Gløde
  • KONTAKT OSS
  • GLØDE
    • OM GLØDE
      • BEDRIFTSFILOSOFI
      • KOMPETANSEN VÅR
      • KVALITETSPOLITIKK
      • ORGANISASJONEN
    • LEDIGE STILLINGER
    • DOKUMENTSENTER
  • TILTAK
    • AFT
    • VTA
      • TILRETTELAGT FAGOPPLÆRING
    • DIGITALE RESSURSBANK
      • JOBB OG UTDANNING
      • KARRIEREVEILEDNING
      • CV OG SØKNAD
    • ARBEIDSGIVAR
      • REKRUTTERING
      • INKLUDERANDE BEDRIFT
      • INKLUDERANDE KOMMUNE
    • BRUKARUNDERSØKING
    • KLAGEMOGLEGHEIT
    • PRAKSISARENAER
      • LOGISTIKK OG SERVICE
        • KANTINE / CATERING
        • LAGER / LOGISTIKK
        • TRANSPORT
        • TRE- OG GJENBRUK
        • VAKTMESTERTENESTE
      • FRUKT OG PRODUKSJON
        • TEKSTIL / GLAS
        • MONTERING / PAKKING M.M
      • ANDRE ARBEIDSOMRÅDE
        • KONTORPRAKSIS
        • MILJØARBEID
  • VI TILBYR
    • NETTBUTIKK
    • GLØDE DATA
      • SIKKER SLETTING
    • CATERING
      • MINNESTUND
      • UTLEIGE AV LOKALER
      • LUNSJ PÅ HJUL
    • KANTINE RNH
    • GLØDEBUTIKKEN
      • GLØDEPLUGGAR OG VED
      • HAGEBENKER
      • GAVEKASSER
    • BUDBIL – GLØDEEKSPRESSEN
  • BLOGGEN VÅR
  • Søk
  • Menu Menu
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram

Arkiv for kategori: Betraktninger

Du er her: Hjem1 / Nyheter og blogg2 / Betraktninger

Glødebloggen

Blogging? Er ikke det litt sånn 2010’ish, lissom?

Tja, du kan slutte å lese nå, dersom du trodde at blogg er rosablogging, dagens outfit og det perfekte liv.

Om du derimot leser videre, vil du få vite hvorfor (og hvordan) Gløde bruker – eller ønsker å bruke – blogg som egen SoMe-kanal.

 

Blogg er, ifølge Språkrådet

noe midt i mellom en dagbok og en hjemmeside på internett. Det er med andre ord en slags nettjournal, eller direkte oversatt: en vevlogg.

Glødes blogg er en integrert del av nettstedet vårt. Vi fikk nytt nettsted i 2018, og for å gjøre dette til noe mer enn en statisk side, hadde vi et ønske om oppdateringer i form av artikler. Slik ville vi gjøre nettstedet mer levende. Men – det betyr også at vi bør blogge med jevne mellomrom.

Det er en utfordring.
Det handler mest om tid.
For egentlig er det en uendelig mengde tema vi som arbeidsmarkedsbedrift kan blogge om.

Vi ønsker å skrive bloggartikler om det vi kan, og det vi vil at andre skal se at vi kan.

Eksperter på området blogg og synlighet og content marketing (innholdsmarkedsføring) sier at riktig blogging gir økt synlighet i søkemotorene. Når vi ser på statistikken vår over visninger – og det gjør vi jo av og til – er det vårt innlegg om relasjoner og møter mellom mennesker som topper statistikken. Folk søker rett og slett «møte mellom mennesker» eller «relasjoner» eller «relasjonskompetanse». Da dukker vår artikkel opp ett eller annet sted på vedkommendes skjerm. Vi anbefaler deg forresten å ta en titt på blogginnlegget selv.

Glødebloggen er en bedriftsblogg. Vi kommer ikke til å få priser på Vixen Awards, men litt gøy hadde det jo vært om en arbeidsmarkedsbedrift kunne klart å bli en slags influenser. En som «inspirerer andre med nye ideer og øver innflytelse på meninger og trender i ulike samfunnsgrupper». Vi er nok ikke der. Vi har ikke 15645 sidevisninger siste døgn, for å si det sånn.

På verdensbasis finnes det over 505 millioner blogger, skriver SEO-blogg, og gir oss 10 gode grunner til å blogge:

Øk SEO-verdien med bedriftsbloggen (Søkemotoroptimalisering)
Øk autoriteten
Gratis synlighet på Google
Blogging selger bedre enn reklame
Blogging er billigst
Flere eksterne lenker
Bygg en e-post database
Vis ekspertise
Gi bedriften din en identitet
Stor synergieffekt med blogging

For Gløde vil ikke alle disse 10 grunnene være like framtredende, men det er i alle fall et par av grunnene som henger veldig sammen med våre verdier og vår kompetanse.

Det er dette vi vil vise når vi blogger.

 

 

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/11/social-media-gd3a7a2586_640.jpg 426 640 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-11-03 10:27:302021-11-03 10:27:30Glødebloggen

ALT BLE BRA (eller?)

Gjennom pandemien så vi dem ofte – de nydelige, fargerike tegningene som barn og voksne hengte opp overalt.

Regnbuen ble symbolet gjennom pandemien på optimisme, om at det ville gå bra til slutt og vi ville komme i mål.

Tegninger og bilder ble delt i hopetall på sosiale medier, TV, aviser. De ble hengt opp plakater av regnbuer i skole, barnehage, butikker og andre offentlige steder. Vi ble liksom omringet av dette håpet om at «ALT BLIR BRA».

For mange ble det ikke slik. For mange knakk regnbuen på midten, for noen knakk den ikke helt, men holdt sammen av en tynn tråd og for noen knuste den helt.

De fleste av oss nådde gullgryta i enden av regnbuen, noen blomstret på veien, mens noen fikk alle drømmer knust.

I sangen «Over regnbuen» blir det sunget «alle drømmer skal vise veien hvor du skal gå». Jeg tror mange mistet drømmene og gikk seg bort på veien over regnbuen. De ble mer isolert, mistet det sosiale nettverket, utviklet angst, søvnproblematikk og noen utviklet varige psykiske problem. Mental helses hjelpetelefon forteller at pågangen har økt 103%, spesielt blant unge. Det har vært en to-tre dobling innen områdene depresjon og spiseforstyrrelse. Mange voksne kvir seg for å ta tilbake den «normale» hverdagen, vi hadde før pandemien. Hvordan skal vi håndtere den normale hverdagen, med alle krav og forventninger?

10 oktober er verdensdagen for psykisk helse. La oss være oppmerksom. Være til stede for hverandre og følge opp hverandre! Kun sammen kan vil alle klare å klatre over regnbuen og finne gullgryta.

 

Carina

 

Illustrasjon: Bildet er tatt av mayahawk fra Pixabay

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/10/white-g40aab1c69_640.jpg 425 640 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-10-07 10:14:022021-10-06 07:26:35ALT BLE BRA (eller?)

#følgopp

Vi har nok alle kjent på bekymring og tidvis angst gjennom denne perioden med pandemi.

12. mars 2020 vil for alltid stå som en merkedag vi aldri vil glemme.

«Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?», vil nå bli til «Hvor var du 12. mars 2020?»

Som en bombe la det seg en svart kappe over samfunnet. Ingen av oss fikk et valg.

