Gløde
  • KONTAKT OSS
  • GLØDE
    • OM GLØDE
      • BEDRIFTSFILOSOFI
      • KOMPETANSEN VÅR
      • KVALITETSPOLITIKK
      • ORGANISASJONEN
    • LEDIGE STILLINGER
    • DOKUMENTSENTER
  • TILTAK
    • AFT
    • VTA
      • TILRETTELAGT FAGOPPLÆRING
    • DIGITALE RESSURSBANK
      • JOBB OG UTDANNING
      • KARRIEREVEILEDNING
      • CV OG SØKNAD
    • ARBEIDSGIVAR
      • REKRUTTERING
      • INKLUDERANDE BEDRIFT
      • INKLUDERANDE KOMMUNE
    • BRUKARUNDERSØKING
    • KLAGEMOGLEGHEIT
    • PRAKSISARENAER
      • LOGISTIKK OG SERVICE
        • KANTINE / CATERING
        • LAGER / LOGISTIKK
        • TRANSPORT
        • TRE- OG GJENBRUK
        • VAKTMESTERTENESTE
      • FRUKT OG PRODUKSJON
        • TEKSTIL / GLAS
        • MONTERING / PAKKING M.M
      • ANDRE ARBEIDSOMRÅDE
        • KONTORPRAKSIS
        • MILJØARBEID
  • VI TILBYR
    • NETTBUTIKK
    • GLØDE DATA
      • SIKKER SLETTING
    • CATERING
      • MINNESTUND
      • UTLEIGE AV LOKALER
      • LUNSJ PÅ HJUL
    • KANTINE RNH
    • GLØDEBUTIKKEN
      • GLØDEPLUGGAR OG VED
      • HAGEBENKER
      • GAVEKASSER
    • BUDBIL – GLØDEEKSPRESSEN
  • BLOGGEN VÅR
  • Søk
  • Menu Menu
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram

Tag Archive for: menneskemøter

Du er her: Hjem1 / Nyheter og blogg2 / menneskemøter

Innlegg

Den vonde ensomheten

Ensomhet.
Vi har alle kjent på det og vi vet alle om noen. Alle har vi våre tanker om det, og uansett er det like vondt, for den som opplever det.
Ensomhet handler i bunn og grunn om den ubestemte lengselen eller savnet av å være med andre mennesker. Ekstra kjenner vi på det nå på høsten og vinteren. Vi isolerer oss mer. Vi burde virkelig lære noe av Nord-Norge. Når mørketiden kommer, trekker menneskene mer ut på cafe. Her kan de snakke sammen, bli inkludert og i større grad unngå vinterensomheten.

Les mer
https://glode.no/wp-content/uploads/2022/10/man-3296652_1920-scaled.jpg 1200 1800 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2022-10-10 13:08:022022-10-07 11:08:55Den vonde ensomheten

Vi trenger hverandre

Carina skriver i dagens blogginnlegg om inkludering: «I mitt arbeid i AFT- arbeidsforberedende trening – møter jeg nemlig disse menneskene. Den personen som ble fortalt at hen ikke har en verdi. Den personen som ikke fullførte skolen. Den som har en mastergrad, men har angst. Den som har en diagnose eller smerter i en arm, men som ingen løfter blikket for. Hvem skal inkludere disse unike menneskene? Hvorfor er det slik at det er lettere å fokusere kun på problemer og ikke muligheter, når disse menneskene kommer ut i arbeidslivet? Hvorfor er mange arbeidsgivere så redd for å inkludere?»

Les mer
https://glode.no/wp-content/uploads/2022/10/woman-1594724_1920-scaled.jpg 591 1800 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2022-10-07 08:50:462022-10-07 08:54:01Vi trenger hverandre

Løft blikket

Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er «Vi trenger hverandre. Løft blikket!»

Det har aldri i Norge vært så mange som har et behov for psykisk helsehjelp som nå. Hjelp både til å håndtere psykiske utfordringer, og til å ta hverdagen tilbake. Mange har gjennom de siste årene utviklet angst , depresjon og ikke minst sosial angst.

Verdensdagen for psykisk helse er en nasjonal befolkningskampanje for folkehelse som markeres hver høst. I år handler det om å løfte blikket.

Les mer
https://glode.no/wp-content/uploads/2022/10/people-2561053_1280.jpg 720 1280 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2022-10-06 14:45:572022-10-06 14:47:23Løft blikket

Glødebloggen

Blogging? Er ikke det litt sånn 2010’ish, lissom?

Tja, du kan slutte å lese nå, dersom du trodde at blogg er rosablogging, dagens outfit og det perfekte liv.

Om du derimot leser videre, vil du få vite hvorfor (og hvordan) Gløde bruker – eller ønsker å bruke – blogg som egen SoMe-kanal.

 

Blogg er, ifølge Språkrådet

noe midt i mellom en dagbok og en hjemmeside på internett. Det er med andre ord en slags nettjournal, eller direkte oversatt: en vevlogg.

Glødes blogg er en integrert del av nettstedet vårt. Vi fikk nytt nettsted i 2018, og for å gjøre dette til noe mer enn en statisk side, hadde vi et ønske om oppdateringer i form av artikler. Slik ville vi gjøre nettstedet mer levende. Men – det betyr også at vi bør blogge med jevne mellomrom.

Det er en utfordring.
Det handler mest om tid.
For egentlig er det en uendelig mengde tema vi som arbeidsmarkedsbedrift kan blogge om.

Vi ønsker å skrive bloggartikler om det vi kan, og det vi vil at andre skal se at vi kan.

Eksperter på området blogg og synlighet og content marketing (innholdsmarkedsføring) sier at riktig blogging gir økt synlighet i søkemotorene. Når vi ser på statistikken vår over visninger – og det gjør vi jo av og til – er det vårt innlegg om relasjoner og møter mellom mennesker som topper statistikken. Folk søker rett og slett «møte mellom mennesker» eller «relasjoner» eller «relasjonskompetanse». Da dukker vår artikkel opp ett eller annet sted på vedkommendes skjerm. Vi anbefaler deg forresten å ta en titt på blogginnlegget selv.

