Lykke

20. mars – helt nøyaktig klokken 10.37 norsk tid – er det vårjevndøgn. Det betyr farvel til vinteren og hallo til vår og sommer. Skjønt vi kan få både snøfall og kuldegrader framover i mars og april, så er det i dag sola står loddrett over jordas ekvator og gir oss like lang dag som natt.

Marimesse er det også rundt denne tiden. Eller Maria Bebudelsesdag. Det er akkurat 9 måneder til julaften, for å si det slik.

Mulig det bare er et sammentreff med både vårstemning og lykkelige omstendigheter – men FN vedtok i 2012 å gjøre 20. mars til den internasjonale dagen for lykke. Med en slik markering av dagen skal det understrekes at lykke og velvære er et universelt mål for alle mennesker på jorda, og at dette skal tas hensyn til når FNs medlemsland lager sine planer.

Oppe i fjellene, øst i Himalaya, ligger kongedømmet Bhutan, mellom Kina/Tibet og India. Bhutan måler landets fremgang ved bruk av bruttonasjonal lykke, eller «Gross National Happiness» (GNH). I Bhutan er GNH viktigere enn BNP (Brutto Nasjonalprodukt). I Bhutan lykkemåler de alle sine lovforslag. Den første statsministeren i Bhutan – Lyonchhen Jigmi Y. Thinley, formulerte det slik:

Beyond providing the perfect motivation for survival, happiness causes us to live well, for living well is the wellspring of happiness. And wellbeing, we realize, is not about accumulating or consuming material wealth. It is about cultivating and enjoying good health and knowledge; peace, security and justice; equality and meaningful relationships. These are the essential conditions that promote freedom, and the ability and will to pursue happiness – that ultimate state of being which is the true measure of human civilization.

The three conditions of sustainability, wellbeing and happiness are interdependent. Without happiness, there can be no appreciation of the beauty and preciousness of life and our natural world. And, without wellbeing, happiness can never be. So, likewise, wellbeing, that may otherwise come at the cost of planetary wellbeing, can only be moderated by considerations of sustainability and happiness.

World Happiness Report har blitt utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling siden 2013. Det er i denne rapporten Finland alltid tar førsteplassen, mens Norge ligger og vaker litt under. I år tar vi sjetteplass. I Lykkeindeksen og Lykkerapporten rangeres land basert på hvor lykkelige befolkningen er. På en skala fra 0 til 10 har omtrent 1000 mennesker i hvert land blitt spurt om å vurdere sitt nåværende liv, der 0 er det verst mulige og 10 er det beste i livet. Dess nærmere landet skårer 10, dess lykkeligere er befolkningen.

Seks ulike forhold måles i undersøkelsen: Inntekt, forventet levealder, sosial omsorg, frihet, tillit og generøsitet.

Årets rapport tar høyde for Covid 19. Gjennomsnittlig fornøydhet i Norge har en liten nedgang i forhold til tidligere, men fremtidsoptimismen er høy. I år rangeres Norge som land nummer 6 (data 2018-2020). Den gjennomsnittlige fornøydheten er 7,4. I fjor var vi på femteplass med et gjennomsnitt på 7,5

Lykke er som mye annet en subjektiv følelse. Hva gjør deg lykkelig, hva gjør deg glad? Hva skal til for at du mister den følelsen. Sorgen og gleden de vandrer til hope, som Kingo skrev.

Synes du det er vanskelig å finne glede i hverdagen? På Gløde slår vi et slag for hverdagsgleden og sier som coachen Lykke Rix:

Livet er både glede og sorg, mørke og lys, sjokoladekake og leverpostei. Se med åpent sinn på de vanskelige tingene i livet ditt. Det vil gi deg en større tilfredshet enn å flykte fra dem. Si farvel til forestillingen om at det gode liv er uten sorg, tvil, lengsel, savn, sinne og kjedsomhet. Vi har hele følelsesspekteret.

Hverdagsglede er også å overgi seg til besvær og ubehag. Og gjennom det kan du nå fram til de fineste svar på spørsmålet om hva du egentlig lengter etter. Jeg tror ikke på at man bare skal dyrke gleden for å få mer hverdagsglede. Det kan gi helt skjeve forventninger og sammenligninger som er ute av proporsjoner. Det ligger en enorm lettelse i å overgi seg til livet slik det er, i stedet for livet som det burde være.

På vei ut fra jobb før helga tok vi en spørrerunde blant kolleger på Gløde for å spørre dem om lykke og glede. Når er du lykkelig – hva gjør deg glad? Hverdagsglede og latter var gjennomgående tone i denne spørrerunden, og her er svarene:

– At folk er i godt humør og at vi kan ha godt humør i lag.
– Gjengen jeg jobber med.
– Kjæresten min.
– Alt jeg har oppnådd i livet mitt.
– Mestring – det at andre mestrer.
– Å gjøre andre glad gir meg mye.
– Jeg blir glad av å ha noe å gjøre. Å vaske. Å kjøre bil.
– Sol!
– Smilende folk.
– Når folk er fornøyd.
– De gode øyeblikkene sammen med andre.
– Mestringsglede.
– Å få gjøre andre glad.
– God musikk! Å få lov til å være på korpsøving hver uke og oppleve at unger spiller god musikk sammen.
– Glede andre.
– Oppnå drømmer – nå mål jeg har jobbet hardt for.
– Når jeg kan gjøre noe for andre.
– At jeg er frisk og rask.
– En lykke at jeg har en jobb.
– Barnebarna er lykke.
– Når det er noe fint å lese.
– Når de rundt meg er glad.

Fortsatt god lykkedag!