Mange av oss kjente på bekymring og angst når vi så hvordan viruset spredde seg, alle som ble innlagt på sykehus, permitteringer, arbeidsledighet og samfunnets nedstenging. Kanskje startet tankene å kverne, vi fikk uro i kroppen og vi kunne tidvis kjenne på at vi ikke fikk puste.

ANGST! Kanskje du ikke vil innrømme det for deg selv, men slik er det! De aller fleste av oss utviklet en form for angst under pandemien. Faktisk førte det til en dobling av angstsymptomer og en tredobling av depressive symptomer. Tro meg, du var/er ikke alene!

Vi er alle ulike. Nordmenn er ofte kjent på å være litt innesluttet, så i utgangspunktet burde ikke pandemien være et problem. Men, når vi blir tvunget til en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og uro, kan det gå galt. Er det en ting vi mennesker liker, er det trygghet, sikkerhet og forutsigbarhet. For vi vil i utgangspunktet verne oss selv og ikke være til bry.

Vi vil jo ofte ikke innrømme at noe er vanskelig eller belaste andre med våre egne tanker og følelser. Vi kan lett putte all redsel, skam, sorg og uro ned i vårt indre. «Pappesken» kaller jeg det, men også den kan bli full og vanskelig å håndtere, kanskje eksploderer den? Kanskje tar vi valg som får større konsekvens enn utgangspunktet?

Negative løsninger mot angsten kan jo være piller, selvskading, rusmidler eller overforbruk av penger. Vi mister kontroll, men når vi står i situasjonen, tar de negative løsningen oss vekk fra angsten og problemet og den gir kun en forbigående god følelse.

I stedet må vi lytte, se, lukte og smake problemet. Vi må snakke om det, bry oss, støtte hverandre og være tilstede. Vi må kunne gi hverandre kjærlighet, glede, toleranse, ydmykhet og positive tanker og impulser.

Du er ikke mindre verdt om du har angst, alle har det!

Snakk om det😉
Carina

 

Trenger du noen å snakke med?
Mental helses hjelpetelefon:
116 123

SOS-telefonen:
22 40 00 40

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/09/Kampanjebilde-Facebook-scaled-1.jpg 1124 2560 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-10-05 11:45:582021-10-04 07:54:36#følgopp

Unngå svinn – bli en helt på kjøkkenet

Norge har som målsetting å halvere matsvinnet med 50% innen år 2030.  

Det er 9 år til 2030. 

Matsvinn kan lett bli en vane når vi kjøper mer mat enn vi trenger, når vi lar frukt og grønt ligge å ødelegge hjemme, eller når vi tar større porsjoner enn vi kan spise. Slike vaner belaster naturressursene våre og er skadelig for miljøet. Når vi kaster mat, kaster vi bort arbeidskraft, innsats, investeringer og dyrebare ressurser. Sløsing med mat gir økte klimautslipp og bidrar til endring i klima. 

Definisjon: Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet. 

(Bransjeavtalen) 

Vi, i lille Norge, kaster rundt 390 000 tonn mat hvert år. I 2030 skal vi altså kaste rundt 195 000 tonn. Det er enkel matematikk. 

Men matematikk i virkelighetens verden er kanskje ikke så enkel? 195 000 tonn er 195 millioner kg. Det er veldig mange brune bananer. Det er veldig mange råtne epler. Det er veldig mange daggamle brød. Det er veldig mye melk utgått på dato. Det er veldig masse av alt, egentlig. 

Likevel, vi kan gjøre noe med det, hver enkelt av oss. Mye av matsvinnet oppstår nemlig i våre egne husholdninger, hjemme på våre egne kjøkken, og det er spesielt mye avfall fra brød, frukt, grønt og middagsrester. Hva gjorde du med brødet du kjøpte i forgårs og som det var en skalk igjen av i dag? Hva med fiskerestene fra forrige uke? De ble liggende i en boks i kjøleskapet, men kanskje litt for lenge. Litt for lenge til at de var særlig appetittlig. 

Du kan selv bli en mathelt, en food hero. Om du ikke allerede har startet, kan du starte i dag. 

29 september er den internasjonale dagen mot matsvinn. Dagen er opprettet av FN for å understreke hvor viktig arbeidet med å redusere matsvinn er for matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon. For å minske matsvinnet har FNs bærekraftsmål nr. 12 et konkret delmål om å halvere matsvinnet. Det er der tallet 195 millioner kg kommer inn i bildet. 

Som sertifisert miljøfyrtårn har Gløde plikt på seg til å ha fokus på å produsere mindre restavfall og øke sorteringsgraden. På Gløde produseres det daglig mat i vår cateringavdeling. Vi har spurt vår kokk og leder for kjøkkenet, Marion, om hva hun og kjøkkenet gjør for å redusere matsvinn, og hvilke tips hun kan gi oss for å redusere matsvinn fra eget kjøkken. 

marion-kokk-gløde

Marions tips til deg: 

PLANLEGG! Lag ukeplan og handleliste 

Les oppskrifter og beregn mengden for å unngå å lage for mye mat 

Har du noe til overs? Det kan gjerne bli til en suppe eller en salat 

Tiloversmat smaker også godt til lunsj dagen etter 

SE – LUKT – SMAK. Mat er stort sett aldri dårlig ved utløpsdato (men; vær OBS. På farseprodukt og kylling. Det kan bli dårlig 

Biff er mørere jo nærmere utløpsdato du kommer 

Smoothie og fruktsalater er greie måter å bli kvitt myke epler og brune bananer. 

Gå fast igjennom matkammerset en dag i uken. Hva må brukes først, må noe fryses og hva mangler. Du sparer både penger og miljø 

 

 

 

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/09/cranberries-gbb55f7e1a_1920.jpg 1280 1920 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-09-29 12:01:092021-09-29 12:07:40Unngå svinn – bli en helt på kjøkkenet

Livskvalitet

FNs bærekraftsmål nr. 3 handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Så kan man jo spørre seg om god helse og livskvalitet alltid henger sammen? Trenger man ha god helse for å ha god livskvalitet? Oppnår man god livskvalitet ved å ha god helse? Kan det være slik at til tross for at du har god helse, så har du en heller dårlig livskvalitet? Kan du ha dårlig helse, men likevel mene at du har god livskvalitet?

Slike tanker kan man ha midt oppe i en pandemi her vi nå har passert 7 april. 7 april, som er verdens helsedag. Denne dagen blir markert hvert år for å sette søkelys på viktige tema som angår alles helse. I 2021 er temaet «Building a fairer, healthier world», på norsk – kjempe for en mer rettferdig og friskere verden for alle. Den verdensomspennende pandemien viser oss klart at verden er urettferdig når det gjelder helsetilbud. Til og med i et land som Norge, med sine velferdstilbud, vil det være urettferdig fordeling av goder.

Men selve bærekraftsmålet – god helse og livskvalitet – la oss dvele ved begrepene helse og livskvalitet. Hva ligger i begrepene?

Når det gjelder helse, kan vi si som Per Fugelli (0-visjonen. Essays om helse og frihet):

Jeg vil ikke definere helse fordi det vil være å øve vold mot to av helsens kjennetegn:

Helsens mysterium: helse er langt på vei Det gode liv. Livet skal ikke defineres. Det skal leves med ydmykhet og undring.