Glødebloggen er en bedriftsblogg. Vi kommer ikke til å få priser på Vixen Awards, men litt gøy hadde det jo vært om en arbeidsmarkedsbedrift kunne klart å bli en slags influenser. En som «inspirerer andre med nye ideer og øver innflytelse på meninger og trender i ulike samfunnsgrupper». Vi er nok ikke der. Vi har ikke 15645 sidevisninger siste døgn, for å si det sånn.

På verdensbasis finnes det over 505 millioner blogger, skriver SEO-blogg, og gir oss 10 gode grunner til å blogge:

Øk SEO-verdien med bedriftsbloggen (Søkemotoroptimalisering)
Øk autoriteten
Gratis synlighet på Google
Blogging selger bedre enn reklame
Blogging er billigst
Flere eksterne lenker
Bygg en e-post database
Vis ekspertise
Gi bedriften din en identitet
Stor synergieffekt med blogging

For Gløde vil ikke alle disse 10 grunnene være like framtredende, men det er i alle fall et par av grunnene som henger veldig sammen med våre verdier og vår kompetanse.

Det er dette vi vil vise når vi blogger.

 

 

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/11/social-media-gd3a7a2586_640.jpg 426 640 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-11-03 10:27:302021-11-03 10:27:30Glødebloggen

Tankevirus

Visste du at Gløde driver med kurs innen Tankevirus?

Så – «hva er Tankevirus?» –  tenker du.

Vel, tidligere trodde man at personer med psykiske plager skilte seg fra «normale folk», men nyere forskning har vist at de samme tankeprosessene går igjen i oss alle, bare i ulik grad. Dette kurset er derfor for alle – fra deg som sliter med angst eller depresjon, til deg som ønsker å lære mer om hvordan psykologi påvirker oss i hverdagen. Hvilken påstand tror du er riktig?

a) Vakre mennesker har bedre psykisk helse enn andre.

b) Hver dag har 95 prosent av oss tanker med paranoid, suicidalt, depressivt, angstfylt eller tvangspreget innhold.

c) En tredjedel av befolkningen tror på tankeoverføring.

Svaret: Vakre mennesker har akkurat like mange psykiske problemer som alle vi andre, og det er ikke sånn at en tredjedel av befolkningen tror på tankeoverføring. Halvparten gjør det. Riktig påstand er altså b). Så hvorfor er ikke 95 prosent av oss pasienter i det psykiske helsevesenet?

Forklaringen er enkel: Alle har skrullete tanker, men ikke alle tror på dem.

Vil du vite mer, eller ønsker du at Gløde kan holde kurs ved din skole, bedrift eller for deg som privatperson?

Ta gjerne kontakt med oss!

Illustrasjon: Bildet er tatt av John Hain fra Pixabay

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/10/mind-g25d2c1d63_640.png 494 640 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-10-06 08:23:322021-10-06 10:31:41Tankevirus

#følgopp

Vi har nok alle kjent på bekymring og tidvis angst gjennom denne perioden med pandemi.

12. mars 2020 vil for alltid stå som en merkedag vi aldri vil glemme.

«Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?», vil nå bli til «Hvor var du 12. mars 2020?»

Som en bombe la det seg en svart kappe over samfunnet. Ingen av oss fikk et valg.

Mange av oss kjente på bekymring og angst når vi så hvordan viruset spredde seg, alle som ble innlagt på sykehus, permitteringer, arbeidsledighet og samfunnets nedstenging. Kanskje startet tankene å kverne, vi fikk uro i kroppen og vi kunne tidvis kjenne på at vi ikke fikk puste.

ANGST! Kanskje du ikke vil innrømme det for deg selv, men slik er det! De aller fleste av oss utviklet en form for angst under pandemien. Faktisk førte det til en dobling av angstsymptomer og en tredobling av depressive symptomer. Tro meg, du var/er ikke alene!

Vi er alle ulike. Nordmenn er ofte kjent på å være litt innesluttet, så i utgangspunktet burde ikke pandemien være et problem. Men, når vi blir tvunget til en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og uro, kan det gå galt. Er det en ting vi mennesker liker, er det trygghet, sikkerhet og forutsigbarhet. For vi vil i utgangspunktet verne oss selv og ikke være til bry.

Vi vil jo ofte ikke innrømme at noe er vanskelig eller belaste andre med våre egne tanker og følelser. Vi kan lett putte all redsel, skam, sorg og uro ned i vårt indre. «Pappesken» kaller jeg det, men også den kan bli full og vanskelig å håndtere, kanskje eksploderer den? Kanskje tar vi valg som får større konsekvens enn utgangspunktet?

Negative løsninger mot angsten kan jo være piller, selvskading, rusmidler eller overforbruk av penger. Vi mister kontroll, men når vi står i situasjonen, tar de negative løsningen oss vekk fra angsten og problemet og den gir kun en forbigående god følelse.

I stedet må vi lytte, se, lukte og smake problemet. Vi må snakke om det, bry oss, støtte hverandre og være tilstede. Vi må kunne gi hverandre kjærlighet, glede, toleranse, ydmykhet og positive tanker og impulser.

Du er ikke mindre verdt om du har angst, alle har det!

Snakk om det😉
Carina

 

Trenger du noen å snakke med?
Mental helses hjelpetelefon:
116 123

SOS-telefonen:
22 40 00 40

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/09/Kampanjebilde-Facebook-scaled-1.jpg 1124 2560 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-10-05 11:45:582021-10-04 07:54:36#følgopp

Livskvalitet

FNs bærekraftsmål nr. 3 handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Så kan man jo spørre seg om god helse og livskvalitet alltid henger sammen? Trenger man ha god helse for å ha god livskvalitet? Oppnår man god livskvalitet ved å ha god helse? Kan det være slik at til tross for at du har god helse, så har du en heller dårlig livskvalitet? Kan du ha dårlig helse, men likevel mene at du har god livskvalitet?

