød og innsats er også lagt for dagen gjennom dette året. Det er kanskje ikke tilfeldig at vi har navnet Gløde 😊
Her har alt og alle i Gløde bidratt, fra den minste lille glassengel og Glødeplugg for salg til levering av gode avklaringer og formidlinger. Til tross for stramme rammer og krevende forhold er vi viss på at det er levert produkter og tjenester av høy kvalitet til våre deltakere og kunder.
Så – hva skjedde, sånn egentlig? Noe av det er som følger:
Administrasjonsleder Thomas gikk inn som vikar for daglig leder i februar. Tidligere veileder Åshild tok over AFT-avdelingen etter Tryggve som sluttet i sommer og forsvant til Byd’n. Tross for et krevende år med pandemi, utfordrende arbeidsmarked og utskiftning i personell i avdelingen, har de ansatte levert gode tjenester med fornøyde tiltaksdeltakere og samarbeidsparter.
Avdeling «Frukt og Produksjon» har vært gjennom et krevende år, særlig har de som pakker jobbfrukt merket at folk har vært på hjemmekontor. Men – det har også vært utvikling og økning i omsetning i Glødebutikken, på Tekstil/Glass, i fruktavdelingen med gavekasser til påske og jul, produksjon av Glødeplugger, kabelskrelling og vaktmestertjenester.
«Logistikk og service» har utover året hatt en positiv utvikling med økt salg av catering, økte transportoppdrag og stabil omsetning til vår oppdragsgiver Framo. «Tre og Gjenbruk» har hatt et aktivt år med større omsetning av hage- og treprodukter, salg av noen “Glødeboder” samt en gedigen kasseproduksjon som et ledd i våre gavekasser.
Fra Gløde Data opplyses det at de via Alverbutikken har solgt brukt utstyr for et bra femsifret beløp i desember, så takk til dere som ser verdien av gjenbruk!
Vi har hatt en aktiv tilstedeværelse i sosiale medier og lokale aviser, og hatt både direkte salg som følge av det innholdet vi har skapt, samt nådd ut til et større publikum.
Vi kan likevel ikke stikke under teppet at det har røynet på, og ikke minst i november og desember som var krevende med sykefravær og karantener samtidig som det ble mye å ta hånd om med gavekasser, catering, anbud, langåpent i Glødebutikken, og storproduksjon av Glødeplugger til butikker og som firmagaver. I tillegg kan nevnes at vi i 2021 har hatt ny tiltaksgodkjenning, arbeid med omorganisering, omlegging av datasystemet, fornying av godkjenning av miljøfyrtårn og oppfølging av ISO-sertifiseringen.
Omsetning av varer og tjenester er viktig og bidrar til å snu økonomien, men det aller viktigste er at vi ivaretar samfunnsoppdraget vårt på en god måte: Å tilby tilrettelagt arbeid og arbeidsforberedende trening i tråd med Nav og kommunen sine krav og forventninger. Med en dyktig og dedikert arbeidsstokk har vi levert også her. I 2022 skal vi jobbe videre med å utvikle oss på alle plan!
2021 skulle være året hvor vaksineringen skulle sørge for at pandemiens restriksjoner kunne avsluttes og samfunnet kunne gå tilbake til normalen. Samfunnet åpnet jo med brask og bram for en periode også. Det skulle være året hvor vi kunne hente oss inn igjen og fokusere på å utvikle bedriften og få økonomien på fote. Slik ble det dessverre ikke. Vaksineringen gikk tregere enn forventet og restriksjonene vedvarte gjennom sommeren. Dette har vært med på å gi Gløde et noe uoversiktlig år med hensyn til økonomi og investeringer. Vi krysser fingrene for et noe mer oversiktlig 2022.
Vi går et spennende år i møte. Det er fortsatt mange usikkerhetsfaktorer: Hva skjer med pandemien og hvordan vil det påvirke oss? Hva skjer rundt personell og i hvilken takt kan vi forvente økt omsetning på frukt og catering? Hva skjer rundt andre saker vi har på agendaen? Vil vi kunne oppnå gode formidlingstall? Vil arbeidsmarkedet stabilisere seg igjen?
Utfordringer står i kø og vi får det travelt også i 2022. Men vi har et godt håp om at det vil bli bedre tider, og vi har et godt utgangspunkt: Et givende samfunnsoppdrag! Fantastiske deltakere/arbeidstakere og kompetente og dedikerte medarbeidere.
I 2021 har noen kommet, men flere gode arbeidskolleger har avsluttet sitt arbeidsforhold hos oss, både av naturlige årsaker, som det heter, og av andre grunner. Takk til de som var her! Takk for god innsats gjennom mange år.
Til slutt: Et godt nyttår til dere alle!
Blogging? Er ikke det litt sånn 2010’ish, lissom?
Tja, du kan slutte å lese nå, dersom du trodde at blogg er rosablogging, dagens outfit og det perfekte liv.
Om du derimot leser videre, vil du få vite hvorfor (og hvordan) Gløde bruker – eller ønsker å bruke – blogg som egen SoMe-kanal.
Blogg er, ifølge Språkrådet
noe midt i mellom en dagbok og en hjemmeside på internett. Det er med andre ord en slags nettjournal, eller direkte oversatt: en vevlogg.
Glødes blogg er en integrert del av nettstedet vårt. Vi fikk nytt nettsted i 2018, og for å gjøre dette til noe mer enn en statisk side, hadde vi et ønske om oppdateringer i form av artikler. Slik ville vi gjøre nettstedet mer levende. Men – det betyr også at vi bør blogge med jevne mellomrom.
Det er en utfordring.
Det handler mest om tid.
For egentlig er det en uendelig mengde tema vi som arbeidsmarkedsbedrift kan blogge om.
Vi ønsker å skrive bloggartikler om det vi kan, og det vi vil at andre skal se at vi kan.
Eksperter på området blogg og synlighet og content marketing (innholdsmarkedsføring) sier at riktig blogging gir økt synlighet i søkemotorene. Når vi ser på statistikken vår over visninger – og det gjør vi jo av og til – er det vårt innlegg om relasjoner og møter mellom mennesker som topper statistikken. Folk søker rett og slett «møte mellom mennesker» eller «relasjoner» eller «relasjonskompetanse». Da dukker vår artikkel opp ett eller annet sted på vedkommendes skjerm. Vi anbefaler deg forresten å ta en titt på blogginnlegget selv.
Glødebloggen er en bedriftsblogg. Vi kommer ikke til å få priser på Vixen Awards, men litt gøy hadde det jo vært om en arbeidsmarkedsbedrift kunne klart å bli en slags influenser. En som «inspirerer andre med nye ideer og øver innflytelse på meninger og trender i ulike samfunnsgrupper». Vi er nok ikke der. Vi har ikke 15645 sidevisninger siste døgn, for å si det sånn.
På verdensbasis finnes det over 505 millioner blogger, skriver SEO-blogg, og gir oss 10 gode grunner til å blogge:
Øk SEO-verdien med bedriftsbloggen (Søkemotoroptimalisering)
Øk autoriteten
Gratis synlighet på Google
Blogging selger bedre enn reklame
Blogging er billigst
Flere eksterne lenker
Bygg en e-post database
Vis ekspertise
Gi bedriften din en identitet
Stor synergieffekt med blogging
For Gløde vil ikke alle disse 10 grunnene være like framtredende, men det er i alle fall et par av grunnene som henger veldig sammen med våre verdier og vår kompetanse.
Det er dette vi vil vise når vi blogger.
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay
Gjennom pandemien så vi dem ofte – de nydelige, fargerike tegningene som barn og voksne hengte opp overalt.
Regnbuen ble symbolet gjennom pandemien på optimisme, om at det ville gå bra til slutt og vi ville komme i mål.
Tegninger og bilder ble delt i hopetall på sosiale medier, TV, aviser. De ble hengt opp plakater av regnbuer i skole, barnehage, butikker og andre offentlige steder. Vi ble liksom omringet av dette håpet om at «ALT BLIR BRA».
For mange ble det ikke slik. For mange knakk regnbuen på midten, for noen knakk den ikke helt, men holdt sammen av en tynn tråd og for noen knuste den helt.
De fleste av oss nådde gullgryta i enden av regnbuen, noen blomstret på veien, mens noen fikk alle drømmer knust.
I sangen «Over regnbuen» blir det sunget «alle drømmer skal vise veien hvor du skal gå». Jeg tror mange mistet drømmene og gikk seg bort på veien over regnbuen. De ble mer isolert, mistet det sosiale nettverket, utviklet angst, søvnproblematikk og noen utviklet varige psykiske problem. Mental helses hjelpetelefon forteller at pågangen har økt 103%, spesielt blant unge. Det har vært en to-tre dobling innen områdene depresjon og spiseforstyrrelse. Mange voksne kvir seg for å ta tilbake den «normale» hverdagen, vi hadde før pandemien. Hvordan skal vi håndtere den normale hverdagen, med alle krav og forventninger?
10 oktober er verdensdagen for psykisk helse. La oss være oppmerksom. Være til stede for hverandre og følge opp hverandre! Kun sammen kan vil alle klare å klatre over regnbuen og finne gullgryta.
Carina
Visste du at Gløde driver med kurs innen Tankevirus?
Så – «hva er Tankevirus?» – tenker du.
Vel, tidligere trodde man at personer med psykiske plager skilte seg fra «normale folk», men nyere forskning har vist at de samme tankeprosessene går igjen i oss alle, bare i ulik grad. Dette kurset er derfor for alle – fra deg som sliter med angst eller depresjon, til deg som ønsker å lære mer om hvordan psykologi påvirker oss i hverdagen. Hvilken påstand tror du er riktig?
a) Vakre mennesker har bedre psykisk helse enn andre.
b) Hver dag har 95 prosent av oss tanker med paranoid, suicidalt, depressivt, angstfylt eller tvangspreget innhold.
c) En tredjedel av befolkningen tror på tankeoverføring.
Svaret: Vakre mennesker har akkurat like mange psykiske problemer som alle vi andre, og det er ikke sånn at en tredjedel av befolkningen tror på tankeoverføring. Halvparten gjør det. Riktig påstand er altså b). Så hvorfor er ikke 95 prosent av oss pasienter i det psykiske helsevesenet?
Forklaringen er enkel: Alle har skrullete tanker, men ikke alle tror på dem.
Vil du vite mer, eller ønsker du at Gløde kan holde kurs ved din skole, bedrift eller for deg som privatperson?
Ta gjerne kontakt med oss!
Vi har nok alle kjent på bekymring og tidvis angst gjennom denne perioden med pandemi.
12. mars 2020 vil for alltid stå som en merkedag vi aldri vil glemme.
«Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?», vil nå bli til «Hvor var du 12. mars 2020?»
Som en bombe la det seg en svart kappe over samfunnet. Ingen av oss fikk et valg.
Mange av oss kjente på bekymring og angst når vi så hvordan viruset spredde seg, alle som ble innlagt på sykehus, permitteringer, arbeidsledighet og samfunnets nedstenging. Kanskje startet tankene å kverne, vi fikk uro i kroppen og vi kunne tidvis kjenne på at vi ikke fikk puste.
ANGST! Kanskje du ikke vil innrømme det for deg selv, men slik er det! De aller fleste av oss utviklet en form for angst under pandemien. Faktisk førte det til en dobling av angstsymptomer og en tredobling av depressive symptomer. Tro meg, du var/er ikke alene!
Vi er alle ulike. Nordmenn er ofte kjent på å være litt innesluttet, så i utgangspunktet burde ikke pandemien være et problem. Men, når vi blir tvunget til en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og uro, kan det gå galt. Er det en ting vi mennesker liker, er det trygghet, sikkerhet og forutsigbarhet. For vi vil i utgangspunktet verne oss selv og ikke være til bry.
Vi vil jo ofte ikke innrømme at noe er vanskelig eller belaste andre med våre egne tanker og følelser. Vi kan lett putte all redsel, skam, sorg og uro ned i vårt indre. «Pappesken» kaller jeg det, men også den kan bli full og vanskelig å håndtere, kanskje eksploderer den? Kanskje tar vi valg som får større konsekvens enn utgangspunktet?
Negative løsninger mot angsten kan jo være piller, selvskading, rusmidler eller overforbruk av penger. Vi mister kontroll, men når vi står i situasjonen, tar de negative løsningen oss vekk fra angsten og problemet og den gir kun en forbigående god følelse.
I stedet må vi lytte, se, lukte og smake problemet. Vi må snakke om det, bry oss, støtte hverandre og være tilstede. Vi må kunne gi hverandre kjærlighet, glede, toleranse, ydmykhet og positive tanker og impulser.
Du er ikke mindre verdt om du har angst, alle har det!
Snakk om det😉
Carina
Trenger du noen å snakke med?
