Ensomhet.
Vi har alle kjent på det og vi vet alle om noen. Alle har vi våre tanker om det, og uansett er det like vondt, for den som opplever det.
Ensomhet handler i bunn og grunn om den ubestemte lengselen eller savnet av å være med andre mennesker.
Kva endrar seg på 10 år?
Folk kjem til og folk fell frå. Folk som var yngre, vert eldre.
Gløde var ikkje Gløde for 10 år sidan. Då var Gløde ikkje påtenkt, og dei to verksemdene som til slutt vart Gløde, levde sine eigne liv på Frekhaug, Mjåtveit, Olsvollstranda og Eidsvåg.
På Frekhaug og Mjåtveit levde MAKS – Meland Arbeidssenter. Det hadde dei gjort sidan 1985.
I 2012 feira dei mykje i MAKS, ser det ut til. I alle fall hadde dei både julebord og aktivitetsdag, og fleire fekk blomar og fruktkorger.
MAKS sin utvikling som eiga verksemd starta i 1985. Nedanfor finn de ei oversikt over viktige hendingar fram til 2012.
1985 Etablering av 2 kommunale arbeidsplassar kombinert med vaksenopplæring
1987 Stiftinga flytta inn i eigne lokal på Frekhaug kai.
1991 Omgjort til AS med 54% kommunal eigardel, resten fordelt på organisasjonar, bedrifter og enkeltpersonar
1993 Tiltaket blei godkjend som statleg tiltak med 10 plassar, (statleg og kommunal stønad.)
1993 Meland Arbeidssenter tek i bruk nybygg på Frekhaug senter.
1996 Tiltaksarrangør av tiltaket Arbeid med bistand
2003 Tiltaksarrangør av Arbeidspraksis i skjerma verksemd (APS)
2006 Oppstart av jobb- og skulefrukt
2007 Etablerer lager i industribygg på Mjåtveit.
2007 Nybygg på 640 m2 står ferdig – Kantina, kjøkken, kontor, møterom
2008 Utviding av industribygg på Mjåtveit: Lager og pakkeavdeling
2009 Overtek tiltaket: Byggeplassen og Tømrarlaget
2010 Overtek resten av industribygg på Mjåtveit. Arbeid med bistand flytter dit og ein
sykkelverkstad i første etasje
2010 Equass og Achilles sertifisering
2012 170 tiltaksplassar
Blogging? Er ikke det litt sånn 2010’ish, lissom?
Tja, du kan slutte å lese nå, dersom du trodde at blogg er rosablogging, dagens outfit og det perfekte liv.
Om du derimot leser videre, vil du få vite hvorfor (og hvordan) Gløde bruker – eller ønsker å bruke – blogg som egen SoMe-kanal.
Blogg er, ifølge Språkrådet
noe midt i mellom en dagbok og en hjemmeside på internett. Det er med andre ord en slags nettjournal, eller direkte oversatt: en vevlogg.
Glødes blogg er en integrert del av nettstedet vårt. Vi fikk nytt nettsted i 2018, og for å gjøre dette til noe mer enn en statisk side, hadde vi et ønske om oppdateringer i form av artikler. Slik ville vi gjøre nettstedet mer levende. Men – det betyr også at vi bør blogge med jevne mellomrom.
Det er en utfordring.
Det handler mest om tid.
For egentlig er det en uendelig mengde tema vi som arbeidsmarkedsbedrift kan blogge om.
Vi ønsker å skrive bloggartikler om det vi kan, og det vi vil at andre skal se at vi kan.
Eksperter på området blogg og synlighet og content marketing (innholdsmarkedsføring) sier at riktig blogging gir økt synlighet i søkemotorene. Når vi ser på statistikken vår over visninger – og det gjør vi jo av og til – er det vårt innlegg om relasjoner og møter mellom mennesker som topper statistikken. Folk søker rett og slett «møte mellom mennesker» eller «relasjoner» eller «relasjonskompetanse». Da dukker vår artikkel opp ett eller annet sted på vedkommendes skjerm. Vi anbefaler deg forresten å ta en titt på blogginnlegget selv.
Glødebloggen er en bedriftsblogg. Vi kommer ikke til å få priser på Vixen Awards, men litt gøy hadde det jo vært om en arbeidsmarkedsbedrift kunne klart å bli en slags influenser. En som «inspirerer andre med nye ideer og øver innflytelse på meninger og trender i ulike samfunnsgrupper». Vi er nok ikke der. Vi har ikke 15645 sidevisninger siste døgn, for å si det sånn.
På verdensbasis finnes det over 505 millioner blogger, skriver SEO-blogg, og gir oss 10 gode grunner til å blogge:
Øk SEO-verdien med bedriftsbloggen (Søkemotoroptimalisering)
Øk autoriteten
Gratis synlighet på Google
Blogging selger bedre enn reklame
Blogging er billigst
Flere eksterne lenker
Bygg en e-post database
Vis ekspertise
Gi bedriften din en identitet
Stor synergieffekt med blogging
For Gløde vil ikke alle disse 10 grunnene være like framtredende, men det er i alle fall et par av grunnene som henger veldig sammen med våre verdier og vår kompetanse.
Det er dette vi vil vise når vi blogger.
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay
Vi har nok alle kjent på bekymring og tidvis angst gjennom denne perioden med pandemi.