Slike tanker kan man ha midt oppe i en pandemi her vi nå har passert 7 april. 7 april, som er verdens helsedag. Denne dagen blir markert hvert år for å sette søkelys på viktige tema som angår alles helse. I 2021 er temaet «Building a fairer, healthier world», på norsk – kjempe for en mer rettferdig og friskere verden for alle. Den verdensomspennende pandemien viser oss klart at verden er urettferdig når det gjelder helsetilbud. Til og med i et land som Norge, med sine velferdstilbud, vil det være urettferdig fordeling av goder.

Men selve bærekraftsmålet – god helse og livskvalitet – la oss dvele ved begrepene helse og livskvalitet. Hva ligger i begrepene?

Når det gjelder helse, kan vi si som Per Fugelli (0-visjonen. Essays om helse og frihet):

Jeg vil ikke definere helse fordi det vil være å øve vold mot to av helsens kjennetegn:

Helsens mysterium: helse er langt på vei Det gode liv. Livet skal ikke defineres. Det skal leves med ydmykhet og undring.

Helsens individualitet. Det finnes ikke én helse i Norge eller verden, men henholdsvis 4,5 millioner og 6,4 milliarder helser. Epidemiologene, som er så flinke med tall, må forstå at det vil føre for langt i en bok på 269 sider å definere alle disse helsene.

 

Hva så med Livskvalitet? Ordet er mangetydig, noe det blant annet blir gjort rede for i rapporten Gode liv i Norge, utgitt av Helsedirektoratet i 2016. Her beskrives ordet som et paraplybegrep uten noen entydig definisjon. Det er et begrep som rommer flere betydninger. For det første har det mange dimensjoner, både av subjektiv og objektiv karakter. Det er for det andre et normativt begrep knyttet til verdier. Det er også et holistisk begrep der det inviteres til å vurdere helheten i menneskers liv, her og nå, og over et livsløp. For det fjerde, ifølge Helsedirektoratet, er det vanlig å knytte begrepet til utfall framfor ressursinnsats – det at livskvalitet helt eller delvis er de sidene ved egen livssituasjon som er mål i seg selv. Du betrakter gjerne god helse som et gode i seg selv, som en del av din livskvalitet, men reiseavstand til nærmeste lege inngår ikke i livskvalitetsbegrepet.

Som et middel for å avgjøre hva som bør inngå av verdier og dimensjoner i livskvalitetsbegrepet, gjør Helsedirektoratet det de benevner som «krysspeiling» med bakgrunn i kildene til kunnskap de har gjennomgått: Filosofiske teorier, befolkningens syn, samfunnets lover og idealer, vitenskapelig funn, samt en politisk dimensjon som alltid vil være gjeldende. Det som synes å være enighet om i de ulike perspektivene er betydningen av å redusere unødige lidelser.

Oppsummert formuleres livskvalitet slik:

Livskvalitet innebærer et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker og grupper, både på ett tidspunkt og over livsløpet. Det er et normativt begrep som understreker at et godt liv har mange kjennetegn, både av materiell og ikke-materiell art. Hvilke kjennetegn dette er varierer, men blant de mest sentrale finner vi frihet og autonomi, trygghet og mening, helse og livsglede, deltaking og engasjement, mestring og selvutvikling, samt fravær av unødig lidelse. Disse kjennetegnene representerer mål i seg selv, de er det som «virkelig betyr noe» og ikke bare midler til å nå andre mål.

Så – hva er livskvalitet for deg? I Gløde har vi gjennom mange år satt livskvalitet på agendaen. Dette har blant annet å gjøre med kravene som er satt til tiltakene vi driver, krav som er nedfelt i kravspesifikasjoner fra NAV. Det har også å gjøre med kvalitetsstempel og godkjenning som tilbyder av velferdstjenester da vi rundt 2010 og i årene som fulgte skulle dokumentere kvaliteten vår på et høyere nivå. Vi måtte da ta stilling – hva er livskvalitet? – og ikke minst, det ble et spørsmål tiltaksdeltakere skulle ta stilling til, både i starten og i slutten av tiltaksdeltakelsen.

Gløde har i eget verdidokument beskrevet hva livskvalitet er for Gløde. Livskvalitet for den enkelte består både av objektive og subjektive kriterier, og vi skal jobbe for at hver enkelt opplever økt livskvalitet når de mottar tjenester fra oss. De objektive kriteriene er livsbetingelser som bolig, økonomi, sosiale nettverk, retter, plikter og arbeid/aktivitet. Subjektive kriterier handler om hvordan den enkelte selv opplever egen livskvalitet og tilfredshet med livet.

Gløde skal legge til rette for økt livskvalitet ved å hele tiden ha et helhetsperspektiv i arbeidet med hver enkelt person og møte alle med respekt. Relasjonskompetanse er vårt viktigste arbeidsredskap. Deltakere som gjennomfører tiltak hos Gløde skal etter endt tiltak, ha opplevelse av å ha kommet et steg videre. Dette vurderes ut ifra individuell aktivitetsplan.

Mulig vi kan måle økt livskvalitet. Mulig ikke. Men om du står i beit for hva du skal svare når noen spør deg – hva er livskvalitet for deg, kan du benytte deg av et av Per Fugellis mange sitat:

Oppskrift på det gode liv:

En teskje kjærlighet,

tolv drømmer,

drysse på litt snillhet,

lange friminutt,

en liter plikt,

to kilo softis.

Til tross for at du kanskje ikke liker softis.

 

 

Illustrasjon: Image by James Bong from Pixabay

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/08/mountain-3945133_1920-800px_web.jpg 452 800 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-04-08 12:58:252021-08-26 17:05:24Livskvalitet

Relasjonsbygging og vaffelkalas

Marit og Jon-Jon ankommer den store byen sammen med pappa. Det er høye grå hus og grå biler på parkeringsplassen. «Det var ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt meg det nye huset vårt», sier Jon-Jon.

Det er så nitrist. Hvis det bor noen her i det hele tatt, må det være verdens kjedeligste mennesker.