Mental helses hjelpetelefon:
116 123
SOS-telefonen:
22 40 00 40
Norge har som målsetting å halvere matsvinnet med 50% innen år 2030.
Det er 9 år til 2030.
Matsvinn kan lett bli en vane når vi kjøper mer mat enn vi trenger, når vi lar frukt og grønt ligge å ødelegge hjemme, eller når vi tar større porsjoner enn vi kan spise. Slike vaner belaster naturressursene våre og er skadelig for miljøet. Når vi kaster mat, kaster vi bort arbeidskraft, innsats, investeringer og dyrebare ressurser. Sløsing med mat gir økte klimautslipp og bidrar til endring i klima.
Definisjon: Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.
Vi, i lille Norge, kaster rundt 390 000 tonn mat hvert år. I 2030 skal vi altså kaste rundt 195 000 tonn. Det er enkel matematikk.
Men matematikk i virkelighetens verden er kanskje ikke så enkel? 195 000 tonn er 195 millioner kg. Det er veldig mange brune bananer. Det er veldig mange råtne epler. Det er veldig mange daggamle brød. Det er veldig mye melk utgått på dato. Det er veldig masse av alt, egentlig.
Likevel, vi kan gjøre noe med det, hver enkelt av oss. Mye av matsvinnet oppstår nemlig i våre egne husholdninger, hjemme på våre egne kjøkken, og det er spesielt mye avfall fra brød, frukt, grønt og middagsrester. Hva gjorde du med brødet du kjøpte i forgårs og som det var en skalk igjen av i dag? Hva med fiskerestene fra forrige uke? De ble liggende i en boks i kjøleskapet, men kanskje litt for lenge. Litt for lenge til at de var særlig appetittlig.
Du kan selv bli en mathelt, en food hero. Om du ikke allerede har startet, kan du starte i dag.
29 september er den internasjonale dagen mot matsvinn. Dagen er opprettet av FN for å understreke hvor viktig arbeidet med å redusere matsvinn er for matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon. For å minske matsvinnet har FNs bærekraftsmål nr. 12 et konkret delmål om å halvere matsvinnet. Det er der tallet 195 millioner kg kommer inn i bildet.
Som sertifisert miljøfyrtårn har Gløde plikt på seg til å ha fokus på å produsere mindre restavfall og øke sorteringsgraden. På Gløde produseres det daglig mat i vår cateringavdeling. Vi har spurt vår kokk og leder for kjøkkenet, Marion, om hva hun og kjøkkenet gjør for å redusere matsvinn, og hvilke tips hun kan gi oss for å redusere matsvinn fra eget kjøkken.
Marions tips til deg:
PLANLEGG! Lag ukeplan og handleliste
Les oppskrifter og beregn mengden for å unngå å lage for mye mat
Har du noe til overs? Det kan gjerne bli til en suppe eller en salat
Tiloversmat smaker også godt til lunsj dagen etter
SE – LUKT – SMAK. Mat er stort sett aldri dårlig ved utløpsdato (men; vær OBS. På farseprodukt og kylling. Det kan bli dårlig
Biff er mørere jo nærmere utløpsdato du kommer
Smoothie og fruktsalater er greie måter å bli kvitt myke epler og brune bananer.
Gå fast igjennom matkammerset en dag i uken. Hva må brukes først, må noe fryses og hva mangler. Du sparer både penger og miljø
FNs bærekraftsmål nr. 3 handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Så kan man jo spørre seg om god helse og livskvalitet alltid henger sammen? Trenger man ha god helse for å ha god livskvalitet? Oppnår man god livskvalitet ved å ha god helse? Kan det være slik at til tross for at du har god helse, så har du en heller dårlig livskvalitet? Kan du ha dårlig helse, men likevel mene at du har god livskvalitet?
Slike tanker kan man ha midt oppe i en pandemi her vi nå har passert 7 april. 7 april, som er verdens helsedag. Denne dagen blir markert hvert år for å sette søkelys på viktige tema som angår alles helse. I 2021 er temaet «Building a fairer, healthier world», på norsk – kjempe for en mer rettferdig og friskere verden for alle. Den verdensomspennende pandemien viser oss klart at verden er urettferdig når det gjelder helsetilbud. Til og med i et land som Norge, med sine velferdstilbud, vil det være urettferdig fordeling av goder.
Men selve bærekraftsmålet – god helse og livskvalitet – la oss dvele ved begrepene helse og livskvalitet. Hva ligger i begrepene?
Når det gjelder helse, kan vi si som Per Fugelli (0-visjonen. Essays om helse og frihet):
Jeg vil ikke definere helse fordi det vil være å øve vold mot to av helsens kjennetegn:
Helsens mysterium: helse er langt på vei Det gode liv. Livet skal ikke defineres. Det skal leves med ydmykhet og undring.
Helsens individualitet. Det finnes ikke én helse i Norge eller verden, men henholdsvis 4,5 millioner og 6,4 milliarder helser. Epidemiologene, som er så flinke med tall, må forstå at det vil føre for langt i en bok på 269 sider å definere alle disse helsene.
Hva så med Livskvalitet? Ordet er mangetydig, noe det blant annet blir gjort rede for i rapporten Gode liv i Norge, utgitt av Helsedirektoratet i 2016. Her beskrives ordet som et paraplybegrep uten noen entydig definisjon. Det er et begrep som rommer flere betydninger. For det første har det mange dimensjoner, både av subjektiv og objektiv karakter. Det er for det andre et normativt begrep knyttet til verdier. Det er også et holistisk begrep der det inviteres til å vurdere helheten i menneskers liv, her og nå, og over et livsløp. For det fjerde, ifølge Helsedirektoratet, er det vanlig å knytte begrepet til utfall framfor ressursinnsats – det at livskvalitet helt eller delvis er de sidene ved egen livssituasjon som er mål i seg selv. Du betrakter gjerne god helse som et gode i seg selv, som en del av din livskvalitet, men reiseavstand til nærmeste lege inngår ikke i livskvalitetsbegrepet.
Som et middel for å avgjøre hva som bør inngå av verdier og dimensjoner i livskvalitetsbegrepet, gjør Helsedirektoratet det de benevner som «krysspeiling» med bakgrunn i kildene til kunnskap de har gjennomgått: Filosofiske teorier, befolkningens syn, samfunnets lover og idealer, vitenskapelig funn, samt en politisk dimensjon som alltid vil være gjeldende. Det som synes å være enighet om i de ulike perspektivene er betydningen av å redusere unødige lidelser.
Oppsummert formuleres livskvalitet slik:
Livskvalitet innebærer et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker og grupper, både på ett tidspunkt og over livsløpet. Det er et normativt begrep som understreker at et godt liv har mange kjennetegn, både av materiell og ikke-materiell art. Hvilke kjennetegn dette er varierer, men blant de mest sentrale finner vi frihet og autonomi, trygghet og mening, helse og livsglede, deltaking og engasjement, mestring og selvutvikling, samt fravær av unødig lidelse. Disse kjennetegnene representerer mål i seg selv, de er det som «virkelig betyr noe» og ikke bare midler til å nå andre mål.
Så – hva er livskvalitet for deg? I Gløde har vi gjennom mange år satt livskvalitet på agendaen. Dette har blant annet å gjøre med kravene som er satt til tiltakene vi driver, krav som er nedfelt i kravspesifikasjoner fra NAV. Det har også å gjøre med kvalitetsstempel og godkjenning som tilbyder av velferdstjenester da vi rundt 2010 og i årene som fulgte skulle dokumentere kvaliteten vår på et høyere nivå. Vi måtte da ta stilling – hva er livskvalitet? – og ikke minst, det ble et spørsmål tiltaksdeltakere skulle ta stilling til, både i starten og i slutten av tiltaksdeltakelsen.
Gløde har i eget verdidokument beskrevet hva livskvalitet er for Gløde. Livskvalitet for den enkelte består både av objektive og subjektive kriterier, og vi skal jobbe for at hver enkelt opplever økt livskvalitet når de mottar tjenester fra oss. De objektive kriteriene er livsbetingelser som bolig, økonomi, sosiale nettverk, retter, plikter og arbeid/aktivitet. Subjektive kriterier handler om hvordan den enkelte selv opplever egen livskvalitet og tilfredshet med livet.
Gløde skal legge til rette for økt livskvalitet ved å hele tiden ha et helhetsperspektiv i arbeidet med hver enkelt person og møte alle med respekt. Relasjonskompetanse er vårt viktigste arbeidsredskap. Deltakere som gjennomfører tiltak hos Gløde skal etter endt tiltak, ha opplevelse av å ha kommet et steg videre. Dette vurderes ut ifra individuell aktivitetsplan.
Mulig vi kan måle økt livskvalitet. Mulig ikke. Men om du står i beit for hva du skal svare når noen spør deg – hva er livskvalitet for deg, kan du benytte deg av et av Per Fugellis mange sitat:
Oppskrift på det gode liv:
En teskje kjærlighet,
tolv drømmer,
drysse på litt snillhet,
lange friminutt,
en liter plikt,
to kilo softis.
Til tross for at du kanskje ikke liker softis.
Illustrasjon: Image by James Bong from Pixabay
Marit og Jon-Jon ankommer den store byen sammen med pappa. Det er høye grå hus og grå biler på parkeringsplassen. «Det var ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt meg det nye huset vårt», sier Jon-Jon.
Det er så nitrist. Hvis det bor noen her i det hele tatt, må det være verdens kjedeligste mennesker.
Men pappa ber dem om å ta seg sammen, selv om han skjønner at de er engstelige for alt det nye. Han synes det er skremmende selv.
Men så kommer han på noe! Hva med å lage vafler!
Vafler, vafler og saft på karafler.
Men så er det lørdag ettermiddag og alle butikker er stengt. Dette er før alle bensinstasjoner får mat i hyllene og Kiwi og Rema 1000 og alle de der butikkene holder åpent døgnet rundt.
Hva skal de gjøre da?
«Dere kan vel låne det dere trenger av naboene», sier pappa. Og er du klin, kokos, spenna gæren – sier ungene, men pappa mener de skal late som de er på en hemmelig ekspedisjon. «For hele denne oppgangen dirrer av skjulte vafler», sier pappa. Det gjelder bare å finne dem.
Jakten på de skjulte vaffelhjertene. Jan Kjærstad har skrevet teksten, og i Bokklubben Barn sin versjon av boka fra 1990-tallet en gang, er det Vivian Zahl Olsen som har illustrert teksten. Og for en tekst! Og for en illustrasjon!
Og – hva har denne boka på Glødebloggen å gjøre?
25 mars er vaffeldagen. Visstnok feires den over hele verden, og opphavet til dagen skal ha å gjøre med at Maria fikk budskapet om at hun skulle føde Jesusbarnet. Det er altså 9 måneder til jul.
Googler du vafler, får du opp omtrent 2 600 000 resultat. Vafler kan nok kanskje ikke lages på like mange måter, men de kan varieres i stor grad. Ikke bare mel, melk, egg, sukker og smør. Men også rømme, banan, kardemomme, havregryn, urtekrydder, hvitløk, øl og ost. Og hva med pølse med vaffel?
Vafler er ikke bare det du tror det er. Vaflene i min oppvekst inneholdt ikke sukker. De var sprø, og de var laget på et gammeldags svart vaffeljern som måtte snus på plata. Det var verdens beste vafler, spist med rørt jordbær, ett og ett vaffelhjerte. Eller endra bedre, vaffelhjerter sammen med trollkrem.
Andres vafler skal være myke og lyse, de skal ikke spises en og en, men gjerne hele vaffelplaten samlet med rømme og jordbærsyltetøy fra Lerum.
Vafler kan være like forskjellig som folk, nesten. Både vafler og folk kan være mer enn du på forhånd tror.
Og det er der vi møter Marit og Jon-Jon igjen. Og også der vi til dagen kan møte oss selv i døra i møte med mennesker som søker bistand fra Gløde. Tar vi oss tid til å se menneskene vi har foran oss? Har vi den tålmodigheten som skal til for å investere i en meningsfull relasjon? Er vi mer opptatt av å få ting gjort enn å forså hva den andre er opptatt av? Hva er det som motiverer den andre?
«Hvis det bor noen her i det hele tatt, må det være verdens kjedeligste mennesker», sutrer Marit. Men så kommer de til oberst Bang-Dhue med frue, i et fargerikt hjem med elghode på veggen, der fru Bang-Dhue er den morske, men som smiler når hun får vite om vaffelplanene. De får mel, og til gjengjeld pusser Marit og Jon-Jon Mesterskytterpokalen hennes. De møter pastor Glad i et katedrallignende hjem fylt opp av unger og gravid kone. Der får de bakepulver, og Jon-Jon hjelper til med å stoppe lille Jakobs gråt. De møter antikvitetshandler Gregersen i et hjem fullt av tekno, stikkontakter og hyperavanserte stereoanlegg som han ikke får til å virke. Ikke før Marit sier at han må plugge inn stikkontakten. «Du fortjener jommen smør så det forslår», sier Gregersen til Marit. De møter enkefru Felix-Hansen som utvikler nye strikkemønster på hjemmecomputeren sin og som bor i en jungel av grønne planter. Enkefruen gir dem egg, og så møter de familien Ahmed fra Islamabad og blir buden på fylt chapati, stekte risballer og krydrede epleskiver, lærer hr. Ahmed at «ergerlig» skrives med r i midten, og får med seg rømme og chilisaus og litt kardemomme til vaflene.