12. mars 2020 vil for alltid stå som en merkedag vi aldri vil glemme.
«Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?», vil nå bli til «Hvor var du 12. mars 2020?»
Som en bombe la det seg en svart kappe over samfunnet. Ingen av oss fikk et valg.
Mange av oss kjente på bekymring og angst når vi så hvordan viruset spredde seg, alle som ble innlagt på sykehus, permitteringer, arbeidsledighet og samfunnets nedstenging. Kanskje startet tankene å kverne, vi fikk uro i kroppen og vi kunne tidvis kjenne på at vi ikke fikk puste.
ANGST! Kanskje du ikke vil innrømme det for deg selv, men slik er det! De aller fleste av oss utviklet en form for angst under pandemien. Faktisk førte det til en dobling av angstsymptomer og en tredobling av depressive symptomer. Tro meg, du var/er ikke alene!
Vi er alle ulike. Nordmenn er ofte kjent på å være litt innesluttet, så i utgangspunktet burde ikke pandemien være et problem. Men, når vi blir tvunget til en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og uro, kan det gå galt. Er det en ting vi mennesker liker, er det trygghet, sikkerhet og forutsigbarhet. For vi vil i utgangspunktet verne oss selv og ikke være til bry.
Vi vil jo ofte ikke innrømme at noe er vanskelig eller belaste andre med våre egne tanker og følelser. Vi kan lett putte all redsel, skam, sorg og uro ned i vårt indre. «Pappesken» kaller jeg det, men også den kan bli full og vanskelig å håndtere, kanskje eksploderer den? Kanskje tar vi valg som får større konsekvens enn utgangspunktet?
Negative løsninger mot angsten kan jo være piller, selvskading, rusmidler eller overforbruk av penger. Vi mister kontroll, men når vi står i situasjonen, tar de negative løsningen oss vekk fra angsten og problemet og den gir kun en forbigående god følelse.
I stedet må vi lytte, se, lukte og smake problemet. Vi må snakke om det, bry oss, støtte hverandre og være tilstede. Vi må kunne gi hverandre kjærlighet, glede, toleranse, ydmykhet og positive tanker og impulser.
Du er ikke mindre verdt om du har angst, alle har det!
Snakk om det😉
Carina
Trenger du noen å snakke med?
Mental helses hjelpetelefon:
116 123
SOS-telefonen:
22 40 00 40
FNs bærekraftsmål nr. 3 handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Så kan man jo spørre seg om god helse og livskvalitet alltid henger sammen? Trenger man ha god helse for å ha god livskvalitet? Oppnår man god livskvalitet ved å ha god helse? Kan det være slik at til tross for at du har god helse, så har du en heller dårlig livskvalitet? Kan du ha dårlig helse, men likevel mene at du har god livskvalitet?
Slike tanker kan man ha midt oppe i en pandemi her vi nå har passert 7 april. 7 april, som er verdens helsedag. Denne dagen blir markert hvert år for å sette søkelys på viktige tema som angår alles helse. I 2021 er temaet «Building a fairer, healthier world», på norsk – kjempe for en mer rettferdig og friskere verden for alle. Den verdensomspennende pandemien viser oss klart at verden er urettferdig når det gjelder helsetilbud. Til og med i et land som Norge, med sine velferdstilbud, vil det være urettferdig fordeling av goder.
Men selve bærekraftsmålet – god helse og livskvalitet – la oss dvele ved begrepene helse og livskvalitet. Hva ligger i begrepene?
Når det gjelder helse, kan vi si som Per Fugelli (0-visjonen. Essays om helse og frihet):
Jeg vil ikke definere helse fordi det vil være å øve vold mot to av helsens kjennetegn:
Helsens mysterium: helse er langt på vei Det gode liv. Livet skal ikke defineres. Det skal leves med ydmykhet og undring.
Helsens individualitet. Det finnes ikke én helse i Norge eller verden, men henholdsvis 4,5 millioner og 6,4 milliarder helser. Epidemiologene, som er så flinke med tall, må forstå at det vil føre for langt i en bok på 269 sider å definere alle disse helsene.
Hva så med Livskvalitet? Ordet er mangetydig, noe det blant annet blir gjort rede for i rapporten Gode liv i Norge, utgitt av Helsedirektoratet i 2016. Her beskrives ordet som et paraplybegrep uten noen entydig definisjon. Det er et begrep som rommer flere betydninger. For det første har det mange dimensjoner, både av subjektiv og objektiv karakter. Det er for det andre et normativt begrep knyttet til verdier. Det er også et holistisk begrep der det inviteres til å vurdere helheten i menneskers liv, her og nå, og over et livsløp. For det fjerde, ifølge Helsedirektoratet, er det vanlig å knytte begrepet til utfall framfor ressursinnsats – det at livskvalitet helt eller delvis er de sidene ved egen livssituasjon som er mål i seg selv. Du betrakter gjerne god helse som et gode i seg selv, som en del av din livskvalitet, men reiseavstand til nærmeste lege inngår ikke i livskvalitetsbegrepet.
Som et middel for å avgjøre hva som bør inngå av verdier og dimensjoner i livskvalitetsbegrepet, gjør Helsedirektoratet det de benevner som «krysspeiling» med bakgrunn i kildene til kunnskap de har gjennomgått: Filosofiske teorier, befolkningens syn, samfunnets lover og idealer, vitenskapelig funn, samt en politisk dimensjon som alltid vil være gjeldende. Det som synes å være enighet om i de ulike perspektivene er betydningen av å redusere unødige lidelser.
