Vi trenger hverandre
Carina skriver om inkludering i dagens blogginnlegg.
Gløde AS
Org nr: 928 131 157
Adresse
PB 97,
5906 Frekhaug
Kontakt
Telefon: +47 56 17 58 00
E-post: po**@gl***.no
Innlegg
Folk i jobb!
Hvordan kan akkurat din bedrift bli en samarbeidsbedrift med Gløde Arbeidsinkludering?
Hvordan kan vi samarbeide om inkludering i arbeidslivet – via en praksisplass?
Anstendig arbeid og økonomisk vekst er FN’s bærekraftsmål nr. 8.
Her er et av delmålene å betydelig redusere andelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller opplæring.
Dette er et arbeid Gløde driver med hver dag. Det utgjør en stor del av vårt samfunnsoppdrag.
Hver dag, året rundt, har vi kontakt med mennesker som av en eller annen grunn står noe på utsiden av det ordinære arbeidslivet.
Gløde skreddersyr arbeidsrettede aktiviteter for tiltaksdeltakerne våre.
I tiltaket «Arbeidsforberedende trening» (AFT) er formidling til ordinært arbeidsliv er et mål for oss og NAV.
Dette kan i mange tilfeller la seg gjøre vi en praksisplass – kanskje i din bedrift!
Det finnes mange fordeler med å ha personer i arbeidspraksis. Her har du 8 fordeler:
Du bidrar til at noen som trenger erfaring og/eller svar på hva de mestrer og ønsker kommer nærmere «fasit»
Du kan få ekstra hjelp en periode
Hvis du faktisk skal ansette noen, er dette verdens beste og lengste jobbintervju
Mange bedrifter sier det gir ansatte og bedriften et nytt syn på det å være i arbeid, hvor viktig det er – hvor godt det er å hjelpe/bistå andre
Nye mennesker inn gir mulighet for å lære om egen bedrift – «Oj, du lurer på det? Det må jeg tenke på!!»
Ansatte får mulighet til å friske opp kunnskap om opplæring av nye ansatte
Gjennom tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) hos Gløde får du med en veileder som kan gi råd og veiledning som også DU kan dra nytte av – f.eks. om NAV sine mange muligheter for å hjelpe, eller kurs og utdanning som er aktuelle
Du kan få inn noen med kunnskap du ikke visste du trengte
Vi i Gløde kontakter ukentlig mange bedrifter, og vi har gode avtaler med arbeidsplasser i vår region.
Gi oss gjerne en lyd, og vi følger deg opp!
Du kan kontakte
Teamleder Åshild Langeland, tlf. 960 98 509
eller
Veileder/salgsmedarbeider Olaug Wallacher, tlf. 940 24 238
Unngå svinn – bli en helt på kjøkkenet
Norge har som målsetting å halvere matsvinnet med 50% innen år 2030.
Det er 9 år til 2030.
Matsvinn kan lett bli en vane når vi kjøper mer mat enn vi trenger, når vi lar frukt og grønt ligge å ødelegge hjemme, eller når vi tar større porsjoner enn vi kan spise. Slike vaner belaster naturressursene våre og er skadelig for miljøet. Når vi kaster mat, kaster vi bort arbeidskraft, innsats, investeringer og dyrebare ressurser. Sløsing med mat gir økte klimautslipp og bidrar til endring i klima.
Definisjon: Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.
Vi, i lille Norge, kaster rundt 390 000 tonn mat hvert år. I 2030 skal vi altså kaste rundt 195 000 tonn. Det er enkel matematikk.
Men matematikk i virkelighetens verden er kanskje ikke så enkel? 195 000 tonn er 195 millioner kg. Det er veldig mange brune bananer. Det er veldig mange råtne epler. Det er veldig mange daggamle brød. Det er veldig mye melk utgått på dato. Det er veldig masse av alt, egentlig.