De vandrer gjennom blokka og møter mennesker, face to face. Det er vel det denne boka handler mest om, og så litt om vafler. At vafler binder sammen de ulike menneskene, som i Marits øyne er grå og kjedelige, men som viser seg å være et mangfold av ulikheter, og som kan bindes sammen av noe så enkelt som vafler.
I disse tidene, da vi ikke skal møtes for mye, der det er langt mellom vaffelkalasene, og der vi ofte har det første møtet med et menneske via skjermen, ja kanskje vi ikke ser mennesket en gang, kan det være vel verdt å tenke på at vi må ha et åpent sinn i møtet med det fremmede.
Relasjonskompetanse er ifølge Spurkeland (2012) ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler og reparerer relasjoner mellom mennesker. Nettopp relasjonskompetanse er noe som går igjen i alle ledd i organisasjonen Gløde. Kunsten å omgås andre, skaffe oss venner, etablere nettverk, samarbeide og danne effektive grupper, har sitt utgangspunkt i vår medfødte eller utviklede relasjonskompetanse. Dette ser Gløde på som viktig når det gjelder vår helhetlige tilnærming rundt alle deltakere i tiltak, og mener at det styrker deltakers muligheter for å lykkes i ordinært arbeid i et langtidsperspektiv dersom man utvikler ferdigheter innen ulike relasjoner som blant annet de man møter i et kollegialt fellesskap.
Marit og Jon-Jon skjønner intuitivt dette. De møter hvert menneske i blokka med nysgjerrighet, de etablerer nye vennskap, de møter forskjelligheten, de inviteres inn, og inviterer mennesket inn til seg.
Det er innebygd i oss å søke meningsfulle bånd med andre mennesker. Dette er det forsket på, skrevet artikler om og mange bøker har menneskemøter som tema.
Men kanskje, sett fra et helt subjektivt ståsted, er Jakten på de skjulte vaffelhjertene den beste boka som er skrevet om menneskemøter og det å bygge relasjoner.
Hele oppgangen dirret av skjulte vafler. Det gjaldt bare å finne dem.
Plutselig lå blokkene og parkeringsplassen i et rosa skjær.
«Jeg tror vi skal få det fint her», sier pappa. De ser mot blokka. Ennå er det mange mennesker de ikke har møtt. «Jeg tror det er viktig å ha et vaffelkalas så ofte som mulig», sier Jon-Jon.
20. mars – helt nøyaktig klokken 10.37 norsk tid – er det vårjevndøgn. Det betyr farvel til vinteren og hallo til vår og sommer. Skjønt vi kan få både snøfall og kuldegrader framover i mars og april, så er det i dag sola står loddrett over jordas ekvator og gir oss like lang dag som natt.
Marimesse er det også rundt denne tiden. Eller Maria Bebudelsesdag. Det er akkurat 9 måneder til julaften, for å si det slik.
Mulig det bare er et sammentreff med både vårstemning og lykkelige omstendigheter – men FN vedtok i 2012 å gjøre 20. mars til den internasjonale dagen for lykke. Med en slik markering av dagen skal det understrekes at lykke og velvære er et universelt mål for alle mennesker på jorda, og at dette skal tas hensyn til når FNs medlemsland lager sine planer.
Oppe i fjellene, øst i Himalaya, ligger kongedømmet Bhutan, mellom Kina/Tibet og India. Bhutan måler landets fremgang ved bruk av bruttonasjonal lykke, eller «Gross National Happiness» (GNH). I Bhutan er GNH viktigere enn BNP (Brutto Nasjonalprodukt). I Bhutan lykkemåler de alle sine lovforslag. Den første statsministeren i Bhutan – Lyonchhen Jigmi Y. Thinley, formulerte det slik:
Beyond providing the perfect motivation for survival, happiness causes us to live well, for living well is the wellspring of happiness. And wellbeing, we realize, is not about accumulating or consuming material wealth. It is about cultivating and enjoying good health and knowledge; peace, security and justice; equality and meaningful relationships. These are the essential conditions that promote freedom, and the ability and will to pursue happiness – that ultimate state of being which is the true measure of human civilization.
The three conditions of sustainability, wellbeing and happiness are interdependent. Without happiness, there can be no appreciation of the beauty and preciousness of life and our natural world. And, without wellbeing, happiness can never be. So, likewise, wellbeing, that may otherwise come at the cost of planetary wellbeing, can only be moderated by considerations of sustainability and happiness.
World Happiness Report har blitt utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling siden 2013. Det er i denne rapporten Finland alltid tar førsteplassen, mens Norge ligger og vaker litt under. I år tar vi sjetteplass. I Lykkeindeksen og Lykkerapporten rangeres land basert på hvor lykkelige befolkningen er. På en skala fra 0 til 10 har omtrent 1000 mennesker i hvert land blitt spurt om å vurdere sitt nåværende liv, der 0 er det verst mulige og 10 er det beste i livet. Dess nærmere landet skårer 10, dess lykkeligere er befolkningen.
Seks ulike forhold måles i undersøkelsen: Inntekt, forventet levealder, sosial omsorg, frihet, tillit og generøsitet.
Årets rapport tar høyde for Covid 19. Gjennomsnittlig fornøydhet i Norge har en liten nedgang i forhold til tidligere, men fremtidsoptimismen er høy. I år rangeres Norge som land nummer 6 (data 2018-2020). Den gjennomsnittlige fornøydheten er 7,4. I fjor var vi på femteplass med et gjennomsnitt på 7,5
Lykke er som mye annet en subjektiv følelse. Hva gjør deg lykkelig, hva gjør deg glad? Hva skal til for at du mister den følelsen. Sorgen og gleden de vandrer til hope, som Kingo skrev.
Synes du det er vanskelig å finne glede i hverdagen? På Gløde slår vi et slag for hverdagsgleden og sier som coachen Lykke Rix:
Livet er både glede og sorg, mørke og lys, sjokoladekake og leverpostei. Se med åpent sinn på de vanskelige tingene i livet ditt. Det vil gi deg en større tilfredshet enn å flykte fra dem. Si farvel til forestillingen om at det gode liv er uten sorg, tvil, lengsel, savn, sinne og kjedsomhet. Vi har hele følelsesspekteret.
Hverdagsglede er også å overgi seg til besvær og ubehag. Og gjennom det kan du nå fram til de fineste svar på spørsmålet om hva du egentlig lengter etter. Jeg tror ikke på at man bare skal dyrke gleden for å få mer hverdagsglede. Det kan gi helt skjeve forventninger og sammenligninger som er ute av proporsjoner. Det ligger en enorm lettelse i å overgi seg til livet slik det er, i stedet for livet som det burde være.
På vei ut fra jobb før helga tok vi en spørrerunde blant kolleger på Gløde for å spørre dem om lykke og glede. Når er du lykkelig – hva gjør deg glad? Hverdagsglede og latter var gjennomgående tone i denne spørrerunden, og her er svarene:
– At folk er i godt humør og at vi kan ha godt humør i lag.
– Gjengen jeg jobber med.
– Kjæresten min.
– Alt jeg har oppnådd i livet mitt.
– Mestring – det at andre mestrer.
– Å gjøre andre glad gir meg mye.
– Jeg blir glad av å ha noe å gjøre. Å vaske. Å kjøre bil.
– Sol!
– Smilende folk.
– Når folk er fornøyd.
– De gode øyeblikkene sammen med andre.
– Mestringsglede.
– Å få gjøre andre glad.
– God musikk! Å få lov til å være på korpsøving hver uke og oppleve at unger spiller god musikk sammen.
– Glede andre.
– Oppnå drømmer – nå mål jeg har jobbet hardt for.
– Når jeg kan gjøre noe for andre.
– At jeg er frisk og rask.
– En lykke at jeg har en jobb.
– Barnebarna er lykke.
– Når det er noe fint å lese.
– Når de rundt meg er glad.
Fortsatt god lykkedag!
Ordet «dugnad» har en positiv klang, og det er kanskje ikke rart at de som bestemmer ønsker å ta i bruk det som er positivt ladet for å få oss, befolkningen, med på laget. Vi må hjelpe til. Stå på for fellesskapet, slik at utfordringen løses, og vi får det bedre etterpå.
Så i fjor, på akkurat denne tid, ble hele den befolkningen invitert til dugnad. En pandemidugnad for fellesskapet. Hold ut!
Med hånden på hjertet. Trodde du da du våknet 12 mars i fjor at du 12 mars 12 måneder etterpå fortsatt skulle delta i Ernas dugnad?
Vi gratulerer oss sjølv med dagen som var, og tenker at vi får feire på eit vis. Corona har gjort at vi i eit år ikkje har kunne samla heile verksemda. Kanskje vi i løpet av våren får møtast, feira, flagga, ete kake, ei pølse.
Som femåringar flest synast også vi at det er gøy med bursdag.
Har du eit salig rot i datautstyret ditt? Gløde kan hjelpe med sikker sletting og miljømessig handtering av utrangerte datamaskiner.
Vi kan tilby pakkeløysing på henting av gamalt IT-utstyr enten for bedrift eller privat, vi driv med avfallshandtering og ikkje minst sikker sletting av alle typar
lagringsmedier.
12 mars 2020 ble vi beordret hjem. Skoler ble stengt. Ukas kor- og korpsaktivitet kunne vi se langt etter. Fotball kunne vi kun spille med våre aller nærmeste. Treningssentre var lukket og låst. Folk ble permitterte. Kjøkkenbordet ble manges arbeidsplass. Håret vokste.
Vi ble natten over fratatt vår mulighet til vanlig samhandling med andre mennesker. Alt for bekjempelse av Covid 19-epedemien som plutselig ble en del av vår hverdag.
Noen av oss trodde kanskje at dette skulle bli kortvarig. Noen uker, så var det tilbake til skolebenk, trening og jobb, slik som før.
Alt blir bra.
Men månedene gikk. Vi ferierte i Norge, vårt nærmeste ferieland. Høsten kom, men fremdeles var det restriksjoner. Vi ble oppfordret til hjemmekontor om vi kunne ha det. Andre var kanskje permitterte, slik de hadde vært i flere måneder. Fremdeles fikk NAV nye søknader om dagpenger. Munnbind ble en naturlig del av hverdagen om du skulle bevege deg blant andre mennesker.
Sosial distansering. Hvordan påvirker dette oss? Hva når felleskapet forsvinner?
En viktig kilde til motivasjon er behovet for tilhørighet, mente psykologen Abraham Maslow, og utviklet sin kjente behovspyramide: Først vann og mat, et sted å bo og nok søvn. Deretter trygghet, stabilitet, ro og orden. Så de sosiale behovene fellesskap, kjærlighet og vennskap. På neste nivå kommer aktelse, selvrespekt, selvtillit, anerkjennelse, status og verdighet, før vi til slutt på det øverste nivået har fått krefter nok til få dekket behovene for å virkeliggjøre målene våre.
The need to belong. Nødvendigheten av å høre til.
Tilhørighet, og behovet for å opprettholde stabile og nære relasjoner til andre mennesker, er altså grunnleggende behov for mennesker. Selvfølgelig vil det være forskjeller i hvilken grad tilhørighet søkes, men generelt er det funnet i alle mennesker og i alle kulturer.
Ifølge psykologene Baumeister og Leary har alle mennesker en gjennomgripende drivkraft for å danne og opprettholde minst et minimum av varige, positive og betydningsfulle mellommenneskelige forhold. Vi har et iboende ønske om å tilhøre og være en del av noe større enn oss selv. Dette har med evolusjonen å gjøre, sier de to psykologene. Dannelse og vedlikehold av sosiale bånd kan hjelpe oss å overleve. Et steinaldermenneske på egen hånd klarte seg ikke like godt alene som i en gruppe. Kun i gruppen kunne steinaldermennesket reprodusere seg, skaffe seg mat, dele mat, få hjelp, forsvare seg.
Mennesket av i dag har internalisert dette evolusjonære grunnlaget. Vi blir ledet mot grupper og relasjoner. Vi blir ledet mot kaffemaskinen og small-talken. Arbeidsdagen flyter kanskje lettere når du kan gå inn til kollegaen i naborommet og slå av en prat enn når du må kalle h*n opp via digitale flater og duppeditter.