Oppsummert formuleres livskvalitet slik:
Livskvalitet innebærer et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker og grupper, både på ett tidspunkt og over livsløpet. Det er et normativt begrep som understreker at et godt liv har mange kjennetegn, både av materiell og ikke-materiell art. Hvilke kjennetegn dette er varierer, men blant de mest sentrale finner vi frihet og autonomi, trygghet og mening, helse og livsglede, deltaking og engasjement, mestring og selvutvikling, samt fravær av unødig lidelse. Disse kjennetegnene representerer mål i seg selv, de er det som «virkelig betyr noe» og ikke bare midler til å nå andre mål.
Så – hva er livskvalitet for deg? I Gløde har vi gjennom mange år satt livskvalitet på agendaen. Dette har blant annet å gjøre med kravene som er satt til tiltakene vi driver, krav som er nedfelt i kravspesifikasjoner fra NAV. Det har også å gjøre med kvalitetsstempel og godkjenning som tilbyder av velferdstjenester da vi rundt 2010 og i årene som fulgte skulle dokumentere kvaliteten vår på et høyere nivå. Vi måtte da ta stilling – hva er livskvalitet? – og ikke minst, det ble et spørsmål tiltaksdeltakere skulle ta stilling til, både i starten og i slutten av tiltaksdeltakelsen.
Gløde har i eget verdidokument beskrevet hva livskvalitet er for Gløde. Livskvalitet for den enkelte består både av objektive og subjektive kriterier, og vi skal jobbe for at hver enkelt opplever økt livskvalitet når de mottar tjenester fra oss. De objektive kriteriene er livsbetingelser som bolig, økonomi, sosiale nettverk, retter, plikter og arbeid/aktivitet. Subjektive kriterier handler om hvordan den enkelte selv opplever egen livskvalitet og tilfredshet med livet.
Gløde skal legge til rette for økt livskvalitet ved å hele tiden ha et helhetsperspektiv i arbeidet med hver enkelt person og møte alle med respekt. Relasjonskompetanse er vårt viktigste arbeidsredskap. Deltakere som gjennomfører tiltak hos Gløde skal etter endt tiltak, ha opplevelse av å ha kommet et steg videre. Dette vurderes ut ifra individuell aktivitetsplan.
Mulig vi kan måle økt livskvalitet. Mulig ikke. Men om du står i beit for hva du skal svare når noen spør deg – hva er livskvalitet for deg, kan du benytte deg av et av Per Fugellis mange sitat:
Oppskrift på det gode liv:
En teskje kjærlighet,
tolv drømmer,
drysse på litt snillhet,
lange friminutt,
en liter plikt,
to kilo softis.
Til tross for at du kanskje ikke liker softis.
Illustrasjon: Image by James Bong from Pixabay
20. mars – helt nøyaktig klokken 10.37 norsk tid – er det vårjevndøgn. Det betyr farvel til vinteren og hallo til vår og sommer. Skjønt vi kan få både snøfall og kuldegrader framover i mars og april, så er det i dag sola står loddrett over jordas ekvator og gir oss like lang dag som natt.
Marimesse er det også rundt denne tiden. Eller Maria Bebudelsesdag. Det er akkurat 9 måneder til julaften, for å si det slik.
Mulig det bare er et sammentreff med både vårstemning og lykkelige omstendigheter – men FN vedtok i 2012 å gjøre 20. mars til den internasjonale dagen for lykke. Med en slik markering av dagen skal det understrekes at lykke og velvære er et universelt mål for alle mennesker på jorda, og at dette skal tas hensyn til når FNs medlemsland lager sine planer.
Oppe i fjellene, øst i Himalaya, ligger kongedømmet Bhutan, mellom Kina/Tibet og India. Bhutan måler landets fremgang ved bruk av bruttonasjonal lykke, eller «Gross National Happiness» (GNH). I Bhutan er GNH viktigere enn BNP (Brutto Nasjonalprodukt). I Bhutan lykkemåler de alle sine lovforslag. Den første statsministeren i Bhutan – Lyonchhen Jigmi Y. Thinley, formulerte det slik:
Beyond providing the perfect motivation for survival, happiness causes us to live well, for living well is the wellspring of happiness. And wellbeing, we realize, is not about accumulating or consuming material wealth. It is about cultivating and enjoying good health and knowledge; peace, security and justice; equality and meaningful relationships. These are the essential conditions that promote freedom, and the ability and will to pursue happiness – that ultimate state of being which is the true measure of human civilization.
The three conditions of sustainability, wellbeing and happiness are interdependent. Without happiness, there can be no appreciation of the beauty and preciousness of life and our natural world. And, without wellbeing, happiness can never be. So, likewise, wellbeing, that may otherwise come at the cost of planetary wellbeing, can only be moderated by considerations of sustainability and happiness.