Men pappa ber dem om å ta seg sammen, selv om han skjønner at de er engstelige for alt det nye. Han synes det er skremmende selv.

Men så kommer han på noe! Hva med å lage vafler!

Vafler, vafler og saft på karafler.

Men så er det lørdag ettermiddag og alle butikker er stengt. Dette er før alle bensinstasjoner får mat i hyllene og Kiwi og Rema 1000 og alle de der butikkene holder åpent døgnet rundt.

Hva skal de gjøre da?

«Dere kan vel låne det dere trenger av naboene», sier pappa. Og er du klin, kokos, spenna gæren – sier ungene, men pappa mener de skal late som de er på en hemmelig ekspedisjon. «For hele denne oppgangen dirrer av skjulte vafler», sier pappa. Det gjelder bare å finne dem.

Jakten på de skjulte vaffelhjertene. Jan Kjærstad har skrevet teksten, og i Bokklubben Barn sin versjon av boka fra 1990-tallet en gang, er det Vivian Zahl Olsen som har illustrert teksten. Og for en tekst! Og for en illustrasjon!

Og – hva har denne boka på Glødebloggen å gjøre?

25 mars er vaffeldagen. Visstnok feires den over hele verden, og opphavet til dagen skal ha å gjøre med at Maria fikk budskapet om at hun skulle føde Jesusbarnet. Det er altså 9 måneder til jul.

Googler du vafler, får du opp omtrent 2 600 000 resultat. Vafler kan nok kanskje ikke lages på like mange måter, men de kan varieres i stor grad. Ikke bare mel, melk, egg, sukker og smør. Men også rømme, banan, kardemomme, havregryn, urtekrydder, hvitløk, øl og ost. Og hva med pølse med vaffel?

Vafler er ikke bare det du tror det er. Vaflene i min oppvekst inneholdt ikke sukker. De var sprø, og de var laget på et gammeldags svart vaffeljern som måtte snus på plata. Det var verdens beste vafler, spist med rørt jordbær, ett og ett vaffelhjerte. Eller endra bedre, vaffelhjerter sammen med trollkrem.

Andres vafler skal være myke og lyse, de skal ikke spises en og en, men gjerne hele vaffelplaten samlet med rømme og jordbærsyltetøy fra Lerum.

Vafler kan være like forskjellig som folk, nesten. Både vafler og folk kan være mer enn du på forhånd tror.

Og det er der vi møter Marit og Jon-Jon igjen. Og også der vi til dagen kan møte oss selv i døra i møte med mennesker som søker bistand fra Gløde.  Tar vi oss tid til å se menneskene vi har foran oss? Har vi den tålmodigheten som skal til for å investere i en meningsfull relasjon? Er vi mer opptatt av å få ting gjort enn å forså hva den andre er opptatt av? Hva er det som motiverer den andre?

«Hvis det bor noen her i det hele tatt, må det være verdens kjedeligste mennesker», sutrer Marit. Men så kommer de til oberst Bang-Dhue med frue, i et fargerikt hjem med elghode på veggen, der fru Bang-Dhue er den morske, men som smiler når hun får vite om vaffelplanene. De får mel, og til gjengjeld pusser Marit og Jon-Jon Mesterskytterpokalen hennes. De møter pastor Glad i et katedrallignende hjem fylt opp av unger og gravid kone. Der får de bakepulver, og Jon-Jon hjelper til med å stoppe lille Jakobs gråt. De møter antikvitetshandler Gregersen i et hjem fullt av tekno, stikkontakter og hyperavanserte stereoanlegg som han ikke får til å virke. Ikke før Marit sier at han må plugge inn stikkontakten. «Du fortjener jommen smør så det forslår», sier Gregersen til Marit. De møter enkefru Felix-Hansen som utvikler nye strikkemønster på hjemmecomputeren sin og som bor i en jungel av grønne planter. Enkefruen gir dem egg, og så møter de familien Ahmed fra Islamabad og blir buden på fylt chapati, stekte risballer og krydrede epleskiver, lærer hr. Ahmed at «ergerlig» skrives med r i midten, og får med seg rømme og chilisaus og litt kardemomme til vaflene.

De vandrer gjennom blokka og møter mennesker, face to face. Det er vel det denne boka handler mest om, og så litt om vafler. At vafler binder sammen de ulike menneskene, som i Marits øyne er grå og kjedelige, men som viser seg å være et mangfold av ulikheter, og som kan bindes sammen av noe så enkelt som vafler.

I disse tidene, da vi ikke skal møtes for mye, der det er langt mellom vaffelkalasene, og der vi ofte har det første møtet med et menneske via skjermen, ja kanskje vi ikke ser mennesket en gang, kan det være vel verdt å tenke på at vi må ha et åpent sinn i møtet med det fremmede.

Relasjonskompetanse er ifølge Spurkeland (2012) ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler og reparerer relasjoner mellom mennesker. Nettopp relasjonskompetanse er noe som går igjen i alle ledd i organisasjonen Gløde. Kunsten å omgås andre, skaffe oss venner, etablere nettverk, samarbeide og danne effektive grupper, har sitt utgangspunkt i vår medfødte eller utviklede relasjonskompetanse. Dette ser Gløde på som viktig når det gjelder vår helhetlige tilnærming rundt alle deltakere i tiltak, og mener at det styrker deltakers muligheter for å lykkes i ordinært arbeid i et langtidsperspektiv dersom man utvikler ferdigheter innen ulike relasjoner som blant annet de man møter i et kollegialt fellesskap.

Marit og Jon-Jon skjønner intuitivt dette. De møter hvert menneske i blokka med nysgjerrighet, de etablerer nye vennskap, de møter forskjelligheten, de inviteres inn, og inviterer mennesket inn til seg.

Det er innebygd i oss å søke meningsfulle bånd med andre mennesker. Dette er det forsket på, skrevet artikler om og mange bøker har menneskemøter som tema.

Men kanskje, sett fra et helt subjektivt ståsted, er Jakten på de skjulte vaffelhjertene den beste boka som er skrevet om menneskemøter og det å bygge relasjoner.