Dersom folk ikke har noen sosiale bånd, kan de føle på vonde tanker, ensomhet og depresjon. Være ulykkelige. Sosial isolasjon er uforenelig med høye nivå av lykke, ifølge Baumeister og Leary. Når da Covid 19-tiltakene har ført til store inngrep i hverdagslivet vårt, har det også ført til en betydelig innsnevring av viktige sosiale kontakter.
Som arbeidstaker med hjemmekontor kan du på et vis greie deg. Kaffemaskinen på jobb lager ikke så god kaffe, du har kanskje din egen familie, og du får gjort unna arbeidsoppgavene dine. Du kan føle deg ensom til tider, ja, men det er ikke verdens undergang.
For en ungdom derimot, er det å opprettholde stabile og nære relasjoner spesielt viktig. Å være sammen med jevnaldrende er godt for sosialisering, nærhet, intimitet og fortrolighet. Å være en av flokken som tenåring, gir helsefordeler som voksen. I en langtidsstudie, der forskerne fulgte ungdommer fra de var 13 år til de hadde fylt 27, viste det seg at de som hadde nære og gode vennskap i ungdomsårene, hadde bedre helse da de ble 27. Det var i denne gruppen mindre angst og depressive symptom.
Foreløpig er det lite vi vet om langtidsvirkningene av koronapandemien og dens innvirkning på vår psykiske helse, men det forskes på. I en undersøkelse fra Opinion viser det seg at de yngre sliter mer enn de eldre, selv om annenhver nordmann tror at de eldre har det dårligere.
Det (er) selvsagt ikke er noe mål i seg selv å sette aldersgrupper opp mot hverandre under en pandemi. De som opplever tøffe tider, gjør det uavhengig av alder og fortjener all oppmerksomhet. Likefult svikter flest i forståelsen av de ynge under pandemien. Det gjelder fortsatt.
(Seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion)
The need to belong.
Tilhørighetsbehovet finnes hos oss alle, mer eller mindre.
alverbutikken.no er ein fellesbutikk med varar frå tre vekstbedrifter i Nordhordland:
Dette er bedrifter som alle tilbyr arbeid til personar som treng tilrettelagt arbeid.
Gløde tilbyr i tillegg arbeidstrening, avklaring og tiltak som skal hjelpa personar ut i ordinært arbeid.
Vekstbedrifter er ei samlenemning for bedrifter som er med i arbeidsgjevarorganisasjonen ASVL.
Verksemdene sitt hovudformål og samfunnsoppdrag er å gje gode tilbod til arbeidstakarane våre gjennom ulike tiltak.
Eit resultat av dette er at me produserer ei rekke ulike flotte produkt og tenester som vi ynskjer å gjere lettare tilgjengeleg for alle potensielle kundar.
Difor har me starta felles nettbutikk!
Me tenker også at me ved å gå saman kan få ein betre og meir spanande nettbutikk med ei rekke ulike varer og tenester.
Butikken er organisatorisk lagt inn under Gløde AS, men er eit reiskap for alle tre verksemdene, med ei styringsgruppe samansett av dei daglege leiarane i bedriftene.
Nettbutikken vil også vere ein viktig og god treningsarena for deltakarar i tiltak. Etter kvart kan det også vere aktuelt å ta inn varer frå andre lokale leverandørar.
Målet vårt er at butikken skal
Vera brukarvennleg
Vera lett tilgjengeleg og alltid open
Yta god service
Sikra rask ordrehandtering.
Vera trygg å handla i
Gje meiningsfull arbeidstrening.
Auke omsetninga av produkta våre
Me er opptatt av bærekraft og vil så langt som mogleg ta omsyn til dette i val av emballasje, transport og i produksjon av våre varer og tenester.
Me ynskjer dykk god handel i Alverbutikken!
Utviklingshemmede skoleelever hindres i å få yrkesfaglig spesialundervisning i bedrift i mange fylker.
Bransjeorganisasjonen for vekst- og attføringsbedriftene, ASVL, vil ha slutt på denne diskrimineringen og ønsker at «Østfoldmodellen for lærekandidatordningen» gjøres til en nasjonal modell.
Lærekandidatordningen ble innført med virkning fra februar 2001; dette for å kunne gjøre det mulig å starte i videregående opplæring med delkompetanse som mål. Det er ikke alle som har mulighet til å oppnå full studie- eller yrkeskompetanse, og videregående opplæring skal også ha et tilbud til denne gruppen.
Lærekandidatordningen er en parallell til lærlingeordningen. For lærekandidater gjelder en redusert læreplan, kandidaten får en grunnkompetanse, lærekandidaten skal gjennom en kompetanseprøve, og vil kunne oppnå et kompetansebevis.
Lærekandidatordningen er for elever som har behov for tilrettelagt undervisning, men hva er Østfoldmodellen?
Tidligere Østfold fylkeskommune, nå Viken, har siden innføringen av lærekandidatordningen i 2001 vært best i landet på å ta i bruk ordningen. Dette takket være framsynte politikere og et godt opplæringskontor, OK Vekst. Dette er opplæringskontor for vekstbedriftene i Viken og har 32 medlemsbedrifter, som til sammen tilbyr et bredt spekter av fagretninger. Det er satset på ordningen ut fra tankegangen – og helt i tråd med føringer i opplæringsloven – at ingen skal diskrimineres på grunn av tilretteleggingsbehov eller diagnose. Ok Vekst koordinerer fagopplæringen og fungerer som bindeledd mellom lærekandidatene, vekstbedriftene og fylkeskommunen. For å kunne starte som lærekandidat, gjennomfører aktuelle kandidater en periode med yrkesfaglig fordypning (YFF) i de ulike bedriftene. I denne perioden kartlegges motivasjon, behov for tilrettelegging og interesse for lærefaget. Noen av bedriftene tilbyr også karriereveiledning. Når bedrift og lærekandidat har skrevet kontrakt, har opplæringskontoret i oppgave å sikre at opplæringen blir gitt i samsvar med vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5, og læreplan i faget.
Etter Opplæringsloven kap. 5 har lærekandidater rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak. Dette understøttes også av lov om likestilling og forbud mot diskriminering, § 21:
Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
§ 21, Lov om likestilling og forbud mot diskriminering
Det unike i Østfold er at de har tatt dette på alvor. Mer på alvor en svært mange fylkeskommuner. I en evaluering av lærekandidatordningen fra 2018 (NIFU) viser det seg at i 9 av landets daværende 19 fylkeskommuner var det ingen lærekandidater med spesialundervisning. I Østfold derimot, hadde 36% av lærekandidatene, dvs. 122 av 340, spesialundervisning. Det er ingen grunn til å tro at det i Østfold har en overrepresentasjon av personer med behov for slik undervisning og tilrettelegging.
I evalueringsrapporten sees dette som en tydelig illustrasjon på at spesialundervisning for lærekandidater praktiseres ulikt. Det viser seg at fylkene i stedet bruker/har brukt det som i Vestland fylkeskommune i dag ligger i samlepotten «Gjennomføringsmidlar» ( et tilskudd for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater med særskilte behov) som en erstatning. Dette er ikke å anse som spesialundervisningsmidler.
Det er slått fast at praktiseringen av lærekandidatordningen varierer hvor du bor hen i landet. Mange med svake skolefaglige forutsetninger tilbys ulike løsninger og muligheter i ulike fylker, men er du så heldig at du har bodd i Østfold, har du hatt sjansen til å oppnå en grunnutdannelse i et yrke. Dette fordi skolens spesialundervisningsmidler brukes til opplæring i bedrift. Enn så lenge har ikke dette vært en mulighet i Vestland. Både tidligere Hordaland og Sogn- og Fjordane har opplæringskontor for tilrettelagt opplæring, og mange har gjennom denne ordningen oppnådd både grunnkompetanse og fullt fagbrev. Finansieringsordningen er derimot ikke basert på spesialundervisning. Dermed får ikke alle et likeverdig tilbud.
Alle har like rettigheter. Alle skal ha mulighet til å få utnytte sine evner og talenter, og nå så langt det er mulig for den enkelte. Et kompetansebevis er en slik mulighet.
ASVL mener at Østfoldmodellen bør gjelde for hele landet. La oss håpe dette blir en realitet.
Sondres vei fra lærekandidat til sjåfør, ansatt ved Via3. En informasjonsfilm laget av EmpoTv og bransjeorganisasjonen ASVL.
«De har sett meg, hørt meg og gitt meg opplæringen jeg har bruk for», sier Kenn Holsen, produksjonsarbeider ved NEFA på Frekhaug. I februar ble han ansatt i bedriften etter en praksisperiode gjennom Gløde og NAV. Han viser oss hva han arbeider med, og hvilke prosjekter han har vært med på gjennom det drøye året i bedriften. Det er Kiwi på Holme, det er Lindås Barnehage, det er Knudsenkvartalet, det er Vestlunden. Nå produseres det for østlendingene.
de har sett meg,
hørt meg
og gitt meg opplæringen jeg har bruk for
NEFA – Norske Elementfabrikker AS – produserer veggelementer i tre ved hjelp av en moderne og høyteknologisk produksjonslinje. Utgangspunktet for alle elementer er en 3D-modellering. Maskinene blir matet digitalt; menneskene flytter på materiell. For å si det enkelt. Fabrikken har blant annet BIM-ingeniør, tømrere og ufaglærte i staben. Nå er de nettopp blitt godkjent lærebedrift for tømrerfaget og produksjonsteknikk, og tar sikte på lærlinger i begge fagene. Tanken er fire lærlinger når bedriften kommer opp i to skift.
Det går stort sett i alle typer hus hos NEFA, og ikke bare for de lokale kundene. Nå holder de på med veggene til Sentergården i Lørenskog. Veggene vi ser i produksjonslokalet skal altså en tur over fjellet og bli til 93 leiligheter med næringsbygg i underetasjen.
NEFA hadde ikke hatt åpent mange dagene før Olaug fra Gløde meldte sin ankomst. Olaug arbeider som jobbveileder og salgsmedarbeider i Gløde, og en sentral del av jobben består i å kontakte arbeidsgivere, samt ikke minst å opprettholde kontakten. At hun har god kontakt med denne bedriften vises. Når hun nå ankommer NEFA, blir hun tatt imot med et stort smil. «Jeg hørte det var deg», sier daglig leder Robert Stavenes. Han sikter til de klakkende hælene.
Kenn startet i AFT-tiltaket ved Gløde i september 2018. AFT – eller Arbeidsforberedende Trening – er et NAV-tiltak som har som formål å forberede deltakere for arbeid eller utdanning. Deltakere i tiltaket skal få prøvd ut arbeidsevnen sin, og gjennom tett oppfølging av egen jobbveileder få styrket mulighetene sine til å komme ut i ordinært arbeid. Tiltaket er et sammensatt tilbud med et tilrettelagt innhold som tilpasses deltaker best mulig. Kartlegging, veiledning, opplæring og arbeidspraksis i ordinære virksomheter står sentralt i tiltaket. Gløde er en av mange vekstbedrifter / arbeid og inkluderingsbedrifter som drifter dette tilbudet for NAV. Vi har til enhver tid 42 personer inne i tiltaket, hver person med hvert sitt unike tilbud, ut fra det AFT har å by på.
Etter intern avklaring i Gløde, der Kenn blant annet hadde praksis i treavdelingen og fikk oppfølging i forbindelse med teorien til førerkortet, startet han opp hos bedriften NEFA i juni 2019, først i en prasksisperiode. Fra 1 februar 2020 er han i lønnet arbeid ved bedriften.
I forbindelse med utplassering av Kenn har det vært et godt samarbeid, forteller daglig leder Stavenes, og Olaug har fulgt opp bedriften selv etter at Kenn ble ansatt. Prosessen med å ansette Kenn var en naturlig del av praksisforløpet. Det er snakk om en hyggelig og pliktoppfyllende ung mann. «Det er klart at vi da må ta vare på han», sier Kim Reknes, som er den som har hatt en stor del av ansvaret for Kenn gjennom praksisperioden i bedriften.
det er klart at vi da må ta vare på han
NEFA har tatt vare på Kenn; Kenn har tatt vare på sjansen sin. Gjennom en spennende reise har bedriften sett utviklingen hans. «De har vært tålmodige med meg», sier Kenn. Han er ikke den som vil framheve seg selv, men smiler når de sier at han er flink.
Er du enig i det, Kenn? spør vi.
Sånn litt, sier Kenn.
Kenn er alltid presis og har ingen fraværsdager. Han bor på Austrheim, og i den tiden han ennå ikke hadde tatt førerkort, stod han grytidlig opp for å ta de tre bussene som må til for å komme seg fra Austrheim til Mjåtveit. I løpet av praksisperioden fikk han tatt førerkort, og han har nå bil.