World Happiness Report har blitt utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling siden 2013. Det er i denne rapporten Finland alltid tar førsteplassen, mens Norge ligger og vaker litt under. I år tar vi sjetteplass. I Lykkeindeksen og Lykkerapporten rangeres land basert på hvor lykkelige befolkningen er. På en skala fra 0 til 10 har omtrent 1000 mennesker i hvert land blitt spurt om å vurdere sitt nåværende liv, der 0 er det verst mulige og 10 er det beste i livet. Dess nærmere landet skårer 10, dess lykkeligere er befolkningen.
Seks ulike forhold måles i undersøkelsen: Inntekt, forventet levealder, sosial omsorg, frihet, tillit og generøsitet.
Årets rapport tar høyde for Covid 19. Gjennomsnittlig fornøydhet i Norge har en liten nedgang i forhold til tidligere, men fremtidsoptimismen er høy. I år rangeres Norge som land nummer 6 (data 2018-2020). Den gjennomsnittlige fornøydheten er 7,4. I fjor var vi på femteplass med et gjennomsnitt på 7,5
Lykke er som mye annet en subjektiv følelse. Hva gjør deg lykkelig, hva gjør deg glad? Hva skal til for at du mister den følelsen. Sorgen og gleden de vandrer til hope, som Kingo skrev.
Synes du det er vanskelig å finne glede i hverdagen? På Gløde slår vi et slag for hverdagsgleden og sier som coachen Lykke Rix:
Livet er både glede og sorg, mørke og lys, sjokoladekake og leverpostei. Se med åpent sinn på de vanskelige tingene i livet ditt. Det vil gi deg en større tilfredshet enn å flykte fra dem. Si farvel til forestillingen om at det gode liv er uten sorg, tvil, lengsel, savn, sinne og kjedsomhet. Vi har hele følelsesspekteret.
Hverdagsglede er også å overgi seg til besvær og ubehag. Og gjennom det kan du nå fram til de fineste svar på spørsmålet om hva du egentlig lengter etter. Jeg tror ikke på at man bare skal dyrke gleden for å få mer hverdagsglede. Det kan gi helt skjeve forventninger og sammenligninger som er ute av proporsjoner. Det ligger en enorm lettelse i å overgi seg til livet slik det er, i stedet for livet som det burde være.
På vei ut fra jobb før helga tok vi en spørrerunde blant kolleger på Gløde for å spørre dem om lykke og glede. Når er du lykkelig – hva gjør deg glad? Hverdagsglede og latter var gjennomgående tone i denne spørrerunden, og her er svarene:
– At folk er i godt humør og at vi kan ha godt humør i lag.
– Gjengen jeg jobber med.
– Kjæresten min.
– Alt jeg har oppnådd i livet mitt.
– Mestring – det at andre mestrer.
– Å gjøre andre glad gir meg mye.
– Jeg blir glad av å ha noe å gjøre. Å vaske. Å kjøre bil.
– Sol!
– Smilende folk.
– Når folk er fornøyd.
– De gode øyeblikkene sammen med andre.
– Mestringsglede.
– Å få gjøre andre glad.
– God musikk! Å få lov til å være på korpsøving hver uke og oppleve at unger spiller god musikk sammen.
– Glede andre.
– Oppnå drømmer – nå mål jeg har jobbet hardt for.
– Når jeg kan gjøre noe for andre.
– At jeg er frisk og rask.
– En lykke at jeg har en jobb.
– Barnebarna er lykke.
– Når det er noe fint å lese.
– Når de rundt meg er glad.
Fortsatt god lykkedag!
alverbutikken.no er ein fellesbutikk med varar frå tre vekstbedrifter i Nordhordland:
Dette er bedrifter som alle tilbyr arbeid til personar som treng tilrettelagt arbeid.
Gløde tilbyr i tillegg arbeidstrening, avklaring og tiltak som skal hjelpa personar ut i ordinært arbeid.
Vekstbedrifter er ei samlenemning for bedrifter som er med i arbeidsgjevarorganisasjonen ASVL.
Verksemdene sitt hovudformål og samfunnsoppdrag er å gje gode tilbod til arbeidstakarane våre gjennom ulike tiltak.
Eit resultat av dette er at me produserer ei rekke ulike flotte produkt og tenester som vi ynskjer å gjere lettare tilgjengeleg for alle potensielle kundar.
Difor har me starta felles nettbutikk!
Me tenker også at me ved å gå saman kan få ein betre og meir spanande nettbutikk med ei rekke ulike varer og tenester.
Butikken er organisatorisk lagt inn under Gløde AS, men er eit reiskap for alle tre verksemdene, med ei styringsgruppe samansett av dei daglege leiarane i bedriftene.
Nettbutikken vil også vere ein viktig og god treningsarena for deltakarar i tiltak. Etter kvart kan det også vere aktuelt å ta inn varer frå andre lokale leverandørar.
Målet vårt er at butikken skal
Vera brukarvennleg
Vera lett tilgjengeleg og alltid open
Yta god service
Sikra rask ordrehandtering.
Vera trygg å handla i
Gje meiningsfull arbeidstrening.
Auke omsetninga av produkta våre
Me er opptatt av bærekraft og vil så langt som mogleg ta omsyn til dette i val av emballasje, transport og i produksjon av våre varer og tenester.
Me ynskjer dykk god handel i Alverbutikken!
Denne tiden er fylt opp med sanselige inntrykk fra ende til annen. Lyder og lukter som er oss kjente og nære, lys som skinner og gir oss en stemningsfull start på en mørk morgen. Tradisjoner preger tiden, alt i fra juleavslutninger, luciafeiring og tenning av adventslys hver søndag.