Helsens individualitet. Det finnes ikke én helse i Norge eller verden, men henholdsvis 4,5 millioner og 6,4 milliarder helser. Epidemiologene, som er så flinke med tall, må forstå at det vil føre for langt i en bok på 269 sider å definere alle disse helsene.

 

Hva så med Livskvalitet? Ordet er mangetydig, noe det blant annet blir gjort rede for i rapporten Gode liv i Norge, utgitt av Helsedirektoratet i 2016. Her beskrives ordet som et paraplybegrep uten noen entydig definisjon. Det er et begrep som rommer flere betydninger. For det første har det mange dimensjoner, både av subjektiv og objektiv karakter. Det er for det andre et normativt begrep knyttet til verdier. Det er også et holistisk begrep der det inviteres til å vurdere helheten i menneskers liv, her og nå, og over et livsløp. For det fjerde, ifølge Helsedirektoratet, er det vanlig å knytte begrepet til utfall framfor ressursinnsats – det at livskvalitet helt eller delvis er de sidene ved egen livssituasjon som er mål i seg selv. Du betrakter gjerne god helse som et gode i seg selv, som en del av din livskvalitet, men reiseavstand til nærmeste lege inngår ikke i livskvalitetsbegrepet.

Som et middel for å avgjøre hva som bør inngå av verdier og dimensjoner i livskvalitetsbegrepet, gjør Helsedirektoratet det de benevner som «krysspeiling» med bakgrunn i kildene til kunnskap de har gjennomgått: Filosofiske teorier, befolkningens syn, samfunnets lover og idealer, vitenskapelig funn, samt en politisk dimensjon som alltid vil være gjeldende. Det som synes å være enighet om i de ulike perspektivene er betydningen av å redusere unødige lidelser.

Oppsummert formuleres livskvalitet slik:

Livskvalitet innebærer et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker og grupper, både på ett tidspunkt og over livsløpet. Det er et normativt begrep som understreker at et godt liv har mange kjennetegn, både av materiell og ikke-materiell art. Hvilke kjennetegn dette er varierer, men blant de mest sentrale finner vi frihet og autonomi, trygghet og mening, helse og livsglede, deltaking og engasjement, mestring og selvutvikling, samt fravær av unødig lidelse. Disse kjennetegnene representerer mål i seg selv, de er det som «virkelig betyr noe» og ikke bare midler til å nå andre mål.

Så – hva er livskvalitet for deg? I Gløde har vi gjennom mange år satt livskvalitet på agendaen. Dette har blant annet å gjøre med kravene som er satt til tiltakene vi driver, krav som er nedfelt i kravspesifikasjoner fra NAV. Det har også å gjøre med kvalitetsstempel og godkjenning som tilbyder av velferdstjenester da vi rundt 2010 og i årene som fulgte skulle dokumentere kvaliteten vår på et høyere nivå. Vi måtte da ta stilling – hva er livskvalitet? – og ikke minst, det ble et spørsmål tiltaksdeltakere skulle ta stilling til, både i starten og i slutten av tiltaksdeltakelsen.

Gløde har i eget verdidokument beskrevet hva livskvalitet er for Gløde. Livskvalitet for den enkelte består både av objektive og subjektive kriterier, og vi skal jobbe for at hver enkelt opplever økt livskvalitet når de mottar tjenester fra oss. De objektive kriteriene er livsbetingelser som bolig, økonomi, sosiale nettverk, retter, plikter og arbeid/aktivitet. Subjektive kriterier handler om hvordan den enkelte selv opplever egen livskvalitet og tilfredshet med livet.

Gløde skal legge til rette for økt livskvalitet ved å hele tiden ha et helhetsperspektiv i arbeidet med hver enkelt person og møte alle med respekt. Relasjonskompetanse er vårt viktigste arbeidsredskap. Deltakere som gjennomfører tiltak hos Gløde skal etter endt tiltak, ha opplevelse av å ha kommet et steg videre. Dette vurderes ut ifra individuell aktivitetsplan.

Mulig vi kan måle økt livskvalitet. Mulig ikke. Men om du står i beit for hva du skal svare når noen spør deg – hva er livskvalitet for deg, kan du benytte deg av et av Per Fugellis mange sitat:

Oppskrift på det gode liv:

En teskje kjærlighet,

tolv drømmer,

drysse på litt snillhet,

lange friminutt,

en liter plikt,

to kilo softis.

Til tross for at du kanskje ikke liker softis.

 

 

Illustrasjon: Image by James Bong from Pixabay

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/08/mountain-3945133_1920-800px_web.jpg 452 800 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-04-08 12:58:252021-08-26 17:05:24Livskvalitet

Relasjonsbygging og vaffelkalas

Marit og Jon-Jon ankommer den store byen sammen med pappa. Det er høye grå hus og grå biler på parkeringsplassen. «Det var ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt meg det nye huset vårt», sier Jon-Jon.

Det er så nitrist. Hvis det bor noen her i det hele tatt, må det være verdens kjedeligste mennesker.

Men pappa ber dem om å ta seg sammen, selv om han skjønner at de er engstelige for alt det nye. Han synes det er skremmende selv.

Men så kommer han på noe! Hva med å lage vafler!

Vafler, vafler og saft på karafler.

Men så er det lørdag ettermiddag og alle butikker er stengt. Dette er før alle bensinstasjoner får mat i hyllene og Kiwi og Rema 1000 og alle de der butikkene holder åpent døgnet rundt.

Hva skal de gjøre da?

«Dere kan vel låne det dere trenger av naboene», sier pappa. Og er du klin, kokos, spenna gæren – sier ungene, men pappa mener de skal late som de er på en hemmelig ekspedisjon. «For hele denne oppgangen dirrer av skjulte vafler», sier pappa. Det gjelder bare å finne dem.

Jakten på de skjulte vaffelhjertene. Jan Kjærstad har skrevet teksten, og i Bokklubben Barn sin versjon av boka fra 1990-tallet en gang, er det Vivian Zahl Olsen som har illustrert teksten. Og for en tekst! Og for en illustrasjon!

Og – hva har denne boka på Glødebloggen å gjøre?

25 mars er vaffeldagen. Visstnok feires den over hele verden, og opphavet til dagen skal ha å gjøre med at Maria fikk budskapet om at hun skulle føde Jesusbarnet. Det er altså 9 måneder til jul.

Googler du vafler, får du opp omtrent 2 600 000 resultat. Vafler kan nok kanskje ikke lages på like mange måter, men de kan varieres i stor grad. Ikke bare mel, melk, egg, sukker og smør. Men også rømme, banan, kardemomme, havregryn, urtekrydder, hvitløk, øl og ost. Og hva med pølse med vaffel?

Vafler er ikke bare det du tror det er. Vaflene i min oppvekst inneholdt ikke sukker. De var sprø, og de var laget på et gammeldags svart vaffeljern som måtte snus på plata. Det var verdens beste vafler, spist med rørt jordbær, ett og ett vaffelhjerte. Eller endra bedre, vaffelhjerter sammen med trollkrem.

Andres vafler skal være myke og lyse, de skal ikke spises en og en, men gjerne hele vaffelplaten samlet med rømme og jordbærsyltetøy fra Lerum.

Vafler kan være like forskjellig som folk, nesten. Både vafler og folk kan være mer enn du på forhånd tror.