I gangen henger sertifiseringer i Lean. Kenn har oppnådd første sertifisering – gult belte. I tiden i Nefa har han også bestått teori og praksis i truckkjøring, og gjennomfører nå praksisbiten for kran. Teorien har han bestått med glans.
Hva blir det neste? Det vet ikke Kenn helt. Akkurat nå er han her.
En mesanin i treverk myker opp den ellers ståltunge gjenbrukshallen på Mjåtveit. Her på mesaninen vil du kunne se ulike produkt som er laget av, og som kan bli laget av, gjenbruksmateriale. Gjenbrukshallen er et lager, et utsalgssted og et verksted. Gløde Gjenbruk er Glødes nye forretningsområde – med en enkel forretningsidé: salg av gjenbruksmaterial, og produkt laget av gjenbruksmateriale.
Til tonene av John Williams sin olympiske fanfare, ble snora klippet av ordfører Sara Hamre Sekkingstad fredag 23. oktober. Ei snor, for anledningen et oppklippet laken egentlig tiltenkt ei ny fillerye. I Gløde har vi nemlig drevet gjenbruk lenge. Mang ei fillerye er produsert på avdeling Frukt og Produksjon i Havnevegen.
Men i dag er det Gløde Gjenbruk på Mjåtveit det gjelder. Kinderegget, der vi sparer miljøet for avfall og mer utslipp, tilbyr gode materialer til fornuftige priser, og der vi tilbyr en treningsarena for personer som har behov for en tilrettelagt arbeidstrening.
Hallen på Mjåtveit gir Gløde mulighet for mottak og produksjon av brukt byggemateriale, salg til privatpersoner for ombruk, og produksjon av diverse artikler av gjenbruksmateriale. I tillegg kan Gløde etter hvert utføre oppdrag med rivning, sanering og transport med tanke på gjenvinning.
Gløde skal være aktøren som hjelper byggenæringen med å resirkulere avfall fra bygg, og vi har i dag avtale med entreprenører som gir oss gjenbruksmaterial som ellers ville blitt kastet. Mye av det som i dag blir kastet kan benyttes om igjen, f.eks. til å lage benker, boder, blomsterkasser etc., eller selges slik det er som løsvirke.
Gløde handler om inkludering og om å motvirke utenforskap. Glødes formål er arbeidsinkludering, kompetanseformidling og virksomhet i forbindelse med dette. Gjennom arbeid og tjenester har Gløde som målsetting å styrke den enkeltes mulighet til selv å nå sine mål. Målgruppen er personer som kan ha behov for avklaring, arbeidstrening, opplæring og hjelp til å komme ut i ordinært arbeid, eller personer som trenger varig tilrettelagt arbeid. Gjenbrukshallen er en av Glødes mange arenaer – eller verktøy – for deltakere i de ulike tiltakene.
Prosjektleder Ronny var i starten skeptisk til konseptet. Han så ikke helt at byggenæringen ville bli med på dette. Skulle vi gå i konkurranse med dem med deres eget materiale? Etter et par ringerunder snudde det. Mange positive tilbakemeldinger gjorde ham stolt av å jobbe i Gløde. Mens byggingen av hallen har stått på, har det vært en suveren treningsarena. Det har også foregått produksjon av ulike gjenbruksprodukter, og avdelingen har også tatt noen oppdrag hos kunder. I forbindelse med dette arbeidet, har Ronny dratt gjenbruksidéen lengre, og hyret inn pensjonisten Asbjørn Sæle. Gjenbruk av kompetanse, kaller han det.
Men det er nå arbeidet starter. Det er nå vi trenger materiale. Det er nå vi trenger arbeidsoppgaver, både de små og store tingene. Vi kan lage små boder. Kanskje hytter etter hvert. Kanskje garasjer i samarbeid med næringslivet. Vi skal ikke gå det lokale næringslivet i næringen, men gjennom vår virksomhet skal våre deltakere få hjelp og oppfølging til selv å nå sine mål.
Gløde Gjenbruk blir en ny arena som kan brukes for mestring og for å finne ressursene hos den enkelte. Ressurser det lokale næringslivet kan benytte seg av. For målet for mange av våre tiltaksdeltakere er et helt vanlig lønnsarbeid. Gjennom tiltak i Gløde får de med seg ulik kompetanse de kan dra nytte av hos en hvilken som helst arbeidsgiver.
Over flere år har Gløde hatt prosjektansvar for «Moldovaprosjektet» hvor målet har vært å etablere arbeidstilbud til personer som trenger tilrettelagt arbeid i Moldova. Den første bedriften er nå etablert, etter år med arbeid for å få dette vel i havn. I dag har Glødes administrasjonsleder Thomas Knudsen, leder for Moldovaprosjektet, fulgt åpningssermonien fra Balti digitalt. Her er hans tale til Credem Eco med Tatiana Puga i spissen:
Gratulerer med dagen, Credem Eco med Tatiana Puga i spissen.
Gratulerer med dagen, Balti Kommune.
Gratulerer med dagen, Balti-regionen.
Gratulerer med dagen Moldova!!
Vi er svært glade for å være en del av denne dagen og å feire den sammen med dere.
I dag har man nådd en viktig milepæl i arbeidet for et mer inkluderende samfunn i denne regionen. Et steg i retningen av «Et samfunn for alle». Det at personer med ulike grader av yrkeshemminger får mulighet til å bidra med sin restarbeidsevne er et viktig steg i retning av et mer inkluderende samfunn. Og her har en gått grundig til verks og tilbyr gode fasiliteter, reelt og meningsfullt arbeid med sikte på profesjonell drift, men også tilpasset den enkeltes arbeidsevne.
En slik arbeidsplass er viktig for så mange mennesker.
Først og fremst for det enkelte individ som får mulighet å bidra med sin arbeidsevne, får utvikle seg og styrket sin økonomi og sin mulighet til å bli mer selvstendig.
For det andre er det viktig for familiene til den som får jobb. Det tar vekk bekymringer og økonomiske byrder for pårørende og de nærmeste, og gir også dem større frihet til selv å gå ut i arbeid. Det gir dem noe å vise fram og være stolt av.
Det bidrar til verdiskapning i samfunnet, skatteinntekter arbeidsplasser og utvikling i lokalsamfunnet.
På sikt håper vi, at det blir slik som det er i Norge, at det finnes slike bedrifter i alle kommuner for alle som trenger en tilrettelagt arbeidsplass.
Vi er imponert over det arbeid som er lagt ned både fra kommunen og fra organisasjonen «Business Women’s Association», som har startet og drevet fram den nye bedriften Credem Eco.
Det har ikke vært en lett vei og det har tatt lenger tid enn vi trodde, men de har hatt målet i sikte hele veien og jobbet steg for steg mot det målet. Det har vært store utfordringer med bygninger, med hvilken type arbeid man skal tilby, med finansiering og Korona-pandemien.
Nå er dere her, og dette er bare starten på et eventyr. Vi tror dette kommer til å bli en rollemodell for regionen og hele Moldova.
Jeg har selv vært i Balti og besøkt både kommunerepresentanter, og i Credem Eco. Jeg er imponert over bygninger og de planer som har vært vist fram. Vi tror at dere har et stort potensial for å lykkes med arbeidet.
Vårt råd til dere er:
Skap gode arbeidsplasser for målgruppen! Bygg opp under mestring! Fokuser på det de kan og ikke på det de ikke kan!!
Send utfordringen videre til andre kommuner og andre organisasjoner! Har dere fått det til, så kan andre få det til.
Sørg for at det blir positiv oppmerksomhet om bedriften, og hold de sentrale myndigheter informert. Utfordre myndighetene til å gi rammevilkår som gjør at flere kan lykkes med det samme som dere.
Vårt prosjekt som i sin helhet er finansiert av det Norske Utenriksdepartementet, går mot slutten. Vi skal levere sluttrapport ved årsskiftet. Vi har da holdt på med prosjektet i flere år og har møtt mange engasjerte mennesker som virkelig ønsker å få til tilrettelagt arbeid for de som ikke kan klare ordinært arbeid. Vi startet opp med en konferanse om temaet finansiert av Norsk UD, og fikk deretter støtte til et prosjekt som nå går mot slutten. Vi har hatt delegasjoner i Norge, også Tatiana og hennes medarbeider Elena var på besøk i 2019 og reiste hjem med mye inspirasjon. Vi har vært mange ganger i Moldova og besøkt ulike regioner og hatt møter, konferanser og workshops. Vi er blitt glad i landet, i kulturen og i folket. Vi ser at behovet for denne type virksomheter er enormt og vi skulle ønske at vi hadde fått til flere slike arbeidsplasser, men det har vært vanskelig. Moldova er et land med store utfordringer både politisk og økonomisk.
Vi er blitt godt møtt og har fått stor forståelse for viktigheten av et slikt arbeid, men dessverre har ikke sentrale myndigheter kunnet bidra mer til bedre rammebetingelser for de involverte kommunene, og derfor har gode intensjoner og ønsker foreløpig ikke blitt satt ut i livet. Slik gikk det heldigvis ikke i Balti! De har klart, til tross for vanskelige rammebetingelser, å få til det de viser fram i dag, og det er vi veldig glade for. Vi er sikre på at mange kommuner og organisasjoner kommer til å følge deres fotspor.
Til slutt så vil jeg på vegne av oss alle i Gløde og Norge ønske dere til lykke med dagen og ønske om suksess for bedriften.
Jeg skal hilse fra alle som har vært involvert i prosjektet i Gløde og hele bedriften. Det kommer en blomsterhilsen innen kort tid.
Tusen takk for oppmerksomheten.
Mvh
Thomas Knudsen
Prosjektleder
In English:
Congratulations on the day, Credem Eco with Tatiana Puga in the lead.
Congratulations on the day, Balti Municipality
Congratulations on the day, the Balti region
Congratulations on the day Moldova !!
We are very happy to be a part of this day to celebrate it with you.
Today, an important milestone has been reached in the work for a more inclusive society in this region. A step in the direction of «A society for all». The fact that people with different degrees of occupational disabilities are given the opportunity to contribute with their residual work ability is an important step towards a more inclusive society. And here one has worked thoroughly and offers good facilities, real and meaningful work with a view to professional operation, but also adapted to the individual’s ability to work.
Such a workplace is important to so many people.
First and foremost, the individual who is given the opportunity to contribute with his or her ability to work, is allowed to develop and strengthen his or her finances and his or her opportunity to become more independent.
Secondly, it is important for the families of the person who gets a job. It removes worries and financial burdens for relatives and loved ones and also gives them greater freedom to go to work themselves. It gives them something to show off and be proud of.
It contributes to value creation in society, tax revenue jobs and development in the local community.
In the long run, we hope that it will be as it is in Norway, that there are such companies in all municipalities for everyone who needs an adapted workplace.
We are impressed with the work that has been done both from the municipality and from the organization «Business Women’s Association» which has started and run the new company Credem Eco.
It has not been an easy road and it has taken longer than one thought, but they have had the goal in mind all the way and worked step by step towards that goal. There have been major challenges with buildings, with the type of work to be offered, with funding and the Korona pandemic.
Now you are here and this is just the beginning of an adventure. We believe this will be a role model for the region and the whole of Moldova.
I myself have been to Balti and visited both municipal representatives and Credem Eco. I am impressed with the buildings and the plans that have been presented. We believe that you have a great potential to succeed in your work.
Our advice to you is:
Create good jobs for the target group! Build up during mastery! Focus on what they can and not on what they can not !!
Forward the challenge to other municipalities and other organizations! If you have made it happen, then others can make it happen.
Make sure that there is positive attention about the company and keep the central authorities informed and challenge them to provide framework conditions that allow more people to be happy with the same as you.
Our project, which is fully funded by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, is coming to an end. We will submit a final report at the turn of the year and we have been working on the project for several years and have met many committed people who really want to get adapted work for those who can not manage ordinary work. We started with a conference on the topic funded by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, then received support for a project that is now coming to an end. We have had delegations in Norway, also Tatiana and her staff Elena were also visiting in 2019 and went home with a lot of inspiration. We have been to Moldova many times and visited different regions and had meetings, conferences and workshops. We have become fond of the country, the culture and the people. We see that the need for this type of business is enormous and we wish we had more such jobs, but it has been difficult. Moldova is a country with great challenges both politically and economically.
We have been well received and have gained a great understanding of the importance of such work, but unfortunately central authorities have not been able to contribute more to better framework conditions for the municipalities involved and therefore good intentions and wishes have not yet been implemented. Fortunately, this was not the case in Balti! Despite difficult framework conditions, they have managed to achieve what they are showing today and we are very happy about that. We are sure that many municipalities and organizations will follow in their footsteps.
Finally, on behalf of all of us in Gløde and Norway, I would like to wish you good luck with the day and wish you success for your company.