Hele oppgangen dirret av skjulte vafler. Det gjaldt bare å finne dem.

Plutselig lå blokkene og parkeringsplassen i et rosa skjær.

«Jeg tror vi skal få det fint her», sier pappa. De ser mot blokka. Ennå er det mange mennesker de ikke har møtt. «Jeg tror det er viktig å ha et vaffelkalas så ofte som mulig», sier Jon-Jon.

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/08/coffee-1178879_1920-800px_web.jpg 530 800 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-03-25 17:50:352021-08-26 17:12:00Relasjonsbygging og vaffelkalas

Lykke

20. mars – helt nøyaktig klokken 10.37 norsk tid – er det vårjevndøgn. Det betyr farvel til vinteren og hallo til vår og sommer. Skjønt vi kan få både snøfall og kuldegrader framover i mars og april, så er det i dag sola står loddrett over jordas ekvator og gir oss like lang dag som natt.

Marimesse er det også rundt denne tiden. Eller Maria Bebudelsesdag. Det er akkurat 9 måneder til julaften, for å si det slik.

Mulig det bare er et sammentreff med både vårstemning og lykkelige omstendigheter – men FN vedtok i 2012 å gjøre 20. mars til den internasjonale dagen for lykke. Med en slik markering av dagen skal det understrekes at lykke og velvære er et universelt mål for alle mennesker på jorda, og at dette skal tas hensyn til når FNs medlemsland lager sine planer.

Oppe i fjellene, øst i Himalaya, ligger kongedømmet Bhutan, mellom Kina/Tibet og India. Bhutan måler landets fremgang ved bruk av bruttonasjonal lykke, eller «Gross National Happiness» (GNH). I Bhutan er GNH viktigere enn BNP (Brutto Nasjonalprodukt). I Bhutan lykkemåler de alle sine lovforslag. Den første statsministeren i Bhutan – Lyonchhen Jigmi Y. Thinley, formulerte det slik:

Beyond providing the perfect motivation for survival, happiness causes us to live well, for living well is the wellspring of happiness. And wellbeing, we realize, is not about accumulating or consuming material wealth. It is about cultivating and enjoying good health and knowledge; peace, security and justice; equality and meaningful relationships. These are the essential conditions that promote freedom, and the ability and will to pursue happiness – that ultimate state of being which is the true measure of human civilization.

The three conditions of sustainability, wellbeing and happiness are interdependent. Without happiness, there can be no appreciation of the beauty and preciousness of life and our natural world. And, without wellbeing, happiness can never be. So, likewise, wellbeing, that may otherwise come at the cost of planetary wellbeing, can only be moderated by considerations of sustainability and happiness.

World Happiness Report har blitt utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling siden 2013. Det er i denne rapporten Finland alltid tar førsteplassen, mens Norge ligger og vaker litt under. I år tar vi sjetteplass. I Lykkeindeksen og Lykkerapporten rangeres land basert på hvor lykkelige befolkningen er. På en skala fra 0 til 10 har omtrent 1000 mennesker i hvert land blitt spurt om å vurdere sitt nåværende liv, der 0 er det verst mulige og 10 er det beste i livet. Dess nærmere landet skårer 10, dess lykkeligere er befolkningen.

Seks ulike forhold måles i undersøkelsen: Inntekt, forventet levealder, sosial omsorg, frihet, tillit og generøsitet.

Årets rapport tar høyde for Covid 19. Gjennomsnittlig fornøydhet i Norge har en liten nedgang i forhold til tidligere, men fremtidsoptimismen er høy. I år rangeres Norge som land nummer 6 (data 2018-2020). Den gjennomsnittlige fornøydheten er 7,4. I fjor var vi på femteplass med et gjennomsnitt på 7,5

Lykke er som mye annet en subjektiv følelse. Hva gjør deg lykkelig, hva gjør deg glad? Hva skal til for at du mister den følelsen. Sorgen og gleden de vandrer til hope, som Kingo skrev.

Synes du det er vanskelig å finne glede i hverdagen? På Gløde slår vi et slag for hverdagsgleden og sier som coachen Lykke Rix:

Livet er både glede og sorg, mørke og lys, sjokoladekake og leverpostei. Se med åpent sinn på de vanskelige tingene i livet ditt. Det vil gi deg en større tilfredshet enn å flykte fra dem. Si farvel til forestillingen om at det gode liv er uten sorg, tvil, lengsel, savn, sinne og kjedsomhet. Vi har hele følelsesspekteret.

Hverdagsglede er også å overgi seg til besvær og ubehag. Og gjennom det kan du nå fram til de fineste svar på spørsmålet om hva du egentlig lengter etter. Jeg tror ikke på at man bare skal dyrke gleden for å få mer hverdagsglede. Det kan gi helt skjeve forventninger og sammenligninger som er ute av proporsjoner. Det ligger en enorm lettelse i å overgi seg til livet slik det er, i stedet for livet som det burde være.

På vei ut fra jobb før helga tok vi en spørrerunde blant kolleger på Gløde for å spørre dem om lykke og glede. Når er du lykkelig – hva gjør deg glad? Hverdagsglede og latter var gjennomgående tone i denne spørrerunden, og her er svarene:

– At folk er i godt humør og at vi kan ha godt humør i lag.
– Gjengen jeg jobber med.
– Kjæresten min.
– Alt jeg har oppnådd i livet mitt.
– Mestring – det at andre mestrer.
– Å gjøre andre glad gir meg mye.
– Jeg blir glad av å ha noe å gjøre. Å vaske. Å kjøre bil.
– Sol!
– Smilende folk.
– Når folk er fornøyd.
– De gode øyeblikkene sammen med andre.
– Mestringsglede.
– Å få gjøre andre glad.
– God musikk! Å få lov til å være på korpsøving hver uke og oppleve at unger spiller god musikk sammen.
– Glede andre.
– Oppnå drømmer – nå mål jeg har jobbet hardt for.
– Når jeg kan gjøre noe for andre.
– At jeg er frisk og rask.
– En lykke at jeg har en jobb.
– Barnebarna er lykke.
– Når det er noe fint å lese.
– Når de rundt meg er glad.