Likevel, vi kan gjøre noe med det, hver enkelt av oss. Mye av matsvinnet oppstår nemlig i våre egne husholdninger, hjemme på våre egne kjøkken, og det er spesielt mye avfall fra brød, frukt, grønt og middagsrester. Hva gjorde du med brødet du kjøpte i forgårs og som det var en skalk igjen av i dag? Hva med fiskerestene fra forrige uke? De ble liggende i en boks i kjøleskapet, men kanskje litt for lenge. Litt for lenge til at de var særlig appetittlig.
Du kan selv bli en mathelt, en food hero. Om du ikke allerede har startet, kan du starte i dag.
29 september er den internasjonale dagen mot matsvinn. Dagen er opprettet av FN for å understreke hvor viktig arbeidet med å redusere matsvinn er for matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon. For å minske matsvinnet har FNs bærekraftsmål nr. 12 et konkret delmål om å halvere matsvinnet. Det er der tallet 195 millioner kg kommer inn i bildet.
Som sertifisert miljøfyrtårn har Gløde plikt på seg til å ha fokus på å produsere mindre restavfall og øke sorteringsgraden. På Gløde produseres det daglig mat i vår cateringavdeling. Vi har spurt vår kokk og leder for kjøkkenet, Marion, om hva hun og kjøkkenet gjør for å redusere matsvinn, og hvilke tips hun kan gi oss for å redusere matsvinn fra eget kjøkken.
Marions tips til deg:
PLANLEGG! Lag ukeplan og handleliste
Les oppskrifter og beregn mengden for å unngå å lage for mye mat
Har du noe til overs? Det kan gjerne bli til en suppe eller en salat
Tiloversmat smaker også godt til lunsj dagen etter
SE – LUKT – SMAK. Mat er stort sett aldri dårlig ved utløpsdato (men; vær OBS. På farseprodukt og kylling. Det kan bli dårlig
Biff er mørere jo nærmere utløpsdato du kommer
Smoothie og fruktsalater er greie måter å bli kvitt myke epler og brune bananer.
Gå fast igjennom matkammerset en dag i uken. Hva må brukes først, må noe fryses og hva mangler. Du sparer både penger og miljø
Lykke
20. mars – helt nøyaktig klokken 10.37 norsk tid – er det vårjevndøgn. Det betyr farvel til vinteren og hallo til vår og sommer. Skjønt vi kan få både snøfall og kuldegrader framover i mars og april, så er det i dag sola står loddrett over jordas ekvator og gir oss like lang dag som natt.
Marimesse er det også rundt denne tiden. Eller Maria Bebudelsesdag. Det er akkurat 9 måneder til julaften, for å si det slik.
Mulig det bare er et sammentreff med både vårstemning og lykkelige omstendigheter – men FN vedtok i 2012 å gjøre 20. mars til den internasjonale dagen for lykke. Med en slik markering av dagen skal det understrekes at lykke og velvære er et universelt mål for alle mennesker på jorda, og at dette skal tas hensyn til når FNs medlemsland lager sine planer.
Oppe i fjellene, øst i Himalaya, ligger kongedømmet Bhutan, mellom Kina/Tibet og India. Bhutan måler landets fremgang ved bruk av bruttonasjonal lykke, eller «Gross National Happiness» (GNH). I Bhutan er GNH viktigere enn BNP (Brutto Nasjonalprodukt). I Bhutan lykkemåler de alle sine lovforslag. Den første statsministeren i Bhutan – Lyonchhen Jigmi Y. Thinley, formulerte det slik:
Beyond providing the perfect motivation for survival, happiness causes us to live well, for living well is the wellspring of happiness. And wellbeing, we realize, is not about accumulating or consuming material wealth. It is about cultivating and enjoying good health and knowledge; peace, security and justice; equality and meaningful relationships. These are the essential conditions that promote freedom, and the ability and will to pursue happiness – that ultimate state of being which is the true measure of human civilization.