Og det er der vi møter Marit og Jon-Jon igjen. Og også der vi til dagen kan møte oss selv i døra i møte med mennesker som søker bistand fra Gløde.  Tar vi oss tid til å se menneskene vi har foran oss? Har vi den tålmodigheten som skal til for å investere i en meningsfull relasjon? Er vi mer opptatt av å få ting gjort enn å forså hva den andre er opptatt av? Hva er det som motiverer den andre?

«Hvis det bor noen her i det hele tatt, må det være verdens kjedeligste mennesker», sutrer Marit. Men så kommer de til oberst Bang-Dhue med frue, i et fargerikt hjem med elghode på veggen, der fru Bang-Dhue er den morske, men som smiler når hun får vite om vaffelplanene. De får mel, og til gjengjeld pusser Marit og Jon-Jon Mesterskytterpokalen hennes. De møter pastor Glad i et katedrallignende hjem fylt opp av unger og gravid kone. Der får de bakepulver, og Jon-Jon hjelper til med å stoppe lille Jakobs gråt. De møter antikvitetshandler Gregersen i et hjem fullt av tekno, stikkontakter og hyperavanserte stereoanlegg som han ikke får til å virke. Ikke før Marit sier at han må plugge inn stikkontakten. «Du fortjener jommen smør så det forslår», sier Gregersen til Marit. De møter enkefru Felix-Hansen som utvikler nye strikkemønster på hjemmecomputeren sin og som bor i en jungel av grønne planter. Enkefruen gir dem egg, og så møter de familien Ahmed fra Islamabad og blir buden på fylt chapati, stekte risballer og krydrede epleskiver, lærer hr. Ahmed at «ergerlig» skrives med r i midten, og får med seg rømme og chilisaus og litt kardemomme til vaflene.

De vandrer gjennom blokka og møter mennesker, face to face. Det er vel det denne boka handler mest om, og så litt om vafler. At vafler binder sammen de ulike menneskene, som i Marits øyne er grå og kjedelige, men som viser seg å være et mangfold av ulikheter, og som kan bindes sammen av noe så enkelt som vafler.

I disse tidene, da vi ikke skal møtes for mye, der det er langt mellom vaffelkalasene, og der vi ofte har det første møtet med et menneske via skjermen, ja kanskje vi ikke ser mennesket en gang, kan det være vel verdt å tenke på at vi må ha et åpent sinn i møtet med det fremmede.

Relasjonskompetanse er ifølge Spurkeland (2012) ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler og reparerer relasjoner mellom mennesker. Nettopp relasjonskompetanse er noe som går igjen i alle ledd i organisasjonen Gløde. Kunsten å omgås andre, skaffe oss venner, etablere nettverk, samarbeide og danne effektive grupper, har sitt utgangspunkt i vår medfødte eller utviklede relasjonskompetanse. Dette ser Gløde på som viktig når det gjelder vår helhetlige tilnærming rundt alle deltakere i tiltak, og mener at det styrker deltakers muligheter for å lykkes i ordinært arbeid i et langtidsperspektiv dersom man utvikler ferdigheter innen ulike relasjoner som blant annet de man møter i et kollegialt fellesskap.

Marit og Jon-Jon skjønner intuitivt dette. De møter hvert menneske i blokka med nysgjerrighet, de etablerer nye vennskap, de møter forskjelligheten, de inviteres inn, og inviterer mennesket inn til seg.

Det er innebygd i oss å søke meningsfulle bånd med andre mennesker. Dette er det forsket på, skrevet artikler om og mange bøker har menneskemøter som tema.

Men kanskje, sett fra et helt subjektivt ståsted, er Jakten på de skjulte vaffelhjertene den beste boka som er skrevet om menneskemøter og det å bygge relasjoner.

Hele oppgangen dirret av skjulte vafler. Det gjaldt bare å finne dem.

Plutselig lå blokkene og parkeringsplassen i et rosa skjær.

«Jeg tror vi skal få det fint her», sier pappa. De ser mot blokka. Ennå er det mange mennesker de ikke har møtt. «Jeg tror det er viktig å ha et vaffelkalas så ofte som mulig», sier Jon-Jon.

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/08/coffee-1178879_1920-800px_web.jpg 530 800 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-03-25 17:50:352021-08-26 17:12:00Relasjonsbygging og vaffelkalas

Lykke

20. mars – helt nøyaktig klokken 10.37 norsk tid – er det vårjevndøgn. Det betyr farvel til vinteren og hallo til vår og sommer. Skjønt vi kan få både snøfall og kuldegrader framover i mars og april, så er det i dag sola står loddrett over jordas ekvator og gir oss like lang dag som natt.

Marimesse er det også rundt denne tiden. Eller Maria Bebudelsesdag. Det er akkurat 9 måneder til julaften, for å si det slik.

Mulig det bare er et sammentreff med både vårstemning og lykkelige omstendigheter – men FN vedtok i 2012 å gjøre 20. mars til den internasjonale dagen for lykke. Med en slik markering av dagen skal det understrekes at lykke og velvære er et universelt mål for alle mennesker på jorda, og at dette skal tas hensyn til når FNs medlemsland lager sine planer.

Oppe i fjellene, øst i Himalaya, ligger kongedømmet Bhutan, mellom Kina/Tibet og India. Bhutan måler landets fremgang ved bruk av bruttonasjonal lykke, eller «Gross National Happiness» (GNH). I Bhutan er GNH viktigere enn BNP (Brutto Nasjonalprodukt). I Bhutan lykkemåler de alle sine lovforslag. Den første statsministeren i Bhutan – Lyonchhen Jigmi Y. Thinley, formulerte det slik:

Beyond providing the perfect motivation for survival, happiness causes us to live well, for living well is the wellspring of happiness. And wellbeing, we realize, is not about accumulating or consuming material wealth. It is about cultivating and enjoying good health and knowledge; peace, security and justice; equality and meaningful relationships. These are the essential conditions that promote freedom, and the ability and will to pursue happiness – that ultimate state of being which is the true measure of human civilization.

The three conditions of sustainability, wellbeing and happiness are interdependent. Without happiness, there can be no appreciation of the beauty and preciousness of life and our natural world. And, without wellbeing, happiness can never be. So, likewise, wellbeing, that may otherwise come at the cost of planetary wellbeing, can only be moderated by considerations of sustainability and happiness.

World Happiness Report har blitt utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling siden 2013. Det er i denne rapporten Finland alltid tar førsteplassen, mens Norge ligger og vaker litt under. I år tar vi sjetteplass. I Lykkeindeksen og Lykkerapporten rangeres land basert på hvor lykkelige befolkningen er. På en skala fra 0 til 10 har omtrent 1000 mennesker i hvert land blitt spurt om å vurdere sitt nåværende liv, der 0 er det verst mulige og 10 er det beste i livet. Dess nærmere landet skårer 10, dess lykkeligere er befolkningen.

Seks ulike forhold måles i undersøkelsen: Inntekt, forventet levealder, sosial omsorg, frihet, tillit og generøsitet.

Årets rapport tar høyde for Covid 19. Gjennomsnittlig fornøydhet i Norge har en liten nedgang i forhold til tidligere, men fremtidsoptimismen er høy. I år rangeres Norge som land nummer 6 (data 2018-2020). Den gjennomsnittlige fornøydheten er 7,4. I fjor var vi på femteplass med et gjennomsnitt på 7,5

Lykke er som mye annet en subjektiv følelse. Hva gjør deg lykkelig, hva gjør deg glad? Hva skal til for at du mister den følelsen. Sorgen og gleden de vandrer til hope, som Kingo skrev.