Fortsatt god lykkedag!

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/08/adventure-1868817_1920-800px_web.jpg 687 1030 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-03-20 18:56:222021-08-26 17:07:18Lykke

Et varmt smil og et hei inn i 2020

Akkurat ditt smil kan gjøre en forskjell for et menneske du møter på gaten. Akkurat ditt vennlige ord kan skape en bedre hverdag for en annen. Akkurat din omtanke kan utløse nye gode handlinger.

H.M. kong Harald

Godt nyttår og takk for det gamle.

Denne romjulen har preget mange av oss og satt et viktig fokus på psykisk helse. I sin nyttårstale hadde kong Harald fokus på hvor viktig det er med vennlighet og respekt for hverandre. Uansett hvilken situasjon man står i og hva som preger en som menneske så er det godt å bli sett, hørt og akseptert for den man er.

I overgangen til nytt år er det alltid uendelige nyttårsforsett som florerer – mange vel og bra. For noen skal det trenes mer, spises sunnere, tilbringes mer tid med familie eller venner, fokusere mer på klimatiltak, og så videre.

Det er rart med slike overganger, det fyller oss med håp og motivasjon. Vi tenker ofte over hva det nye året skal bringe og hvilke nyttårsforsetter som gjør seg gjeldende i år.

På en måte er det en anledning til å ha en samtale med seg selv, se innover og reflektere rundt ens egen situasjon.

I Gløde har vi mange mål og delmål, mye vi skal oppnå i 2020 og et viktig arbeid med å bistå enda flere ut i arbeid eller i fortsettelsen i sitt daglige virke her hos oss. Men vi vi vil også fokusere på oppfordringen fra Kong Harald;

Å møte alle mennesker vi treffer på vår vei med et varmt smil og et hyggelig hei inn i 2020. Vi skal helt enkelt møte hverandre med vennlighet, som han sier i sin nyttårstale. Og som det også påpekes;

«Det er vi som gjennom vår adferd formidler hva som er greit. Derfor må vi oppføre oss ordentlig mot hverandre. Vi må snakke om og til hverandre på en måte som vi ønsker at barna våre skal ta med seg videre gjennom livet.»

Med et slikt felles fokus kan vi inspirere hverandre til å opptre med varme og vennlighet. Når vi møter våre medmennesker på en slik måte at det føles godt å være i relasjon, vil det kunne skape ringvirkninger. Personer som gjerne har noen utfordringer i livet som har ført han eller hun på utsiden av for eksempel arbeidslivet, – kan få troen, håpet og motivasjonen til å skape endring og se fremover. Kanskje som en aktiv deltager i et kollegafellesskap, eller til å ta fatt på nye studier eller kompetansehevende tiltak, for eksempel.

Så enkelt – men så uendelig viktig.

Vi gleder oss til å ta fatt på 2020 og til å møte enda flere mennesker på vår vei med en glødende holdning til et fellesskap preget av god dialog, trygghet og troen på at; alle kan.

Tekst: Erle Sellevåg

Illustrasjon: Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

https://glode.no/wp-content/uploads/2020/01/members-42919_1280-e1656491305412.png 275 550 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2020-01-02 16:00:352020-01-02 16:00:36Et varmt smil og et hei inn i 2020

#allekan

I våre sosiale medier bruker vi #alle kan. Dette er ikke uten grunn, for det er nemlig en grunnverdi hos oss i arbeidsforberedende trening.

Ingen kan alt men alle kan noe. Hva dette «noe» er, skal vi finne ut sammen. Hos oss i arbeidsforberedende trening er målet å styrke mulighetene til å skaffe arbeid.

Har du et behov for tett oppfølging og støtte på vei mot arbeid kan du søkes inn i arbeidsforberedende trening (AFT). Du får din egen veileder som vil være din samarbeidspartner på vei ut i arbeidslivet. Sammen skal vi avklare og kartlegge yrkesmål og ressurser, og du vil få veiledning når det gjelder videre karriereutvikling og jobbsøkerprosess.

I teamet her hos oss har vi variert bakgrunn og kompetanse, som for eksempel lærer, pedagog, sykepleier, ansatte med lang erfaring og med spisskompetanse innen salg og ledelse.

Vi tilbyr blant annet kurs i livsmestring og arbeidslivets spilleregler, i små grupper. Et annet tilbud er lunsjgruppe med fokus på relasjoner, dialog og fellesskap via for eksempel borddekking og et godt måltid sammen.

Det aller viktigste er det individuelle tilbudet hver enkelt får. For ingen vei er lik, og sammen skal vi finne riktig vei mot målet, enten det er via kurs, utdanning, deltagelse i praksis i våre interne arenaer eller rett ut i ordinær bedrift.

Vi heier på små seire og steg på veien. Vi vet at mange måler og sammenligner seg opp mot et ideal i for eksempel sosiale medier som ofte kan være uoppnåelig. I Gløde ønsker vi å hjelpe til med å finne det unike i hvert enkelt menneske der det ligger masse verdifull uformell kompetanse, så vel som det man har på CVen av utdanning og arbeidserfaring.

Det er ikke alltid like enkelt å se hva man selv er god på når man ikke helt har troen på seg selv. Men plutselig så oppdager vi dette «noe» som blir til en glød;

 

«noen er gode formidlere, kan prate med hvem som helst»
«noen er skikkelig god på struktur og orden i hverdagen, gull verdt for en arbeidsgiver»
«noen er kreative sjeler som kan tegne og skrive som om de ikke har gjort annet»
«noen er gode lyttere og lojal som de få»

 

Styrker og muligheter som kan anvendes som kompetanse når de blir benyttet i riktig form. Sammen kan vi få enda flere ut i arbeid om vi tråkker opp veien i samarbeid; deltager, veileder, NAV, andre hjelpeinstanser samt næringsliv.