Nå nærmer julen seg og ventetiden er snart over. I vårt forbrukersamfunn er det mange som har lange ønskelister klar – særlig våre små håpefulle som vil ha både stort og smått som vi voksne i mange tilfeller anskaffer med den største selvfølgelighet.
Men ikke alle har anledning til å gi slikt med den største selvfølgelighet. Ikke alle ser frem til dager med fri da de vanligvis ikke deltar i arbeid eller aktiviteter på dagtid.
Ikke alle gleder seg til jul.
For noen er dette en høytid preget av skuffelse og utenforskap. For noen er dette en måned hvor det økonomiske presset er større enn ellers i året.
Vi i Gløde ønsker oss noe til jul – et ønske som følger oss hele året egentlig, men passende å pakke inn som en julegave i desember og ta det med oss inn i 2020 som motivasjon for arbeidet vi utfører videre.
Vi ønsker oss;
Ganske abstrake ønsker, men hvis vi bryter det ned bit for bit handler det om en enkel holdning i bunn; medmenneskelighet og troen på at alle kan.
Så kanskje du som leser kan ta med deg noe av dette inn under ditt juletre?
Kanskje vi alle i denne hektiske førjulstiden kan løfte blikket og gi hverandre et smil?
Vi skal for vår del fortsette å jobbe etter den tro at alle kan arbeide, alle kan utvikle seg og alle kan gjøre en forskjell. Vi vil fortsette å stå på for at flere skal få en sjanse til å føle på mestring og utvikling i eget liv og finne veien ut av utenforskap. Vi skal fortsette det gode samarbeidet med næringslivet og jobbe for å få enda flere med på laget i 2020.
Sammen kan vi omsette troen på at alle kan til en holdning som skaper et mer inkluderende samfunn.
Ha en fortsatt fin førjulstid – og ta vare på deg og dine – og andre rundt som kunne trenge litt førjulsglede.
Skrevet av Erle Sellevåg, pedagog og veileder i Gløde, avdeling for Arbeidsforberedende trening (AFT)
Bildet er tatt av congerdesign fra Pixabay
I våre sosiale medier bruker vi #alle kan. Dette er ikke uten grunn, for det er nemlig en grunnverdi hos oss i arbeidsforberedende trening.
Ingen kan alt men alle kan noe. Hva dette «noe» er, skal vi finne ut sammen. Hos oss i arbeidsforberedende trening er målet å styrke mulighetene til å skaffe arbeid.
Har du et behov for tett oppfølging og støtte på vei mot arbeid kan du søkes inn i arbeidsforberedende trening (AFT). Du får din egen veileder som vil være din samarbeidspartner på vei ut i arbeidslivet. Sammen skal vi avklare og kartlegge yrkesmål og ressurser, og du vil få veiledning når det gjelder videre karriereutvikling og jobbsøkerprosess.
I teamet her hos oss har vi variert bakgrunn og kompetanse, som for eksempel lærer, pedagog, sykepleier, ansatte med lang erfaring og med spisskompetanse innen salg og ledelse.
Vi tilbyr blant annet kurs i livsmestring og arbeidslivets spilleregler, i små grupper. Et annet tilbud er lunsjgruppe med fokus på relasjoner, dialog og fellesskap via for eksempel borddekking og et godt måltid sammen.
Det aller viktigste er det individuelle tilbudet hver enkelt får. For ingen vei er lik, og sammen skal vi finne riktig vei mot målet, enten det er via kurs, utdanning, deltagelse i praksis i våre interne arenaer eller rett ut i ordinær bedrift.
Vi heier på små seire og steg på veien. Vi vet at mange måler og sammenligner seg opp mot et ideal i for eksempel sosiale medier som ofte kan være uoppnåelig. I Gløde ønsker vi å hjelpe til med å finne det unike i hvert enkelt menneske der det ligger masse verdifull uformell kompetanse, så vel som det man har på CVen av utdanning og arbeidserfaring.
Det er ikke alltid like enkelt å se hva man selv er god på når man ikke helt har troen på seg selv. Men plutselig så oppdager vi dette «noe» som blir til en glød;
«noen er gode formidlere, kan prate med hvem som helst»
«noen er skikkelig god på struktur og orden i hverdagen, gull verdt for en arbeidsgiver»
«noen er kreative sjeler som kan tegne og skrive som om de ikke har gjort annet»
«noen er gode lyttere og lojal som de få»
Styrker og muligheter som kan anvendes som kompetanse når de blir benyttet i riktig form. Sammen kan vi få enda flere ut i arbeid om vi tråkker opp veien i samarbeid; deltager, veileder, NAV, andre hjelpeinstanser samt næringsliv.
#allekan
Tekst: Erle Sellevåg
Image by Clker-Free-Vector-Images from Pixabay
Ingen er bare det du ser.
Lag på lag, erfaring på erfaring, lidelse, sorg og gleder. Livet er fylt til randen med opplevelser som er med å forme et menneske.
«Førsteinntrykket» får vi ofte høre er avgjørende i møte med mennesker, særlig i et jobbintervju for eksempel. Men et førsteinntrykk er en svart/hvitt fremstilling av et menneske og ikke særlig reell når mnn skal bli kjent med et menneske – når man skal forstå et menneske.