I will greet from everyone who has been involved in the project in Gløde and the whole company. A flower greeting will arrive shortly.
Thank you for the attention.
Regards
Thomas Knudsen
Project Manager
Vi kan enes om at denne situasjonen vi nå står i som samfunn er rar, litt skummel og uforutsigbar. Plutselig stengte samfunnet ned og vi sitter hjemme alle mann, sammen om å beskytte de som trenger det mest. Dugnadsånden vokser frem, tross noen skjær i sjøen som enkelte som går i kø opp byfjellene eller som ikke tenker det er så farlig dette viruset.
I en slik tid må vi være kreativ, også vi her i Gløde. Plutselig sitter vi på jobb sammen med barna våre som før klokken ni om morgenen har kastet en dorull i toalettet, tegnet på veggen og danset på bordet. Samt enkelte som må på jobb for å holde hjulene i gang. Alle har forskjellige utgangspunkt og gjør det beste ut av hverdagen.
Lokalene våre er tomme, uten liv og røre som det vanligvis er. Heldigvis er det mange av oss som får snakke med våre flotte deltagere via kreative digitale kanaler. Da holder vi håpet oppe om at alt blir bra igjen, og lokalene vil fylles av mennesker som søker sin vei videre inn i arbeidslivet, eller som yter sin viktige jobb hos oss hver dag.
I en slik situasjon der de fleste av døgnets timer brukes hjemme kan man også møte seg selv litt i døren. Utfordringer man strever med til daglig kan bli forsterket og man kjenner kanskje enda mer på ensomhet dersom man er mye alene. Bekymringer som at man ikke har jobb kan kverne og gå i løpet av dagen.
Da er det som vi snakker om i et av våre kurs i AFT: lurt å hoppe av grubletoget.
Som Pia Callesen (psykolog) sier; lær deg å tenke mindre. Høres kanskje litt rart ut? Men det er noe i det, tankekjør kan utspille seg noe sånn som dette;
Hvor skal vi skaffe penger til ny vaskemaskin? Og hva med den ferien? Har vi overhodet råd til den? Er jeg i riktig jobb, eller skulle jeg valgt annerledes? Bør jeg egentlig gå ut på kjøkkenet og spise den sjokoladen som ligger i skuffen. Og kjæresten min? Elsker jeg ham virkelig? Og mens jeg ligger her og tenker, hvorfor så Linda på jobben så rart på meg i går? Og hvorfor i all verden får jeg ikke sove? Hvordan skal det gå i morgen? Og skulle jeg kanskje ikke spist den sjokoladen i skuffen allikevel?
Kanskje kjenner vi oss alle litt igjen? Callesen mener vi bør hoppe av det berømmelige tanketoget:
Med så mye mer tid til å gruble, kan det være lurt å ta kontroll over «grubletanker» og la dem passere. Gjerne avlede seg selv og gjøre noe aktivt som du liker, enten det er å trene, gå seg en tur, se en film, spille spill, ringe en venn eller plante grønnsaker for eksempel?
Uansett hva, er det godt å ha fokuset på at alt bli bra. Det tar den tiden det tar, og i mellomtiden får vi fokusere på å holde sammen ved å holde avstand.
-Ta vare på hverandre-
Tekst: Erle Sellevåg
En del av dagens unge avslutter skolegangen sin i et tidlig løp. Årsakene kan være mange, og i en svensk undersøkelse fremmes ti av de mest vanlige årsakene;
Med andre ord: det er flere årsaker og individuelle forskjeller. Det blir gjort mye godt arbeid i skolen hva gjelder tidlig innsats og forebygging av frafall, og enda mer må nok til. Men når det først er et faktum at ungdommen har sluttet sin ferd i skolesystemet og trenger ekstra bistand for veien videre, vil vi være en pådriver for å hjelpe den enkelte.
Hos oss i Arbeidsforberedende trening møter vi mange ungdommer som har avsluttet skolegang. For mange kan det å oppdage lysten til å lære være viktig for å f.eks. kunne fullføre videregående eller ta et fagbrev på sikt. Flere er allerede i gang med utdanning mens andre planlegger å starte til høsten.
«Kunnskap er nøkkelen til fremtiden, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet som helhet.» (Meld.St.21)
Vi er opptatt av å legge til rette for at hver enkelt skal kunne kjenne på mestring i eget tempo, og kanskje til og med på en glød og glede for læring.
Vi vil at hver enkelt skal utvikle selvtillit og tro på seg selv. Det utvikles en plan for – og i samarbeid med – hver enkelt person, slik at den individuelle utvikling danner grunnlag for personens følelse av seg selv. Det legges ikke opp til måling mot andre, fokuset er hva den enkelte mestrer i egen fremdrift.
«For at barn og unge skal ha lyst til å lære, være motiverte og oppleve mestring må alle som har en rolle i utdanningssystemet være preget av lærelyst (Meld. St. 21).»
Motivasjon og lærelyst er avhengig av hvordan elevene svarer på tre spørsmål, ifølge professor Edvin Bru.:
For at elever skal tenke at de klarer å gjennomføre læringsoppgavene er det avgjørende med et støttende læringsmiljø preget av:
Altså, vi må tilrettelegge for at den enkelte kan mestre på sin måte. Vi her i Gløde skal forbygge at det skapes spesialpedagogiske behov når det er unødvendig, mens vi skal støtte der det er nødvendig grunnet særskilte behov.
Dette betinger at vi hele tiden har et kritisk blikk på vårt eget læringsmiljø, slik at det til enhver tid fremmer positiv mestringsopplevelser. Ja, det vil også være motstand og tunge tider, men vi står støtt i troen på at dette får deltager til.
Kanskje det fører til at den personen som sa helt tydelig; aldri mer skole!! ser på muligheten til å lære seg noe nytt som meningsfullt og til og med gøy?
Og kanskje noen som vil prøve et nytt yrke går inn i det med en bedre forståelse av hvordan han eller hun best mulig kan lykkes, fordi de vet hvordan de tar til seg ny informasjon på best mulig måte?
Lærelyst er viktig – og det kommer ikke alltid av seg selv, når man har mistet det på sin vei. Men en ting er vi sikker på: lærelyst fremmer motivasjon, nysgjerrighet og muligheter som kan bidra til at enda flere kommer seg videre på sin ferd ut i arbeid og/eller utdanning.
Tekst: Erle Sellevåg, veileder og pedagog i Gløde AFT
Illustrasjon: Image by Mediamodifier from Pixabay
H.M. kong Harald
Godt nyttår og takk for det gamle.
Denne romjulen har preget mange av oss og satt et viktig fokus på psykisk helse. I sin nyttårstale hadde kong Harald fokus på hvor viktig det er med vennlighet og respekt for hverandre. Uansett hvilken situasjon man står i og hva som preger en som menneske så er det godt å bli sett, hørt og akseptert for den man er.
I overgangen til nytt år er det alltid uendelige nyttårsforsett som florerer – mange vel og bra. For noen skal det trenes mer, spises sunnere, tilbringes mer tid med familie eller venner, fokusere mer på klimatiltak, og så videre.
Det er rart med slike overganger, det fyller oss med håp og motivasjon. Vi tenker ofte over hva det nye året skal bringe og hvilke nyttårsforsetter som gjør seg gjeldende i år.
På en måte er det en anledning til å ha en samtale med seg selv, se innover og reflektere rundt ens egen situasjon.
I Gløde har vi mange mål og delmål, mye vi skal oppnå i 2020 og et viktig arbeid med å bistå enda flere ut i arbeid eller i fortsettelsen i sitt daglige virke her hos oss. Men vi vi vil også fokusere på oppfordringen fra Kong Harald;
Å møte alle mennesker vi treffer på vår vei med et varmt smil og et hyggelig hei inn i 2020. Vi skal helt enkelt møte hverandre med vennlighet, som han sier i sin nyttårstale. Og som det også påpekes;
«Det er vi som gjennom vår adferd formidler hva som er greit. Derfor må vi oppføre oss ordentlig mot hverandre. Vi må snakke om og til hverandre på en måte som vi ønsker at barna våre skal ta med seg videre gjennom livet.»
Med et slikt felles fokus kan vi inspirere hverandre til å opptre med varme og vennlighet. Når vi møter våre medmennesker på en slik måte at det føles godt å være i relasjon, vil det kunne skape ringvirkninger. Personer som gjerne har noen utfordringer i livet som har ført han eller hun på utsiden av for eksempel arbeidslivet, – kan få troen, håpet og motivasjonen til å skape endring og se fremover. Kanskje som en aktiv deltager i et kollegafellesskap, eller til å ta fatt på nye studier eller kompetansehevende tiltak, for eksempel.
Så enkelt – men så uendelig viktig.
Vi gleder oss til å ta fatt på 2020 og til å møte enda flere mennesker på vår vei med en glødende holdning til et fellesskap preget av god dialog, trygghet og troen på at; alle kan.
Tekst: Erle Sellevåg
Illustrasjon: Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay
Denne tiden er fylt opp med sanselige inntrykk fra ende til annen. Lyder og lukter som er oss kjente og nære, lys som skinner og gir oss en stemningsfull start på en mørk morgen. Tradisjoner preger tiden, alt i fra juleavslutninger, luciafeiring og tenning av adventslys hver søndag.
Nå nærmer julen seg og ventetiden er snart over. I vårt forbrukersamfunn er det mange som har lange ønskelister klar – særlig våre små håpefulle som vil ha både stort og smått som vi voksne i mange tilfeller anskaffer med den største selvfølgelighet.
Men ikke alle har anledning til å gi slikt med den største selvfølgelighet. Ikke alle ser frem til dager med fri da de vanligvis ikke deltar i arbeid eller aktiviteter på dagtid.
Ikke alle gleder seg til jul.
For noen er dette en høytid preget av skuffelse og utenforskap. For noen er dette en måned hvor det økonomiske presset er større enn ellers i året.
Vi i Gløde ønsker oss noe til jul – et ønske som følger oss hele året egentlig, men passende å pakke inn som en julegave i desember og ta det med oss inn i 2020 som motivasjon for arbeidet vi utfører videre.
Vi ønsker oss;
Ganske abstrake ønsker, men hvis vi bryter det ned bit for bit handler det om en enkel holdning i bunn; medmenneskelighet og troen på at alle kan.
Så kanskje du som leser kan ta med deg noe av dette inn under ditt juletre?
Kanskje vi alle i denne hektiske førjulstiden kan løfte blikket og gi hverandre et smil?
Vi skal for vår del fortsette å jobbe etter den tro at alle kan arbeide, alle kan utvikle seg og alle kan gjøre en forskjell. Vi vil fortsette å stå på for at flere skal få en sjanse til å føle på mestring og utvikling i eget liv og finne veien ut av utenforskap. Vi skal fortsette det gode samarbeidet med næringslivet og jobbe for å få enda flere med på laget i 2020.
Sammen kan vi omsette troen på at alle kan til en holdning som skaper et mer inkluderende samfunn.
Ha en fortsatt fin førjulstid – og ta vare på deg og dine – og andre rundt som kunne trenge litt førjulsglede.
Skrevet av Erle Sellevåg, pedagog og veileder i Gløde, avdeling for Arbeidsforberedende trening (AFT)
Bildet er tatt av congerdesign fra Pixabay
I våre sosiale medier bruker vi #alle kan. Dette er ikke uten grunn, for det er nemlig en grunnverdi hos oss i arbeidsforberedende trening.
Ingen kan alt men alle kan noe. Hva dette «noe» er, skal vi finne ut sammen. Hos oss i arbeidsforberedende trening er målet å styrke mulighetene til å skaffe arbeid.
Har du et behov for tett oppfølging og støtte på vei mot arbeid kan du søkes inn i arbeidsforberedende trening (AFT). Du får din egen veileder som vil være din samarbeidspartner på vei ut i arbeidslivet. Sammen skal vi avklare og kartlegge yrkesmål og ressurser, og du vil få veiledning når det gjelder videre karriereutvikling og jobbsøkerprosess.
I teamet her hos oss har vi variert bakgrunn og kompetanse, som for eksempel lærer, pedagog, sykepleier, ansatte med lang erfaring og med spisskompetanse innen salg og ledelse.
Vi tilbyr blant annet kurs i livsmestring og arbeidslivets spilleregler, i små grupper. Et annet tilbud er lunsjgruppe med fokus på relasjoner, dialog og fellesskap via for eksempel borddekking og et godt måltid sammen.
Det aller viktigste er det individuelle tilbudet hver enkelt får. For ingen vei er lik, og sammen skal vi finne riktig vei mot målet, enten det er via kurs, utdanning, deltagelse i praksis i våre interne arenaer eller rett ut i ordinær bedrift.