 

#allekan

 

Tekst: Erle Sellevåg

 

Image by Clker-Free-Vector-Images from Pixabay

https://glode.no/wp-content/uploads/2019/11/freedom-307791_640-e1656491262420.png 413 550 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2019-11-20 17:23:192019-11-20 17:23:19#allekan

Men alle vet det tar en god stund å se et helt menneske |Anne Grethe Preus|

Ingen er bare det du ser.

Lag på lag, erfaring på erfaring, lidelse, sorg og gleder. Livet er fylt til randen med opplevelser som er med å forme et menneske.

«Førsteinntrykket» får vi ofte høre er avgjørende i møte med mennesker, særlig i et jobbintervju for eksempel. Men et førsteinntrykk er en svart/hvitt fremstilling av et menneske og ikke særlig reell når mnn skal bli kjent med et menneske – når man skal forstå et menneske.
Hvem er du bak det tillærte faste håndtrykket? Hvem er du bak det fine smilet du setter på i møtet med andre?

Vi møter mange mennesker som av ulike årsaker står utenfor ordinært arbeidsliv. Noen trenger en avklaring for å finne veien videre, andre trenger oppfølging og hjelp inn i ordinært arbeid, mens andre trenger tett og utvidet støtte og veiledning for å tre inn i ordinært arbeid der det er mulig. Noen har også sin faste arbeidsplass her hos oss da de ikke kan delta i ordinært arbeidsliv, men gjør en fantastisk innsats her.

Felles for alle mennesker som kommer i kontakt med oss er at de skal bli sett og hørt. Bak de to ordene ligger det mange tanker og mye arbeid med relasjonskompetanse. Teoretisk forankret, men viktigst av alt; ekte.
Vi undervurderer aldri hva et varmt smil og et «god morgen» kan bety for en person. Og jammen får vi så uendelig mye tilbake som gir drivkraft videre i vårt arbeid.

Menneskets mest grunnleggende psykiske behov er å bli sett. Psykolog Trond Haukedal skriver:

«Å bli sett» er at noen viser oss positiv oppmerksomhet. De smiler til oss, og de viser med ord og kroppsspråk at de liker oss og tror på oss og at de har interesse av, og fokus på, våre positive egenskaper og kvaliteter. Det er som om de, uten ord, formidler at de er med på laget vårt og vil heie på oss uansett hva som skjer. Dette er menneskets aller mest grunnleggende følelsesmessige behov.

Resiliens defineres som en motstandskraft mot miljøskapte risikoopplevelser, det å komme seg etter stressfylte og voldsomme problemer, eller vise et relativt godt utfall på tross av risikoerfaringer (Rutter, 2012). Resiliensforskning viser at de barna som klarer seg bra i livet, til tross for risikofaktorer ved foreldrenes omsorgsevne, ofte gjør det fordi de har blitt sett av en voksen i nærmiljøet (jegser.no).

Å bli sett – å bli hørt – å bli anerkjent.

Det tar tid å se et helt menneske. Men vi får gjort mye ved å være nysgjerrig, åpen og tålmodig. Ved å gi et smil selv om vi kanskje ikke få et tilbake. Ved å tilby hjelp uten at naboen spør om det nødvendigvis.

Så må vi sammen i ulike instanser der mennesker trenger en hjelpende hånd på veien, stå sammen om å få dette til.

Arbeid for alle tror vi på – og bak den filosofien ligger det mange veier til målet via metodikk, kompetanse i ulike fagkretser og så videre, men felles i bunnlinjen ligger et klart og tydelig fellestrekk uavhengig av tiltak og roller:

Vi er opptatt av å se hele mennesket, for ingen er bare det du ser.

AFT:
AFT kan være et aktuelt tilbud for deg som av ulike grunner har behov for særlig tett oppfølging og tilrettelegging med sikte på å komme i ordinært arbeid. Målet med tiltaket er å styrke din mulighet til å skaffe arbeid.

OPPFØLGING:
Oppfølging er tilbudet Gløde har for deg som trenger støtte for å skaffe deg eller holde på arbeid, og som i en periode har behov for tett oppfølging.

AVKLARING:
Avklaring er tilbudet for deg som kanskje trenger ny retning, men som er usikker på hva og korleis. Tilbudet passer og for deg som har en utdanning eller et yrke, men som ikke lenger kan holde fram i det.

Varig tilrettelagt arbeid:
Tiltaket varig tilrettelagt arbeid til personer som har problemer med å få arbeid i det ordinære arbeidslivet. Tiltaket er rettet mot personer med uførepensjon og arbeidsoppgavene skal være tilpasset yteevne og utfordringene til hver enkelt person.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Tekst: Erle Sellevåg, pedagog og veileder i Gløde (Arbeidsforberedende trening – AFT)

https://glode.no/wp-content/uploads/2019/11/human-2944064_640-e1656491209175.jpg 288 550 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2019-11-05 15:02:072019-11-05 15:02:07Men alle vet det tar en god stund å se et helt menneske |Anne Grethe Preus|

MANGFOLD – FORSTÅELSE GJENNOM DIALOG

Mangfold kan enklest sett ses på som en form for variasjon. For å bestemme hva slags form for variasjon vi snakker om, er det vanlig å sette mangfold opp mot begrepet ulikhet, som beskriver en annen form for variasjon.

Man kan dele mangfold inn i ulike variasjoner som etnisitet, religion, legning, kjønn, alder osv. Men også verdier og holdning, utdanning og interesser.

Dersom man blir stigmatisert på bakgrunn av sitt mangfold vil man kunne oppleve angrep på sin identitet og det kan føre til konflikter og ubehag. Likeledes som at mangfold i positiv forstand, basert på at man blir sett som menneske og akseptert for den man er, kan føre til livsglede og berikelse i et miljø.

At mangfold blir sett på som en berikelse kommer ikke av seg selv i alle tilfeller. Det må jobbes med. Det handler om holdninger og om å utfordre sitt eget verdensbilde – gjennom god dialog.

Er man nysgjerrig og åpen for det ukjente kommer man i posisjon for å lære og utvikle seg.