Synes du det er vanskelig å finne glede i hverdagen? På Gløde slår vi et slag for hverdagsgleden og sier som coachen Lykke Rix:

Livet er både glede og sorg, mørke og lys, sjokoladekake og leverpostei. Se med åpent sinn på de vanskelige tingene i livet ditt. Det vil gi deg en større tilfredshet enn å flykte fra dem. Si farvel til forestillingen om at det gode liv er uten sorg, tvil, lengsel, savn, sinne og kjedsomhet. Vi har hele følelsesspekteret.

Hverdagsglede er også å overgi seg til besvær og ubehag. Og gjennom det kan du nå fram til de fineste svar på spørsmålet om hva du egentlig lengter etter. Jeg tror ikke på at man bare skal dyrke gleden for å få mer hverdagsglede. Det kan gi helt skjeve forventninger og sammenligninger som er ute av proporsjoner. Det ligger en enorm lettelse i å overgi seg til livet slik det er, i stedet for livet som det burde være.

På vei ut fra jobb før helga tok vi en spørrerunde blant kolleger på Gløde for å spørre dem om lykke og glede. Når er du lykkelig – hva gjør deg glad? Hverdagsglede og latter var gjennomgående tone i denne spørrerunden, og her er svarene:

– At folk er i godt humør og at vi kan ha godt humør i lag.
– Gjengen jeg jobber med.
– Kjæresten min.
– Alt jeg har oppnådd i livet mitt.
– Mestring – det at andre mestrer.
– Å gjøre andre glad gir meg mye.
– Jeg blir glad av å ha noe å gjøre. Å vaske. Å kjøre bil.
– Sol!
– Smilende folk.
– Når folk er fornøyd.
– De gode øyeblikkene sammen med andre.
– Mestringsglede.
– Å få gjøre andre glad.
– God musikk! Å få lov til å være på korpsøving hver uke og oppleve at unger spiller god musikk sammen.
– Glede andre.
– Oppnå drømmer – nå mål jeg har jobbet hardt for.
– Når jeg kan gjøre noe for andre.
– At jeg er frisk og rask.
– En lykke at jeg har en jobb.
– Barnebarna er lykke.
– Når det er noe fint å lese.
– Når de rundt meg er glad.

Fortsatt god lykkedag!

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/08/adventure-1868817_1920-800px_web.jpg 687 1030 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-03-20 18:56:222021-08-26 17:07:18Lykke

Dugnaden

Ordet «dugnad» har en positiv klang, og det er kanskje ikke rart at de som bestemmer ønsker å ta i bruk det som er positivt ladet for å få oss, befolkningen, med på laget. Vi må hjelpe til. Stå på for fellesskapet, slik at utfordringen løses, og vi får det bedre etterpå.

Så i fjor, på akkurat denne tid, ble hele den befolkningen invitert til dugnad. En pandemidugnad for fellesskapet. Hold ut!
Med hånden på hjertet. Trodde du da du våknet 12 mars i fjor at du 12 mars 12 måneder etterpå fortsatt skulle delta i Ernas dugnad?

Les mer
https://glode.no/wp-content/uploads/2021/03/mountaineer-2100050_1920-e1656500089227.jpg 330 499 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-03-12 12:54:212021-03-12 13:11:30Dugnaden

5 år med Gløde

Vi gratulerer oss sjølv med dagen som var, og tenker at vi får feire på eit vis. Corona har gjort at vi i eit år ikkje har kunne samla heile verksemda. Kanskje vi i løpet av våren får møtast, feira, flagga, ete kake, ei pølse.
Som femåringar flest synast også vi at det er gøy med bursdag.

Les mer
https://glode.no/wp-content/uploads/2021/02/girl-812482_1920-e1656491925234.jpg 392 550 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-02-26 14:37:062021-02-26 14:43:495 år med Gløde

The need to belong

12 mars 2020 ble vi beordret hjem. Skoler ble stengt. Ukas kor- og korpsaktivitet kunne vi se langt etter. Fotball kunne vi kun spille med våre aller nærmeste. Treningssentre var lukket og låst. Folk ble permitterte. Kjøkkenbordet ble manges arbeidsplass. Håret vokste.

Vi ble natten over fratatt vår mulighet til vanlig samhandling med andre mennesker. Alt for bekjempelse av Covid 19-epedemien som plutselig ble en del av vår hverdag.

Noen av oss trodde kanskje at dette skulle bli kortvarig. Noen uker, så var det tilbake til skolebenk, trening og jobb, slik som før.

Alt blir bra.

Men månedene gikk. Vi ferierte i Norge, vårt nærmeste ferieland. Høsten kom, men fremdeles var det restriksjoner. Vi ble oppfordret til hjemmekontor om vi kunne ha det. Andre var kanskje permitterte, slik de hadde vært i flere måneder. Fremdeles fikk NAV nye søknader om dagpenger. Munnbind ble en naturlig del av hverdagen om du skulle bevege deg blant andre mennesker.

Sosial distansering. Hvordan påvirker dette oss?  Hva når felleskapet forsvinner?

En viktig kilde til motivasjon er behovet for tilhørighet, mente psykologen Abraham Maslow, og utviklet sin kjente behovspyramide: Først vann og mat, et sted å bo og nok søvn. Deretter trygghet, stabilitet, ro og orden. Så de sosiale behovene fellesskap, kjærlighet og vennskap. På neste nivå kommer aktelse, selvrespekt, selvtillit, anerkjennelse, status og verdighet, før vi til slutt på det øverste nivået har fått krefter nok til få dekket behovene for å virkeliggjøre målene våre.

The need to belong. Nødvendigheten av å høre til.

Tilhørighet, og behovet for å opprettholde stabile og nære relasjoner til andre mennesker, er altså grunnleggende behov for mennesker. Selvfølgelig vil det være forskjeller i hvilken grad tilhørighet søkes, men generelt er det funnet i alle mennesker og i alle kulturer.

Ifølge psykologene Baumeister og Leary har alle mennesker en gjennomgripende drivkraft for å danne og opprettholde minst et minimum av varige, positive og betydningsfulle mellommenneskelige forhold. Vi har et iboende ønske om å tilhøre og være en del av noe større enn oss selv. Dette har med evolusjonen å gjøre, sier de to psykologene. Dannelse og vedlikehold av sosiale bånd kan hjelpe oss å overleve. Et steinaldermenneske på egen hånd klarte seg ikke like godt alene som i en gruppe. Kun i gruppen kunne steinaldermennesket reprodusere seg, skaffe seg mat, dele mat, få hjelp, forsvare seg.

Mennesket av i dag har internalisert dette evolusjonære grunnlaget. Vi blir ledet mot grupper og relasjoner. Vi blir ledet mot kaffemaskinen og small-talken. Arbeidsdagen flyter kanskje lettere når du kan gå inn til kollegaen i naborommet og slå av en prat enn når du må kalle h*n opp via digitale flater og duppeditter.

Dersom folk ikke har noen sosiale bånd, kan de føle på vonde tanker, ensomhet og depresjon. Være ulykkelige. Sosial isolasjon er uforenelig med høye nivå av lykke, ifølge Baumeister og Leary. Når da Covid 19-tiltakene har ført til store inngrep i hverdagslivet vårt, har det også ført til en betydelig innsnevring av viktige sosiale kontakter.