Vi heier på små seire og steg på veien. Vi vet at mange måler og sammenligner seg opp mot et ideal i for eksempel sosiale medier som ofte kan være uoppnåelig. I Gløde ønsker vi å hjelpe til med å finne det unike i hvert enkelt menneske der det ligger masse verdifull uformell kompetanse, så vel som det man har på CVen av utdanning og arbeidserfaring.
Det er ikke alltid like enkelt å se hva man selv er god på når man ikke helt har troen på seg selv. Men plutselig så oppdager vi dette «noe» som blir til en glød;
«noen er gode formidlere, kan prate med hvem som helst»
«noen er skikkelig god på struktur og orden i hverdagen, gull verdt for en arbeidsgiver»
«noen er kreative sjeler som kan tegne og skrive som om de ikke har gjort annet»
«noen er gode lyttere og lojal som de få»
Styrker og muligheter som kan anvendes som kompetanse når de blir benyttet i riktig form. Sammen kan vi få enda flere ut i arbeid om vi tråkker opp veien i samarbeid; deltager, veileder, NAV, andre hjelpeinstanser samt næringsliv.
#allekan
Tekst: Erle Sellevåg
Image by Clker-Free-Vector-Images from Pixabay
Ingen er bare det du ser.
Lag på lag, erfaring på erfaring, lidelse, sorg og gleder. Livet er fylt til randen med opplevelser som er med å forme et menneske.
«Førsteinntrykket» får vi ofte høre er avgjørende i møte med mennesker, særlig i et jobbintervju for eksempel. Men et førsteinntrykk er en svart/hvitt fremstilling av et menneske og ikke særlig reell når mnn skal bli kjent med et menneske – når man skal forstå et menneske.
Hvem er du bak det tillærte faste håndtrykket? Hvem er du bak det fine smilet du setter på i møtet med andre?
Vi møter mange mennesker som av ulike årsaker står utenfor ordinært arbeidsliv. Noen trenger en avklaring for å finne veien videre, andre trenger oppfølging og hjelp inn i ordinært arbeid, mens andre trenger tett og utvidet støtte og veiledning for å tre inn i ordinært arbeid der det er mulig. Noen har også sin faste arbeidsplass her hos oss da de ikke kan delta i ordinært arbeidsliv, men gjør en fantastisk innsats her.
Felles for alle mennesker som kommer i kontakt med oss er at de skal bli sett og hørt. Bak de to ordene ligger det mange tanker og mye arbeid med relasjonskompetanse. Teoretisk forankret, men viktigst av alt; ekte.
Vi undervurderer aldri hva et varmt smil og et «god morgen» kan bety for en person. Og jammen får vi så uendelig mye tilbake som gir drivkraft videre i vårt arbeid.
Menneskets mest grunnleggende psykiske behov er å bli sett. Psykolog Trond Haukedal skriver:
«Å bli sett» er at noen viser oss positiv oppmerksomhet. De smiler til oss, og de viser med ord og kroppsspråk at de liker oss og tror på oss og at de har interesse av, og fokus på, våre positive egenskaper og kvaliteter. Det er som om de, uten ord, formidler at de er med på laget vårt og vil heie på oss uansett hva som skjer. Dette er menneskets aller mest grunnleggende følelsesmessige behov.
Resiliens defineres som en motstandskraft mot miljøskapte risikoopplevelser, det å komme seg etter stressfylte og voldsomme problemer, eller vise et relativt godt utfall på tross av risikoerfaringer (Rutter, 2012). Resiliensforskning viser at de barna som klarer seg bra i livet, til tross for risikofaktorer ved foreldrenes omsorgsevne, ofte gjør det fordi de har blitt sett av en voksen i nærmiljøet (jegser.no).
Å bli sett – å bli hørt – å bli anerkjent.
Det tar tid å se et helt menneske. Men vi får gjort mye ved å være nysgjerrig, åpen og tålmodig. Ved å gi et smil selv om vi kanskje ikke få et tilbake. Ved å tilby hjelp uten at naboen spør om det nødvendigvis.
Så må vi sammen i ulike instanser der mennesker trenger en hjelpende hånd på veien, stå sammen om å få dette til.
Arbeid for alle tror vi på – og bak den filosofien ligger det mange veier til målet via metodikk, kompetanse i ulike fagkretser og så videre, men felles i bunnlinjen ligger et klart og tydelig fellestrekk uavhengig av tiltak og roller:
Vi er opptatt av å se hele mennesket, for ingen er bare det du ser.
AFT:
AFT kan være et aktuelt tilbud for deg som av ulike grunner har behov for særlig tett oppfølging og tilrettelegging med sikte på å komme i ordinært arbeid. Målet med tiltaket er å styrke din mulighet til å skaffe arbeid.OPPFØLGING:
Oppfølging er tilbudet Gløde har for deg som trenger støtte for å skaffe deg eller holde på arbeid, og som i en periode har behov for tett oppfølging.AVKLARING:
Avklaring er tilbudet for deg som kanskje trenger ny retning, men som er usikker på hva og korleis. Tilbudet passer og for deg som har en utdanning eller et yrke, men som ikke lenger kan holde fram i det.Varig tilrettelagt arbeid:
Tiltaket varig tilrettelagt arbeid til personer som har problemer med å få arbeid i det ordinære arbeidslivet. Tiltaket er rettet mot personer med uførepensjon og arbeidsoppgavene skal være tilpasset yteevne og utfordringene til hver enkelt person.
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay
Tekst: Erle Sellevåg, pedagog og veileder i Gløde (Arbeidsforberedende trening – AFT)
Verdensdagen for psykisk helse har i 2019 tema «gi tid». Årets kampanje har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen (verdensdagen.no). I denne kronikken skal jeg vie tid til et tema som ofte favner om mange aspekter ved psykisk helse; ensomhet, utenforskap, depresjon, angst, fysiske begrensinger, økonomiske utfordringer – nemlig arbeidsledighet.
Samfunnet vårt i dag har gradvis beveget seg mer mot det individuelle og mer egosentriske spekteret enn noe annet. Vi råder om vårt, og tiden strekker ikke til for alle dagens gjøremål.
Men om vi løfter blikket litt og ser utover horisonten av vår samfunnsøkonomiske situasjon, ser man mange mennesker. Når du løfter blikket – merk deg at mange av disse menneskene står i skyggen.
I skyggen er det gjerne kaldt, klamt og rått. I skyggen må man snu på hver krone og møte flere stengte dører der man vender seg.
Denne skyggen koster penger, mer penger enn samfunnet kanskje klarer å bære på sikt. Det er ikke bare grunnet manglende jobb, men også tilleggsutfordringer som følger med. Psykiske og fysiske utfordringer som er behandlingstrengende er et eksempel på det.
Vi har alle en psykisk helse. Gjennom livet kan det svinge og man kan bli satt ut av spill i perioder eller måtte takle livets laster i et mer langvarig perspektiv. Ikke kan vi nødvendigvis se dette på utsiden, ei heller forstå adferd og reaksjonsmønstre hos et mennesker som flykter fra det vonde. Da er det gull verdt at vi legger til rette for et trygt og godt miljø på arbeidsplassen – skaper rom for dialog og løsninger.
Det er dette fokuset vi vil sette lys på når det ellers blir litt dystert der i skyggen – fokus på løsninger der mennesker kan tre ut av skyggen og finne sin glød.
Et av punktene i kampanjen, som skal være med å definere hva som menes med å gi tid er:
Vi må gi tid til den nye arbeidstakeren til å bli kjent med bedriftskulturen og lære seg å mestre sine oppgaver (verdensdagen.no)
Dette er et viktig poeng og en god holdning i arbeid med inkludering. Men for å komme dit hen at flere kan kalle seg arbeidstaker må vi åpne døren på gløtt for mennesker med både hull i CVen og utfordringer som krever tilrettelegging.
Hvorfor skal jeg bruke tid på å inkludere når jeg egentlig ikke trenger det? Når jeg ikke har tid til det?
Her kunne vi enkelt gått inn og forklart hva man ikke får til ved inkluderende rekruttering. Men det skal vi ikke her; la oss fortelle om alle de som får det til, og vende oss mot dem å si: Tusen takk!
Det starter gjerne med en bedriftsfilosofi, en aktiv holdning om raushet og inkludering som ligger i bunn. Det kommer ikke av seg selv, de har jobbet for det. Det krever en leder som skaper et miljø på sin arbeidsplass hvor alle aktivt tar et samfunnsansvar og legger til rette for mangfold og muligheter.
Det krever styrke og mot, det krever hjerte og tålmodighet. Ledelse på sitt beste.
Når holdningen er implementert og man har tatt et aktivt valg for å åpne døren for personer som kanskje har stått uten arbeid i flere år, vil man kunne skape en mulighet som strekker seg utover et menneske og en bedriftsstrategi.
Arbeidsgivere som får dette til tenker nytt, de rekrutterer på en annen måte – tenker utenfor boksen. De følger ikke kravspesifikasjonen slavisk. Det betyr ikke at de ikke stiller krav – for en del av oppskriften er at de stiller likeverdige krav som resulterer i verdighet. Men de er opptatt av å lage gode løsninger basert på forutsetninger.
Kanskje «Lise» som er full i angst kan starte dagen sin med arkivering før hun senere på dagen kan håndtere kundene i resepsjonen?
Kanskje «Per» som har aspergers trenger stabilitet og repetisjon, så kolleger tilrettelegger for forutsigbarhet og ro slik at for eksempel sykefravær ikke preger «Per».
Kanskje «Stine» som jobber i barnehage kan stå klar til å ta i mot barna ute slik at hun slipper å bøye ryggen og delta i påkledning store deler av dagen?
Arbeidsgivere som får dette til er unik – vi står oppreist og applauderer dere. For vi er dessverre ikke kommet helt der enda at det er en selvfølge med inkluderende arbeidsliv.
Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv har denne ene avgjørelsen om inkludering fra arbeidsgivers side antageligvis skapt enorme besparelser for samfunnet sikt.
Men viktigst av alt har man gitt et menneske plass i et arbeidsfellesskap uten å måtte passe inn i den ofte smale rammen av forventinger.
Takk til alle arbeidsgivere som tar et aktivt valg for å rekruttere inkluderende – dere er rause. Takk til alle arbeidsgivere som åpner for praksisdeltagere som kan føre de nærmere arbeid – dere er rause.
Raushet er en grunnleggende holdning som vil gi vinning på sikt – det tror vi på. Tid er en faktor som er nødvendig som redskap;
Vi må gi tid til hverandre for å vise at vi bryr oss om hverandre
Vi må gi tid til å lytte til hverandre og ikke bare haste av gårde når vi spør om hvordan det går
Vi må gi tid fordi vi ønsker å gjøre en forskjell» (verdensdagen.no)
Og vi må huske at;
Alle kan arbeide
Alle kan utvikle seg
Alle kan gjøre en forskjell
Tekst: Erle Sellevåg
Dette er en lengre utgave av teksten som er trykt i avisa Strilen, digitalt lørdag 13. oktober 2019 og i papiravisa tirsdag 16. oktober 2019.
Livsmestring skal inn som fag i skolen. Nødvendig, på tide, sårt trengt kan det sies.
Livet er komplekst og underlig. Ikke lenger skal man bare kunne være sammen, man skal ikke bare leke ute for så å komme inn til kvelds i sin barndom, man skal ikke få ringe sin kamerat på fasttelefonen eller springe bort for å spille fotball. Slik var det før, sånn er det ikke nå.
I dag skal ungdommen måles fra topp til tå. Av sine venner, av skolen, av sosiale medier, av idretten. Man måles i likes og kommentarer, av prestasjoner og tempo.
De som havner på utsiden, havner så til de grader på utsiden at det er med å forme deres identitet til varige arr.
Puh! Så slitsomt. Det er slitsomt å mestre livet.
Mange har gått gjennom ungdomsskolen/videregående allerede uten inngående satsing på å mestre sitt eget liv. Ung og lovende, men med noen hindre i veien som bremser mestring.
Ringereide (2018) sier at barn og unge er flinke til å spise sunt, trene, gjøre lekser, være med venner og jobbe ved siden av skolen. Likevel har vi aldri før sett så mye depresjon, selvskading, selvmords-tanker og selvmordsforsøk hos barn og unge som i dag. De unge har på mange måter lært mye om hvordan de skal leve livet, men ikke hvordan de skal ta vare på seg selv, mener hun.
For eksempel er ikke ensomhet primært et individuelt problem, og løsningen ligger nok ikke på psykologenes kontor alene. Hvis alt som kjennes vanskelig og ubehagelig, i tillegg til at vi velger å kalle det ubehagelige for angst eller depresjon, skal behandles av spesialister, blir det fort et spørsmål om kapasitet, økonomi og treffsikkerhet (Thomas Mikkelsen).