Hvem er du bak det tillærte faste håndtrykket? Hvem er du bak det fine smilet du setter på i møtet med andre?
Vi møter mange mennesker som av ulike årsaker står utenfor ordinært arbeidsliv. Noen trenger en avklaring for å finne veien videre, andre trenger oppfølging og hjelp inn i ordinært arbeid, mens andre trenger tett og utvidet støtte og veiledning for å tre inn i ordinært arbeid der det er mulig. Noen har også sin faste arbeidsplass her hos oss da de ikke kan delta i ordinært arbeidsliv, men gjør en fantastisk innsats her.
Felles for alle mennesker som kommer i kontakt med oss er at de skal bli sett og hørt. Bak de to ordene ligger det mange tanker og mye arbeid med relasjonskompetanse. Teoretisk forankret, men viktigst av alt; ekte.
Vi undervurderer aldri hva et varmt smil og et «god morgen» kan bety for en person. Og jammen får vi så uendelig mye tilbake som gir drivkraft videre i vårt arbeid.
Menneskets mest grunnleggende psykiske behov er å bli sett. Psykolog Trond Haukedal skriver:
«Å bli sett» er at noen viser oss positiv oppmerksomhet. De smiler til oss, og de viser med ord og kroppsspråk at de liker oss og tror på oss og at de har interesse av, og fokus på, våre positive egenskaper og kvaliteter. Det er som om de, uten ord, formidler at de er med på laget vårt og vil heie på oss uansett hva som skjer. Dette er menneskets aller mest grunnleggende følelsesmessige behov.
Resiliens defineres som en motstandskraft mot miljøskapte risikoopplevelser, det å komme seg etter stressfylte og voldsomme problemer, eller vise et relativt godt utfall på tross av risikoerfaringer (Rutter, 2012). Resiliensforskning viser at de barna som klarer seg bra i livet, til tross for risikofaktorer ved foreldrenes omsorgsevne, ofte gjør det fordi de har blitt sett av en voksen i nærmiljøet (jegser.no).
Å bli sett – å bli hørt – å bli anerkjent.
Det tar tid å se et helt menneske. Men vi får gjort mye ved å være nysgjerrig, åpen og tålmodig. Ved å gi et smil selv om vi kanskje ikke få et tilbake. Ved å tilby hjelp uten at naboen spør om det nødvendigvis.
Så må vi sammen i ulike instanser der mennesker trenger en hjelpende hånd på veien, stå sammen om å få dette til.
Arbeid for alle tror vi på – og bak den filosofien ligger det mange veier til målet via metodikk, kompetanse i ulike fagkretser og så videre, men felles i bunnlinjen ligger et klart og tydelig fellestrekk uavhengig av tiltak og roller:
Vi er opptatt av å se hele mennesket, for ingen er bare det du ser.
AFT:
AFT kan være et aktuelt tilbud for deg som av ulike grunner har behov for særlig tett oppfølging og tilrettelegging med sikte på å komme i ordinært arbeid. Målet med tiltaket er å styrke din mulighet til å skaffe arbeid.OPPFØLGING:
Oppfølging er tilbudet Gløde har for deg som trenger støtte for å skaffe deg eller holde på arbeid, og som i en periode har behov for tett oppfølging.AVKLARING:
Avklaring er tilbudet for deg som kanskje trenger ny retning, men som er usikker på hva og korleis. Tilbudet passer og for deg som har en utdanning eller et yrke, men som ikke lenger kan holde fram i det.Varig tilrettelagt arbeid:
Tiltaket varig tilrettelagt arbeid til personer som har problemer med å få arbeid i det ordinære arbeidslivet. Tiltaket er rettet mot personer med uførepensjon og arbeidsoppgavene skal være tilpasset yteevne og utfordringene til hver enkelt person.
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay
Tekst: Erle Sellevåg, pedagog og veileder i Gløde (Arbeidsforberedende trening – AFT)
Verdensdagen for psykisk helse har i 2019 tema «gi tid». Årets kampanje har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen (verdensdagen.no). I denne kronikken skal jeg vie tid til et tema som ofte favner om mange aspekter ved psykisk helse; ensomhet, utenforskap, depresjon, angst, fysiske begrensinger, økonomiske utfordringer – nemlig arbeidsledighet.
Samfunnet vårt i dag har gradvis beveget seg mer mot det individuelle og mer egosentriske spekteret enn noe annet. Vi råder om vårt, og tiden strekker ikke til for alle dagens gjøremål.
Men om vi løfter blikket litt og ser utover horisonten av vår samfunnsøkonomiske situasjon, ser man mange mennesker. Når du løfter blikket – merk deg at mange av disse menneskene står i skyggen.
I skyggen er det gjerne kaldt, klamt og rått. I skyggen må man snu på hver krone og møte flere stengte dører der man vender seg.
Denne skyggen koster penger, mer penger enn samfunnet kanskje klarer å bære på sikt. Det er ikke bare grunnet manglende jobb, men også tilleggsutfordringer som følger med. Psykiske og fysiske utfordringer som er behandlingstrengende er et eksempel på det.