Som arbeidstaker med hjemmekontor kan du på et vis greie deg. Kaffemaskinen på jobb lager ikke så god kaffe, du har kanskje din egen familie, og du får gjort unna arbeidsoppgavene dine. Du kan føle deg ensom til tider, ja, men det er ikke verdens undergang.

For en ungdom derimot, er det å opprettholde stabile og nære relasjoner spesielt viktig. Å være sammen med jevnaldrende er godt for sosialisering, nærhet, intimitet og fortrolighet. Å være en av flokken som tenåring, gir helsefordeler som voksen. I en langtidsstudie, der forskerne fulgte ungdommer fra de var 13 år til de hadde fylt 27, viste det seg at de som hadde nære og gode vennskap i ungdomsårene, hadde bedre helse da de ble 27. Det var i denne gruppen mindre angst og depressive symptom.

Foreløpig er det lite vi vet om langtidsvirkningene av koronapandemien og dens innvirkning på vår psykiske helse, men det forskes på. I en undersøkelse fra Opinion viser det seg at de yngre sliter mer enn de eldre, selv om annenhver nordmann tror at de eldre har det dårligere.

 

Det (er) selvsagt ikke er noe mål i seg selv å sette aldersgrupper opp mot hverandre under en pandemi. De som opplever tøffe tider, gjør det uavhengig av alder og fortjener all oppmerksomhet. Likefult svikter flest i forståelsen av de ynge under pandemien. Det gjelder fortsatt.

(Seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion)

The need to belong.

Tilhørighetsbehovet finnes hos oss alle, mer eller mindre.

(John Hain from Pixabay«)

https://glode.no/wp-content/uploads/2021/02/masks-827731_640-e1656491804175.jpg 444 499 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2021-02-04 15:02:062021-02-04 15:02:06The need to belong

Å være lærekandidat på Østfoldsk

Utviklingshemmede skoleelever hindres i å få yrkesfaglig spesialundervisning i bedrift i mange fylker.

Bransjeorganisasjonen for vekst- og attføringsbedriftene, ASVL, vil ha slutt på denne diskrimineringen og ønsker at «Østfoldmodellen for lærekandidatordningen» gjøres til en nasjonal modell.

Lærekandidatordningen ble innført med virkning fra februar 2001; dette for å kunne gjøre det mulig å starte i videregående opplæring med delkompetanse som mål. Det er ikke alle som har mulighet til å oppnå full studie- eller yrkeskompetanse, og videregående opplæring skal også ha et tilbud til denne gruppen.

Lærekandidatordningen er en parallell til lærlingeordningen. For lærekandidater gjelder en redusert læreplan, kandidaten får en grunnkompetanse, lærekandidaten skal gjennom en kompetanseprøve, og vil kunne oppnå et kompetansebevis.

Lærekandidatordningen er for elever som har behov for tilrettelagt undervisning, men hva er Østfoldmodellen?

Tidligere Østfold fylkeskommune, nå Viken, har siden innføringen av lærekandidatordningen i 2001 vært best i landet på å ta i bruk ordningen. Dette takket være framsynte politikere og et godt opplæringskontor, OK Vekst. Dette er opplæringskontor for vekstbedriftene i Viken og har 32 medlemsbedrifter, som til sammen tilbyr et bredt spekter av fagretninger. Det er satset på ordningen ut fra tankegangen – og helt i tråd med føringer i opplæringsloven – at ingen skal diskrimineres på grunn av tilretteleggingsbehov eller diagnose. Ok Vekst koordinerer fagopplæringen og fungerer som bindeledd mellom lærekandidatene, vekstbedriftene og fylkeskommunen. For å kunne starte som lærekandidat, gjennomfører aktuelle kandidater en periode med yrkesfaglig fordypning (YFF) i de ulike bedriftene. I denne perioden kartlegges motivasjon, behov for tilrettelegging og interesse for lærefaget. Noen av bedriftene tilbyr også karriereveiledning. Når bedrift og lærekandidat har skrevet kontrakt, har opplæringskontoret i oppgave å sikre at opplæringen blir gitt i samsvar med vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5, og læreplan i faget.

Etter Opplæringsloven kap. 5 har lærekandidater rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak. Dette understøttes også av lov om likestilling og forbud mot diskriminering, § 21:

Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

§ 21, Lov om likestilling og forbud mot diskriminering

Det unike i Østfold er at de har tatt dette på alvor. Mer på alvor en svært mange fylkeskommuner. I en evaluering av lærekandidatordningen fra 2018 (NIFU) viser det seg at i 9 av landets daværende 19 fylkeskommuner var det ingen lærekandidater med spesialundervisning. I Østfold derimot, hadde 36% av lærekandidatene, dvs. 122 av 340, spesialundervisning. Det er ingen grunn til å tro at det i Østfold har en overrepresentasjon av personer med behov for slik undervisning og tilrettelegging.

I evalueringsrapporten sees dette som en tydelig illustrasjon på at spesialundervisning for lærekandidater praktiseres ulikt. Det viser seg at fylkene i stedet bruker/har brukt det som i Vestland fylkeskommune i dag ligger i samlepotten «Gjennomføringsmidlar» ( et tilskudd for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater med særskilte behov) som en erstatning. Dette er ikke å anse som spesialundervisningsmidler.

Det er slått fast at praktiseringen av lærekandidatordningen varierer hvor du bor hen i landet. Mange med svake skolefaglige forutsetninger tilbys ulike løsninger og muligheter i ulike fylker, men er du så heldig at du har bodd i Østfold, har du hatt sjansen til å oppnå en grunnutdannelse i et yrke. Dette fordi skolens spesialundervisningsmidler brukes til opplæring i bedrift. Enn så lenge har ikke dette vært en mulighet i Vestland. Både tidligere Hordaland og Sogn- og Fjordane har opplæringskontor for tilrettelagt opplæring, og mange har gjennom denne ordningen oppnådd både grunnkompetanse og fullt fagbrev. Finansieringsordningen er derimot ikke basert på spesialundervisning. Dermed får ikke alle et likeverdig tilbud.

Alle har like rettigheter. Alle skal ha mulighet til å få utnytte sine evner og talenter, og nå så langt det er mulig for den enkelte. Et kompetansebevis er en slik mulighet.

ASVL mener at Østfoldmodellen bør gjelde for hele landet. La oss håpe dette blir en realitet.

Sondres vei fra lærekandidat til sjåfør, ansatt ved Via3. En informasjonsfilm laget av EmpoTv og bransjeorganisasjonen ASVL.

https://glode.no/wp-content/uploads/2020/11/tools-4926640_1280-e1656491730135.png 281 500 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2020-11-11 13:07:122020-12-02 14:24:01Å være lærekandidat på Østfoldsk

ALT BLIR BRA

Vi kan enes om at denne situasjonen vi nå står i som samfunn er rar, litt skummel og uforutsigbar.  Plutselig stengte samfunnet ned og vi sitter hjemme alle mann, sammen om å beskytte de som trenger det mest. Dugnadsånden vokser frem, tross noen skjær i sjøen som enkelte som går i kø opp byfjellene eller som ikke tenker det er så farlig dette viruset.

I en slik tid må vi være kreativ, også vi her i Gløde. Plutselig sitter vi på jobb sammen med barna våre som før klokken ni om morgenen har kastet en dorull i toalettet, tegnet på veggen og danset på bordet. Samt enkelte som må på jobb for å holde hjulene i gang. Alle har forskjellige utgangspunkt og gjør det beste ut av hverdagen.