“Conversation doesn’t have to lead to consensus about anything, especially not values; it is enough that it helps people get used to one another”
(Appiahp.85)

Mangfold betyr ikke at man må adoptere holdninger og verdier eller si seg enig i, men det betinger at man respekterer hverandre og vender seg til andres måte å føre sitt liv på.

Det er ikke alltid slik at mangfold blir møtt med en ressursorientert tilnærming fra personalet i bedrifter eksempelvis. Personalet kan også ha en problemorientert tilnærming til språklig, kulturelt og religiøst mangfold. En slik tilnærming til mangfold kan få negative konsekvenser for personers selvoppfatning og deres muligheter for utvikling (udir).

Det handler da om hver enkelt identitet. Begrepet identitet brukes ofte i dagligtale, men dette er et komplekst begrep. Berger og Luckman (2000) peker på at individer har både en subjektiv og en sosial tilskrevet identitet. Den subjektive identiteten er individets opplevelse av seg selv.

Sosialt tilskrevne identiteter er de andres definisjon av en person, sosialt definert ut fra faktorer som språklig eller kulturell bakgrunn, religion, hudfarge, kjønn, sosial status og lignende. Et eksempel kan være hvordan omgivelsene forventer at du skal oppføre deg som mann eller kvinne. Ulike omgivelser har ulike forventinger til kvinner eller menn.

Konstruksjoner av identiteter oppstår blant annet i møtet mellom mennesker. Et positivt selvbilde er avhengig av positive samhandlinger med andre.

Det blir da viktig å etablere en «vi» kultur i en bedrift. Der samhold og aksept står i høysetet, der det er takhøyde for uenigheter så vel som respekt for forskjeller.

Det handler ikke kun om å rekruttere mangfold, dette vil være lite hensiktsmessig dersom det ikke ligger en aktiv strategi for mangfold i bunn. Når dette er et faktum vil man kunne omsette mangold til merverdi ved at mangfold blir ressurser i en bedrift. Og at alle føler på inkludering og rom for ens egen identitet i et fellesskap.

Som Glødes bedriftsfilosofi stadfester;

Vi er overbevist om at når personer blir akseptert for den de er, trives og kan nytte alle sine ressurser, vil de gjøre en forskjell. Vi tenker at hver enkelt er en viktig brikke i det totale puslespillet.

Tekst: Erle Sellevåg

https://glode.no/wp-content/uploads/2018/12/utleige.jpg 400 600 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2019-09-27 10:46:462019-09-27 10:46:46MANGFOLD – FORSTÅELSE GJENNOM DIALOG

Siste nytt

  • Image by Daniel Reche from PixabayDen vonde ensomhetenoktober 10, 2022 - 1:08 pm

    Ensomhet.
    Vi har alle kjent på det og vi vet alle om noen. Alle har vi våre tanker om det, og uansett er det like vondt, for den som opplever det.
    Ensomhet handler i bunn og grunn om den ubestemte lengselen eller savnet av å være med andre mennesker. Ekstra kjenner vi på det nå på høsten og vinteren. Vi isolerer oss mer. Vi burde virkelig lære noe av Nord-Norge. Når mørketiden kommer, trekker menneskene mer ut på cafe. Her kan de snakke sammen, bli inkludert og i større grad unngå vinterensomheten.

  • Image by Gerd Altmann from PixabayVi trenger hverandreoktober 7, 2022 - 8:50 am

    Carina skriver i dagens blogginnlegg om inkludering: «I mitt arbeid i AFT- arbeidsforberedende trening – møter jeg nemlig disse menneskene. Den personen som ble fortalt at hen ikke har en verdi. Den personen som ikke fullførte skolen. Den som har en mastergrad, men har angst. Den som har en diagnose eller smerter i en arm, men som ingen løfter blikket for. Hvem skal inkludere disse unike menneskene? Hvorfor er det slik at det er lettere å fokusere kun på problemer og ikke muligheter, når disse menneskene kommer ut i arbeidslivet? Hvorfor er mange arbeidsgivere så redd for å inkludere?»

  • Image by StockSnap from PixabayLøft blikketoktober 6, 2022 - 2:45 pm

    Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er «Vi trenger hverandre. Løft blikket!»

    Det har aldri i Norge vært så mange som har et behov for psykisk helsehjelp som nå. Hjelp både til å håndtere psykiske utfordringer, og til å ta hverdagen tilbake. Mange har gjennom de siste årene utviklet angst , depresjon og ikke minst sosial angst.

    Verdensdagen for psykisk helse er en nasjonal befolkningskampanje for folkehelse som markeres hver høst. I år handler det om å løfte blikket.

  • glodebodRedskapsbod – Hagebodseptember 1, 2022 - 10:10 am

    Vi produserer boder etter ønsket mål opp til ca 200×300 cm.
    Dører og vinduer kan plasseres etter ønske. Bodene bygges ferdig på Mjåtveit og fraktes til ståsted med kranbil.
    Når kunde har tilrettelagt fundament, settes boden direkte ned på dette, enkelt og klar til bruk.

  • Gløde ASFolk i jobb!februar 23, 2022 - 11:19 am

    Hvordan kan akkurat din bedrift bli en samarbeidsbedrift med Gløde Arbeidsinkludering?
    Hvordan kan vi samarbeide om inkludering i arbeidslivet – via en praksisplass?

    Vi i Gløde kontakter ukentlig mange bedrifter, og vi har gode avtaler med arbeidsplasser i vår region.

    Gi oss gjerne en lyd, og vi følger deg opp!

  • Frå gamle dagarjanuar 11, 2022 - 10:12 am

    Denne veka kjem ein mimrepost. Ein bildekavalkade frå året 2012 med utdrag av kva som den gong gjekk føre seg i MAKS – Meland Arbeidssenter.

Gløde AS

Org nr: 928 131 157

Adresse

PB 97,
5906 Frekhaug

Kontakt

Telefon: +47 56 17 58 00
E-post: post@glode.no

Våre Lokasjonar

Frekhaug og Mjåtveit

Design og branding: Snitt Reklamebyrå | Foto: Francisco Photography | Personvernerklæring
Scroll to top