Vi har alle en psykisk helse. Gjennom livet kan det svinge og man kan bli satt ut av spill i perioder eller måtte takle livets laster i et mer langvarig perspektiv. Ikke kan vi nødvendigvis se dette på utsiden, ei heller forstå adferd og reaksjonsmønstre hos et mennesker som flykter fra det vonde. Da er det gull verdt at vi legger til rette for et trygt og godt miljø på arbeidsplassen – skaper rom for dialog og løsninger.
Det er dette fokuset vi vil sette lys på når det ellers blir litt dystert der i skyggen – fokus på løsninger der mennesker kan tre ut av skyggen og finne sin glød.
Et av punktene i kampanjen, som skal være med å definere hva som menes med å gi tid er:
Vi må gi tid til den nye arbeidstakeren til å bli kjent med bedriftskulturen og lære seg å mestre sine oppgaver (verdensdagen.no)
Dette er et viktig poeng og en god holdning i arbeid med inkludering. Men for å komme dit hen at flere kan kalle seg arbeidstaker må vi åpne døren på gløtt for mennesker med både hull i CVen og utfordringer som krever tilrettelegging.
Hvorfor skal jeg bruke tid på å inkludere når jeg egentlig ikke trenger det? Når jeg ikke har tid til det?
Her kunne vi enkelt gått inn og forklart hva man ikke får til ved inkluderende rekruttering. Men det skal vi ikke her; la oss fortelle om alle de som får det til, og vende oss mot dem å si: Tusen takk!
Det starter gjerne med en bedriftsfilosofi, en aktiv holdning om raushet og inkludering som ligger i bunn. Det kommer ikke av seg selv, de har jobbet for det. Det krever en leder som skaper et miljø på sin arbeidsplass hvor alle aktivt tar et samfunnsansvar og legger til rette for mangfold og muligheter.
Det krever styrke og mot, det krever hjerte og tålmodighet. Ledelse på sitt beste.
Når holdningen er implementert og man har tatt et aktivt valg for å åpne døren for personer som kanskje har stått uten arbeid i flere år, vil man kunne skape en mulighet som strekker seg utover et menneske og en bedriftsstrategi.
Arbeidsgivere som får dette til tenker nytt, de rekrutterer på en annen måte – tenker utenfor boksen. De følger ikke kravspesifikasjonen slavisk. Det betyr ikke at de ikke stiller krav – for en del av oppskriften er at de stiller likeverdige krav som resulterer i verdighet. Men de er opptatt av å lage gode løsninger basert på forutsetninger.
Kanskje «Lise» som er full i angst kan starte dagen sin med arkivering før hun senere på dagen kan håndtere kundene i resepsjonen?
Kanskje «Per» som har aspergers trenger stabilitet og repetisjon, så kolleger tilrettelegger for forutsigbarhet og ro slik at for eksempel sykefravær ikke preger «Per».
Kanskje «Stine» som jobber i barnehage kan stå klar til å ta i mot barna ute slik at hun slipper å bøye ryggen og delta i påkledning store deler av dagen?
Arbeidsgivere som får dette til er unik – vi står oppreist og applauderer dere. For vi er dessverre ikke kommet helt der enda at det er en selvfølge med inkluderende arbeidsliv.
Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv har denne ene avgjørelsen om inkludering fra arbeidsgivers side antageligvis skapt enorme besparelser for samfunnet sikt.
Men viktigst av alt har man gitt et menneske plass i et arbeidsfellesskap uten å måtte passe inn i den ofte smale rammen av forventinger.
Takk til alle arbeidsgivere som tar et aktivt valg for å rekruttere inkluderende – dere er rause. Takk til alle arbeidsgivere som åpner for praksisdeltagere som kan føre de nærmere arbeid – dere er rause.
Raushet er en grunnleggende holdning som vil gi vinning på sikt – det tror vi på. Tid er en faktor som er nødvendig som redskap;
Vi må gi tid til hverandre for å vise at vi bryr oss om hverandre
Vi må gi tid til å lytte til hverandre og ikke bare haste av gårde når vi spør om hvordan det går
Vi må gi tid fordi vi ønsker å gjøre en forskjell» (verdensdagen.no)
Og vi må huske at;
Alle kan arbeide
Alle kan utvikle seg
Alle kan gjøre en forskjell
Tekst: Erle Sellevåg
Dette er en lengre utgave av teksten som er trykt i avisa Strilen, digitalt lørdag 13. oktober 2019 og i papiravisa tirsdag 16. oktober 2019.
Livsmestring skal inn som fag i skolen. Nødvendig, på tide, sårt trengt kan det sies.
Livet er komplekst og underlig. Ikke lenger skal man bare kunne være sammen, man skal ikke bare leke ute for så å komme inn til kvelds i sin barndom, man skal ikke få ringe sin kamerat på fasttelefonen eller springe bort for å spille fotball. Slik var det før, sånn er det ikke nå.
I dag skal ungdommen måles fra topp til tå. Av sine venner, av skolen, av sosiale medier, av idretten. Man måles i likes og kommentarer, av prestasjoner og tempo.
De som havner på utsiden, havner så til de grader på utsiden at det er med å forme deres identitet til varige arr.
Puh! Så slitsomt. Det er slitsomt å mestre livet.
Mange har gått gjennom ungdomsskolen/videregående allerede uten inngående satsing på å mestre sitt eget liv. Ung og lovende, men med noen hindre i veien som bremser mestring.