Lokalene våre er tomme, uten liv og røre som det vanligvis er. Heldigvis er det mange av oss som får snakke med våre flotte deltagere via kreative digitale kanaler. Da holder vi håpet oppe om at alt blir bra igjen, og lokalene vil fylles av mennesker som søker sin vei videre inn i arbeidslivet, eller som yter sin viktige jobb hos oss hver dag.

I en slik situasjon der de fleste av døgnets timer brukes hjemme kan man også møte seg selv litt i døren. Utfordringer man strever med til daglig kan bli forsterket og man kjenner kanskje enda mer på ensomhet dersom man er mye alene. Bekymringer som at man ikke har jobb kan kverne og gå i løpet av dagen.

Da er det som vi snakker om i et av våre kurs i AFT: lurt å hoppe av grubletoget.

Som Pia Callesen (psykolog) sier; lær deg å tenke mindre. Høres kanskje litt rart ut? Men det er noe i det, tankekjør kan utspille seg noe sånn som dette;

Hvor skal vi skaffe penger til ny vaskemaskin? Og hva med den ferien? Har vi overhodet råd til den? Er jeg i riktig jobb, eller skulle jeg valgt annerledes? Bør jeg egentlig gå ut på kjøkkenet og spise den sjokoladen som ligger i skuffen. Og kjæresten min? Elsker jeg ham virkelig? Og mens jeg ligger her og tenker, hvorfor så Linda på jobben så rart på meg i går? Og hvorfor i all verden får jeg ikke sove? Hvordan skal det gå i morgen? Og skulle jeg kanskje ikke spist den sjokoladen i skuffen allikevel?

Kanskje kjenner vi oss alle litt igjen? Callesen mener vi bør hoppe av det berømmelige tanketoget:

  • Utsett tanker og grubling og lag deg grubletid. For eks mellom kl 17.30 og 18.
  • Du kan ikke styre tankene dine, men du kan skape rammer for å kontrollere dem selv. Når tanker melder seg, skal du observere at tanken er der, og la den være. Tilstanden kalles avkoblet oppmerksomhet. Den tilsvarer at du står på en perrong der tog kommer og går. Det er din beslutning om du vil gå på toget eller la det kjøre videre uten deg.

Med så mye mer tid til å gruble, kan det være lurt å ta kontroll over «grubletanker» og la dem passere. Gjerne avlede seg selv og gjøre noe aktivt som du liker, enten det er å trene, gå seg en tur, se en film, spille spill, ringe en venn eller plante grønnsaker for eksempel?

Uansett hva, er det godt å ha fokuset på at alt bli bra. Det tar den tiden det tar, og i mellomtiden får vi fokusere på å holde sammen ved å holde avstand.

-Ta vare på hverandre-

Tekst: Erle Sellevåg

https://glode.no/wp-content/uploads/2020/04/Alt-blir-bra.jpg 230 320 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2020-04-01 15:31:032020-04-01 15:37:46ALT BLIR BRA

En glød for læring

En del av dagens unge avslutter skolegangen sin i et tidlig løp. Årsakene kan være mange, og i en svensk undersøkelse fremmes ti av de mest vanlige årsakene;

  1. Mobbing
  2. Mangel på pedagogisk støtte
  3. Voksne som ikke bryr seg
  4. Dårlig behandling på skolen
  5. Utilstrekkelig utdanningsstøtte i skolen etter langvarig fravær grunnet sykdom eller rusproblemer
  6. Behov for mer praksis og mindre teori
  7. Kaotisk eller ustrukturert skolemiljø
  8. Feil valg av utdanningsløp
  9. Nevropsykiatriske lidelser som ikke oppdages i løpet av skoletiden (eks. ADHD)
  10. Dårlige hjemmeforhold

Med andre ord: det er flere årsaker og individuelle forskjeller. Det blir gjort mye godt arbeid i skolen hva gjelder tidlig innsats og forebygging av frafall, og enda mer må nok til. Men når det først er et faktum at ungdommen har sluttet sin ferd i skolesystemet og trenger ekstra bistand for veien videre, vil vi være en pådriver for å hjelpe den enkelte.

Hos oss i Arbeidsforberedende trening møter vi mange ungdommer som har avsluttet skolegang. For mange kan det å oppdage lysten til å lære være viktig for å f.eks. kunne fullføre videregående eller ta et fagbrev på sikt. Flere er allerede i gang med utdanning mens andre planlegger å starte til høsten.

«Kunnskap er nøkkelen til fremtiden, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet som helhet.» (Meld.St.21)

Vi er opptatt av å legge til rette for at hver enkelt skal kunne kjenne på mestring i eget tempo, og kanskje til og med på en glød og glede for læring.

Vi vil at hver enkelt skal utvikle selvtillit og tro på seg selv. Det utvikles en plan for – og i samarbeid med – hver enkelt person, slik at den individuelle utvikling danner grunnlag for personens følelse av seg selv. Det legges ikke opp til måling mot andre, fokuset er hva den enkelte mestrer i egen fremdrift.

 «For at barn og unge skal ha lyst til å lære, være motiverte og oppleve mestring må alle som har en rolle i utdanningssystemet være preget av lærelyst (Meld. St. 21).»

Motivasjon og lærelyst er avhengig av hvordan elevene svarer på tre spørsmål, ifølge professor Edvin Bru.:

  • Kan jeg klare læringsoppgavene?
  • Er læringsoppgavene meningsfulle og nyttige for meg?
  • Hva slags skolerelaterte forventninger møter jeg fra personer som er viktige for meg?

For at elever skal tenke at de klarer å gjennomføre læringsoppgavene er det avgjørende med et støttende læringsmiljø preget av:

  • Kortsiktige konkrete læringsmål som tar utgangspunkt i eleven sitt kompetansenivå
  • Positive forventninger til at eleven kan klare oppgaven
  • Konstruktive tilbakemeldinger med utgangspunkt i eleven sine læringsmål
  • Liten grad av sammenligning av prestasjoner mellom elever

Altså, vi må tilrettelegge for at den enkelte kan mestre på sin måte. Vi her i Gløde skal forbygge at det skapes spesialpedagogiske behov når det er unødvendig, mens vi skal støtte der det er nødvendig grunnet særskilte behov.

Dette betinger at vi hele tiden har et kritisk blikk på vårt eget læringsmiljø, slik at det til enhver tid fremmer positiv mestringsopplevelser. Ja, det vil også være motstand og tunge tider, men vi står støtt i troen på at dette får deltager til.

Kanskje det fører til at den personen som sa helt tydelig; aldri mer skole!! ser på muligheten til å lære seg noe nytt som meningsfullt og til og med gøy?

Og kanskje noen som vil prøve et nytt yrke går inn i det med en bedre forståelse av hvordan han eller hun best mulig kan lykkes, fordi de vet hvordan de tar til seg ny informasjon på best mulig måte?

Lærelyst er viktig – og det kommer ikke alltid av seg selv, når man har mistet det på sin vei. Men en ting er vi sikker på: lærelyst fremmer motivasjon, nysgjerrighet og muligheter som kan bidra til at enda flere kommer seg videre på sin ferd ut i arbeid og/eller utdanning.