Det er her vi vil bidra, det er her vi vil skape løsninger og muligheter. I arbeidsforberedende trening hos Gløde skal deltagere få mulighet til å delta på kurset «å bære sin egen ryggsekk».
Deltagere skal få innsikt i hvordan man kan mestre livet på ulike plan for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Man vil få informasjon som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.
Mellommenneskelige relasjoner vil bli et viktig tema, hvordan skal man forholde seg til andre? Hvordan takler man tilbakemeldinger fra andre? Og hvem har man rundt seg i eget nettverk til støtte og hjelp for å mestre sitt eget liv?
Kunnskap og fellesskap gir trygghet. Nå i disse dager skal verdensdagen for psykisk helse markeres, der det understrekes at alle har en psykisk helse. Dette mener vi også er viktig å sette lys på, å normalisere psykisk helse. Å lære om følelser, om at livet svinger med tunge dager og dager med bekymringer og angstsymptomer, vil være viktig når livet i sum kan virke uoverkommelig til tider. Følelser og tanker som er tunge å bære er en del av å mestre livet. Likeledes som glede og oppstemthet er viktig å stoppe opp å kjenne på og glede seg over.
Vi har alle en ryggsekk med oss hvor det ligger ulike opplevelser oppi. Noen bærer en tyngre ryggsekk enn andre. Den kan være fylt med en vond barndom, brutte relasjoner, mobbing eller ensomhet. Eller kanskje en lav selvfølelse og få mestringsopplevelser på grunn av lærevansker eller en diagnose som har gjort veien litt tyngre å gå?
Uansett hva som ligger i ryggsekken så har vi troen på fellesskap og dialog i et miljø hvor man blir sett og hørt for den man er. Så kan vi sammen finne muligheter for å bære sin egen ryggsekk inn i fremtiden – i en fremtid i arbeid eller annen meningsfylt aktivitet.
Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort,
så meg er det lett nok å terge.
Men gjeld det å springa av stad som ein hjort,
å dukke i elva, å klatre i berget…
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!
Eg somlar og rotar, sit aldri i fred
og får aldri ferdig ei lekse.
Men gjeld det å lokke ei mor til å le,
ein hund til å danse, ein blom til å vekse…
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!
Eg greier mest aldri å fange ein ball,
eg spring nok, men stega er tunge.
Men gjeld det å stelle ein hest i ein stall,
ein sjuk i ei seng og ein ørliten unge…
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!
Ingvar Moe
Tekst: Erle Sellevåg
Mangfold kan enklest sett ses på som en form for variasjon. For å bestemme hva slags form for variasjon vi snakker om, er det vanlig å sette mangfold opp mot begrepet ulikhet, som beskriver en annen form for variasjon.
Man kan dele mangfold inn i ulike variasjoner som etnisitet, religion, legning, kjønn, alder osv. Men også verdier og holdning, utdanning og interesser.
Dersom man blir stigmatisert på bakgrunn av sitt mangfold vil man kunne oppleve angrep på sin identitet og det kan føre til konflikter og ubehag. Likeledes som at mangfold i positiv forstand, basert på at man blir sett som menneske og akseptert for den man er, kan føre til livsglede og berikelse i et miljø.
At mangfold blir sett på som en berikelse kommer ikke av seg selv i alle tilfeller. Det må jobbes med. Det handler om holdninger og om å utfordre sitt eget verdensbilde – gjennom god dialog.
Er man nysgjerrig og åpen for det ukjente kommer man i posisjon for å lære og utvikle seg.
“Conversation doesn’t have to lead to consensus about anything, especially not values; it is enough that it helps people get used to one another”
(Appiahp.85)
Mangfold betyr ikke at man må adoptere holdninger og verdier eller si seg enig i, men det betinger at man respekterer hverandre og vender seg til andres måte å føre sitt liv på.
Det er ikke alltid slik at mangfold blir møtt med en ressursorientert tilnærming fra personalet i bedrifter eksempelvis. Personalet kan også ha en problemorientert tilnærming til språklig, kulturelt og religiøst mangfold. En slik tilnærming til mangfold kan få negative konsekvenser for personers selvoppfatning og deres muligheter for utvikling (udir).
Det handler da om hver enkelt identitet. Begrepet identitet brukes ofte i dagligtale, men dette er et komplekst begrep. Berger og Luckman (2000) peker på at individer har både en subjektiv og en sosial tilskrevet identitet. Den subjektive identiteten er individets opplevelse av seg selv.
Sosialt tilskrevne identiteter er de andres definisjon av en person, sosialt definert ut fra faktorer som språklig eller kulturell bakgrunn, religion, hudfarge, kjønn, sosial status og lignende. Et eksempel kan være hvordan omgivelsene forventer at du skal oppføre deg som mann eller kvinne. Ulike omgivelser har ulike forventinger til kvinner eller menn.
Konstruksjoner av identiteter oppstår blant annet i møtet mellom mennesker. Et positivt selvbilde er avhengig av positive samhandlinger med andre.
Det blir da viktig å etablere en «vi» kultur i en bedrift. Der samhold og aksept står i høysetet, der det er takhøyde for uenigheter så vel som respekt for forskjeller.
Det handler ikke kun om å rekruttere mangfold, dette vil være lite hensiktsmessig dersom det ikke ligger en aktiv strategi for mangfold i bunn. Når dette er et faktum vil man kunne omsette mangold til merverdi ved at mangfold blir ressurser i en bedrift. Og at alle føler på inkludering og rom for ens egen identitet i et fellesskap.
Som Glødes bedriftsfilosofi stadfester;
Vi er overbevist om at når personer blir akseptert for den de er, trives og kan nytte alle sine ressurser, vil de gjøre en forskjell. Vi tenker at hver enkelt er en viktig brikke i det totale puslespillet.
Tekst: Erle Sellevåg
Glødebua – en laginnsats i Gløde.
19.september åpner Glødebua offisielt. Men hva er Glødebua, hva representerer det for oss som organisasjon i sin helhet?
Ingunn Bjørnevoll, mangeårig medarbeider i Gløde, er koordinator og pådriver, levende opptatt av hva Glødebua er og skal bli. Med seg har hun flere engasjerte folk på laget.
En liten bu som rommer hele Gløde fra stemning og verdier til salg av produkter og tjenester. En unik arena for å vise hvem vi er og hva vi holder på med.
Åpningsdagen 19. september vil være fylt med god stemning, glade Glødefolk og gratis vafler med kaffe/saft. Men når åpningsdagens storståhei har lagt seg, vil Glødebua fortsette å gi folk opplevelser, gode samtaler og informasjon om oss i Gløde. En god arena for oss alle når det gjelder å synliggjøre oss.
Sammen skal vi fremme raushet og åpenhet, og vise gleden av mangfold i lokalsamfunnet.
Ut mot samarbeidspartnere skal vi vise faglig støhet, pågangsmot og innovasjon.
Her skal vi sammen dra lasset når det gjelder proaktiv markedsføring av produkter og tjenester – med fokus på inkludering.
Vi må forene krefter med all kompetanse som ligger i organisasjonen; arbeidsledere, veiledere, administrative ansatte m.m. Fra Knarvik, til Bergen sentrum, så vel som Frekhaug/Mjåtveit.
Noen datoer å merke seg fremover:
19.09.19: Offisiell åpning
10.10.19: Verdensdagen for psykisk helse
19.10.19: Alverdagen
(Tekst: Erle Sellevåg)
Vi mennesker står i ulike relasjoner til enhver tid i livet. Enten man er kone, mann, datter, sønn, kollega, bestemor eller nabo. Enten relasjonen er positiv, skadelig, usikker eller trygg, så er det en relasjon.
Spurkeland (2012) definerer relasjonskompetanse slik: ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker. Relasjonskompetanse kan betraktes som grunnlag for livsmestring, både i forhold til ditt private liv, men også i forhold til ditt yrkesliv.
En relasjon oppstår i møte mellom mennesker. Et møte man går inn i med en ryggsekk av erfaringer fra eget liv. Oppi ryggsekken ligger det kanskje en barndom som har vært preget av utrygghet og manglende fotfeste. Eller det kan ligge en trygg barndom i hjemmet men en skolegang gjennomsyret av mobbing og utenforskap. Vi har alle en historie med et mangfold av situasjoner som vi har med oss i møte med mennesker.
Naturlig kan første møte bære med seg elementer av dette. Relasjoner oppstår spontant, men må jobbes med over tid.
Hvem er du? Hvordan forstår jeg deg? Hva trenger du?
En av grunnleggerne av humanistisk psykologi, Carl Rogers, utviklet i sin tid en terapiform som omtales som klientsentrert terapi. En av grunnpilarene i hans perspektiv, er den såkalte “grunnmuren” som danner grunnlaget for å skape den gode relasjonen gjennom empati, genuin interesse og kongruens eller ekthet.
Det er denne følelsen av å være ekte vi må strebe etter i en relasjon, slik at grunnmuren settes. At et menneske føler seg sett og hørt, og ikke minst behandlet med likeverd.
Først da kan man være så heldig å få innblikk i hva som ligger i hver enkelt ryggsekk og oppnå utvikling og blikk mot en fremtid i for eksempel jobb.
Det handler om å være den signifikante andre. Signifikante andre er de personene i nærmiljøet vi omgås og ofte bryr oss om. Dette kan være foreldre, søsken, lærere og venner. Men også veileder, psykolog, lege for eksempel. I forhold til utviklingen av vårt selvbilde, er reaksjonene fra disse viktig for oss. Ved å se på seg selv gjennom andres øyne gjør individet seg selv til et objekt for refleksjon, og gjennom dette utvikler individet en bevissthet om seg selv (Charon, 1995; Mead, 1976). Dette kalles speilingsteori.
Når man har etablert et gjensidig tillitsforhold der man kan gi plass til raushet, vekst og utvikling har man lykkes i å etablere en solid relasjon.
«Vær mot andre som du vil at andre skal være med deg.»
De aller fleste har et behov for å bli møtt med vennlighet og respekt. Man adopterer ofte det man ser, man speiler seg i hverandre som nevnt ovenfor. Å ha et godt forbilde vil kunne bære frukter langt utover et møte mellom to mennesker. Man ser og agerer, man ser og koder et budskap inn i sitt eget system for forståelse.
Man kan eksempelvis føle på:
«Er det rom for hele meg her?» «Hvordan vil jeg bli møtt dersom jeg trenger hjelp?» «Tror du at jeg kan mestre?»
Likeledes som man gjør i sine aller næreste relasjoner:
«Ser du meg?» «Tar du meg imot om jeg faller?»
Altså en usikker relasjon i arbeid eller andre arenaer vil kunne munne ut i ubesvarte usikre tanker. Mens gode relasjoner gir lønnsom smitteeffekt.
Man kunne skrive i det vide og det brede om viktigheten av gode relasjoner. Men la oss konkludere med at vi må gi rom for hverandre gjennom raushet, vi må lytte for å forstå og vi må utfordre når grunnmuren er etablert, for å oppnå utvikling.
Det du tror om meg,
slik du er mot meg,
hvordan du ser på meg
hva du gjør mot meg,
slik blir jeg!”
M. Jennes
Erle Sellevåg
Veileder, Gløde AFT
Miljøarbeid handlar om samarbeid. Vi skal ikkje berre tenke Miljøfyrtårn når vi er på jobb; vi skal ta dei same tankane med oss heim. Saman kan vi skapa eit betre og meir miljøvenleg samfunn.
Vår virksomhet er nå sertifisert Miljøfyrtårn, noe som innebærer at vi har dokumentert at vi jobber systematisk og målrettet med å redusere våre miljøpåvirkninger.
Miljøfyrtårn er Norges mest brukte miljøledelsessystem. Miljøfyrtårnsertifiseringen er en anerkjent nasjonal miljøsertifiseringsordning på lik linje med de internasjonale miljøsertifiseringsordningene (ISO 14001 og EMAS).
Vi er opptatt av å ta samfunnsansvaret og miljøpåvirkningene våre på alvor. Når hele samfunnet skal dyttes i miljøvennlig retning, så må alle henge med, både privatpersoner, næringslivet og den offentlige sektor. Dette kalles Det Grønne Skiftet.
Gjennom Miljøfyrtårn kan Gløde startet sitt grønne skifte.
Alle har et miljøavtrykk. Bedrifter kan ha et større miljøavtrykk enn privatpersoner, men alle sitt avtrykk påvirker miljøet.
Både Gløde og vi som jobber her kan bidra til at samfunnet går i en miljøvennlig retning ved å ta miljøvennlige valg.
Heimesida vår kan endeleg publiserast!
I tett samarbeid med Snitt reklamebyrå har vi fått utvikla og designa ein nettstad som skal fortelje omverda kven Gløde er og kva Gløde står for.
Org nr: 928 131 157
PB 97,
5906 Frekhaug
Telefon: +47 56 17 58 00
E-post: post@glode.no