The three conditions of sustainability, wellbeing and happiness are interdependent. Without happiness, there can be no appreciation of the beauty and preciousness of life and our natural world. And, without wellbeing, happiness can never be. So, likewise, wellbeing, that may otherwise come at the cost of planetary wellbeing, can only be moderated by considerations of sustainability and happiness.
World Happiness Report har blitt utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling siden 2013. Det er i denne rapporten Finland alltid tar førsteplassen, mens Norge ligger og vaker litt under. I år tar vi sjetteplass. I Lykkeindeksen og Lykkerapporten rangeres land basert på hvor lykkelige befolkningen er. På en skala fra 0 til 10 har omtrent 1000 mennesker i hvert land blitt spurt om å vurdere sitt nåværende liv, der 0 er det verst mulige og 10 er det beste i livet. Dess nærmere landet skårer 10, dess lykkeligere er befolkningen.
Seks ulike forhold måles i undersøkelsen: Inntekt, forventet levealder, sosial omsorg, frihet, tillit og generøsitet.
Årets rapport tar høyde for Covid 19. Gjennomsnittlig fornøydhet i Norge har en liten nedgang i forhold til tidligere, men fremtidsoptimismen er høy. I år rangeres Norge som land nummer 6 (data 2018-2020). Den gjennomsnittlige fornøydheten er 7,4. I fjor var vi på femteplass med et gjennomsnitt på 7,5
Lykke er som mye annet en subjektiv følelse. Hva gjør deg lykkelig, hva gjør deg glad? Hva skal til for at du mister den følelsen. Sorgen og gleden de vandrer til hope, som Kingo skrev.
Synes du det er vanskelig å finne glede i hverdagen? På Gløde slår vi et slag for hverdagsgleden og sier som coachen Lykke Rix:
Livet er både glede og sorg, mørke og lys, sjokoladekake og leverpostei. Se med åpent sinn på de vanskelige tingene i livet ditt. Det vil gi deg en større tilfredshet enn å flykte fra dem. Si farvel til forestillingen om at det gode liv er uten sorg, tvil, lengsel, savn, sinne og kjedsomhet. Vi har hele følelsesspekteret.
Hverdagsglede er også å overgi seg til besvær og ubehag. Og gjennom det kan du nå fram til de fineste svar på spørsmålet om hva du egentlig lengter etter. Jeg tror ikke på at man bare skal dyrke gleden for å få mer hverdagsglede. Det kan gi helt skjeve forventninger og sammenligninger som er ute av proporsjoner. Det ligger en enorm lettelse i å overgi seg til livet slik det er, i stedet for livet som det burde være.
På vei ut fra jobb før helga tok vi en spørrerunde blant kolleger på Gløde for å spørre dem om lykke og glede. Når er du lykkelig – hva gjør deg glad? Hverdagsglede og latter var gjennomgående tone i denne spørrerunden, og her er svarene:
– At folk er i godt humør og at vi kan ha godt humør i lag.
– Gjengen jeg jobber med.
– Kjæresten min.
– Alt jeg har oppnådd i livet mitt.
– Mestring – det at andre mestrer.
– Å gjøre andre glad gir meg mye.
– Jeg blir glad av å ha noe å gjøre. Å vaske. Å kjøre bil.
– Sol!
– Smilende folk.
– Når folk er fornøyd.
– De gode øyeblikkene sammen med andre.
– Mestringsglede.
– Å få gjøre andre glad.
– God musikk! Å få lov til å være på korpsøving hver uke og oppleve at unger spiller god musikk sammen.
– Glede andre.
– Oppnå drømmer – nå mål jeg har jobbet hardt for.
– Når jeg kan gjøre noe for andre.
– At jeg er frisk og rask.
– En lykke at jeg har en jobb.
– Barnebarna er lykke.
– Når det er noe fint å lese.
– Når de rundt meg er glad.
Fortsatt god lykkedag!