Ringereide (2018) sier at barn og unge er flinke til å spise sunt, trene, gjøre lekser, være med venner og jobbe ved siden av skolen. Likevel har vi aldri før sett så mye depresjon, selvskading, selvmords-tanker og selvmordsforsøk hos barn og unge som i dag. De unge har på mange måter lært mye om hvordan de skal leve livet, men ikke hvordan de skal ta vare på seg selv, mener hun.
For eksempel er ikke ensomhet primært et individuelt problem, og løsningen ligger nok ikke på psykologenes kontor alene. Hvis alt som kjennes vanskelig og ubehagelig, i tillegg til at vi velger å kalle det ubehagelige for angst eller depresjon, skal behandles av spesialister, blir det fort et spørsmål om kapasitet, økonomi og treffsikkerhet (Thomas Mikkelsen).
Det er her vi vil bidra, det er her vi vil skape løsninger og muligheter. I arbeidsforberedende trening hos Gløde skal deltagere få mulighet til å delta på kurset «å bære sin egen ryggsekk».
Deltagere skal få innsikt i hvordan man kan mestre livet på ulike plan for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Man vil få informasjon som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.
Mellommenneskelige relasjoner vil bli et viktig tema, hvordan skal man forholde seg til andre? Hvordan takler man tilbakemeldinger fra andre? Og hvem har man rundt seg i eget nettverk til støtte og hjelp for å mestre sitt eget liv?
Kunnskap og fellesskap gir trygghet. Nå i disse dager skal verdensdagen for psykisk helse markeres, der det understrekes at alle har en psykisk helse. Dette mener vi også er viktig å sette lys på, å normalisere psykisk helse. Å lære om følelser, om at livet svinger med tunge dager og dager med bekymringer og angstsymptomer, vil være viktig når livet i sum kan virke uoverkommelig til tider. Følelser og tanker som er tunge å bære er en del av å mestre livet. Likeledes som glede og oppstemthet er viktig å stoppe opp å kjenne på og glede seg over.
Vi har alle en ryggsekk med oss hvor det ligger ulike opplevelser oppi. Noen bærer en tyngre ryggsekk enn andre. Den kan være fylt med en vond barndom, brutte relasjoner, mobbing eller ensomhet. Eller kanskje en lav selvfølelse og få mestringsopplevelser på grunn av lærevansker eller en diagnose som har gjort veien litt tyngre å gå?
Uansett hva som ligger i ryggsekken så har vi troen på fellesskap og dialog i et miljø hvor man blir sett og hørt for den man er. Så kan vi sammen finne muligheter for å bære sin egen ryggsekk inn i fremtiden – i en fremtid i arbeid eller annen meningsfylt aktivitet.
Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort,
så meg er det lett nok å terge.
Men gjeld det å springa av stad som ein hjort,
å dukke i elva, å klatre i berget…
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!
Eg somlar og rotar, sit aldri i fred
og får aldri ferdig ei lekse.
Men gjeld det å lokke ei mor til å le,
ein hund til å danse, ein blom til å vekse…
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!
Eg greier mest aldri å fange ein ball,
eg spring nok, men stega er tunge.
Men gjeld det å stelle ein hest i ein stall,
ein sjuk i ei seng og ein ørliten unge…
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!
Ingvar Moe
Tekst: Erle Sellevåg
Glødebua – en laginnsats i Gløde.
19.september åpner Glødebua offisielt. Men hva er Glødebua, hva representerer det for oss som organisasjon i sin helhet?
Ingunn Bjørnevoll, mangeårig medarbeider i Gløde, er koordinator og pådriver, levende opptatt av hva Glødebua er og skal bli. Med seg har hun flere engasjerte folk på laget.
En liten bu som rommer hele Gløde fra stemning og verdier til salg av produkter og tjenester. En unik arena for å vise hvem vi er og hva vi holder på med.
Åpningsdagen 19. september vil være fylt med god stemning, glade Glødefolk og gratis vafler med kaffe/saft. Men når åpningsdagens storståhei har lagt seg, vil Glødebua fortsette å gi folk opplevelser, gode samtaler og informasjon om oss i Gløde. En god arena for oss alle når det gjelder å synliggjøre oss.
Sammen skal vi fremme raushet og åpenhet, og vise gleden av mangfold i lokalsamfunnet.
Ut mot samarbeidspartnere skal vi vise faglig støhet, pågangsmot og innovasjon.
Her skal vi sammen dra lasset når det gjelder proaktiv markedsføring av produkter og tjenester – med fokus på inkludering.
Vi må forene krefter med all kompetanse som ligger i organisasjonen; arbeidsledere, veiledere, administrative ansatte m.m. Fra Knarvik, til Bergen sentrum, så vel som Frekhaug/Mjåtveit.
Noen datoer å merke seg fremover:
19.09.19: Offisiell åpning
10.10.19: Verdensdagen for psykisk helse
19.10.19: Alverdagen
(Tekst: Erle Sellevåg)
Miljøarbeid handlar om samarbeid. Vi skal ikkje berre tenke Miljøfyrtårn når vi er på jobb; vi skal ta dei same tankane med oss heim. Saman kan vi skapa eit betre og meir miljøvenleg samfunn.
Org nr: 928 131 157
PB 97,
5906 Frekhaug
Telefon: +47 56 17 58 00
E-post: post@glode.no