Tekst: Erle Sellevåg, veileder og pedagog i Gløde AFT

Illustrasjon: Image by Mediamodifier from Pixabay

https://glode.no/wp-content/uploads/2020/02/Glød-for-læring-e1656491323233.jpg 309 550 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2020-02-25 17:57:042020-02-25 15:57:53En glød for læring

Et varmt smil og et hei inn i 2020

Akkurat ditt smil kan gjøre en forskjell for et menneske du møter på gaten. Akkurat ditt vennlige ord kan skape en bedre hverdag for en annen. Akkurat din omtanke kan utløse nye gode handlinger.

H.M. kong Harald

Godt nyttår og takk for det gamle.

Denne romjulen har preget mange av oss og satt et viktig fokus på psykisk helse. I sin nyttårstale hadde kong Harald fokus på hvor viktig det er med vennlighet og respekt for hverandre. Uansett hvilken situasjon man står i og hva som preger en som menneske så er det godt å bli sett, hørt og akseptert for den man er.

I overgangen til nytt år er det alltid uendelige nyttårsforsett som florerer – mange vel og bra. For noen skal det trenes mer, spises sunnere, tilbringes mer tid med familie eller venner, fokusere mer på klimatiltak, og så videre.

Det er rart med slike overganger, det fyller oss med håp og motivasjon. Vi tenker ofte over hva det nye året skal bringe og hvilke nyttårsforsetter som gjør seg gjeldende i år.

På en måte er det en anledning til å ha en samtale med seg selv, se innover og reflektere rundt ens egen situasjon.

I Gløde har vi mange mål og delmål, mye vi skal oppnå i 2020 og et viktig arbeid med å bistå enda flere ut i arbeid eller i fortsettelsen i sitt daglige virke her hos oss. Men vi vi vil også fokusere på oppfordringen fra Kong Harald;

Å møte alle mennesker vi treffer på vår vei med et varmt smil og et hyggelig hei inn i 2020. Vi skal helt enkelt møte hverandre med vennlighet, som han sier i sin nyttårstale. Og som det også påpekes;

«Det er vi som gjennom vår adferd formidler hva som er greit. Derfor må vi oppføre oss ordentlig mot hverandre. Vi må snakke om og til hverandre på en måte som vi ønsker at barna våre skal ta med seg videre gjennom livet.»

Med et slikt felles fokus kan vi inspirere hverandre til å opptre med varme og vennlighet. Når vi møter våre medmennesker på en slik måte at det føles godt å være i relasjon, vil det kunne skape ringvirkninger. Personer som gjerne har noen utfordringer i livet som har ført han eller hun på utsiden av for eksempel arbeidslivet, – kan få troen, håpet og motivasjonen til å skape endring og se fremover. Kanskje som en aktiv deltager i et kollegafellesskap, eller til å ta fatt på nye studier eller kompetansehevende tiltak, for eksempel.

Så enkelt – men så uendelig viktig.

Vi gleder oss til å ta fatt på 2020 og til å møte enda flere mennesker på vår vei med en glødende holdning til et fellesskap preget av god dialog, trygghet og troen på at; alle kan.

Tekst: Erle Sellevåg

Illustrasjon: Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

https://glode.no/wp-content/uploads/2020/01/members-42919_1280-e1656491305412.png 275 550 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2020-01-02 16:00:352020-01-02 16:00:36Et varmt smil og et hei inn i 2020

ET JULEØNSKE DET GLØDER AV

Denne tiden er fylt opp med sanselige inntrykk fra ende til annen. Lyder og lukter som er oss kjente og nære, lys som skinner og gir oss en stemningsfull start på en mørk morgen. Tradisjoner preger tiden, alt i fra juleavslutninger, luciafeiring og tenning av adventslys hver søndag.

Nå nærmer julen seg og ventetiden er snart over. I vårt forbrukersamfunn er det mange som har lange ønskelister klar – særlig våre små håpefulle som vil ha både stort og smått som vi voksne i mange tilfeller anskaffer med den største selvfølgelighet.

Men ikke alle har anledning til å gi slikt med den største selvfølgelighet. Ikke alle ser frem til dager med fri da de vanligvis ikke deltar i arbeid eller aktiviteter på dagtid.

Ikke alle gleder seg til jul.

For noen er dette en høytid preget av skuffelse og utenforskap. For noen er dette en måned hvor det økonomiske presset er større enn ellers i året.

Vi i Gløde ønsker oss noe til jul – et ønske som følger oss hele året egentlig, men passende å pakke inn som en julegave i desember og ta det med oss inn i 2020 som motivasjon for arbeidet vi utfører videre.

Vi ønsker oss;

  • Et varmt samfunn; at vi husker å smile til hverandre, selv om vi ikke kjenner hverandre nødvendigvis
  • At enda flere arbeidsgivere vil åpne for å inkludere mennesker som står utenfor arbeidslivet av ulike grunner
  • At enda flere får muligheten til å oppdage sider ved seg selv som gir motivasjon og håp for en fremtid i arbeid, så vel som for dem selv som individ

Ganske abstrake ønsker, men hvis vi bryter det ned bit for bit handler det om en enkel holdning i bunn; medmenneskelighet og troen på at alle kan.

Så kanskje du som leser kan ta med deg noe av dette inn under ditt juletre?

Kanskje vi alle i denne hektiske førjulstiden kan løfte blikket og gi hverandre et smil?

Vi skal for vår del fortsette å jobbe etter den tro at alle kan arbeide, alle kan utvikle seg og alle kan gjøre en forskjell. Vi vil fortsette å stå på for at flere skal få en sjanse til å føle på mestring og utvikling i eget liv og finne veien ut av utenforskap. Vi skal fortsette det gode samarbeidet med næringslivet og jobbe for å få enda flere med på laget i 2020.

Sammen kan vi omsette troen på at alle kan til en holdning som skaper et mer inkluderende samfunn.

Ha en fortsatt fin førjulstid – og ta vare på deg og dine – og andre rundt som kunne trenge litt førjulsglede.

Skrevet av Erle Sellevåg, pedagog og veileder i Gløde, avdeling for Arbeidsforberedende trening (AFT)

Bildet er tatt av congerdesign fra Pixabay

https://glode.no/wp-content/uploads/2019/12/christmas-4646421_640-e1656491292152.jpg 372 550 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2019-12-12 15:04:122019-12-12 15:04:14ET JULEØNSKE DET GLØDER AV

#allekan

I våre sosiale medier bruker vi #alle kan. Dette er ikke uten grunn, for det er nemlig en grunnverdi hos oss i arbeidsforberedende trening.

Ingen kan alt men alle kan noe. Hva dette «noe» er, skal vi finne ut sammen. Hos oss i arbeidsforberedende trening er målet å styrke mulighetene til å skaffe arbeid.

Har du et behov for tett oppfølging og støtte på vei mot arbeid kan du søkes inn i arbeidsforberedende trening (AFT). Du får din egen veileder som vil være din samarbeidspartner på vei ut i arbeidslivet. Sammen skal vi avklare og kartlegge yrkesmål og ressurser, og du vil få veiledning når det gjelder videre karriereutvikling og jobbsøkerprosess.

I teamet her hos oss har vi variert bakgrunn og kompetanse, som for eksempel lærer, pedagog, sykepleier, ansatte med lang erfaring og med spisskompetanse innen salg og ledelse.

Vi tilbyr blant annet kurs i livsmestring og arbeidslivets spilleregler, i små grupper. Et annet tilbud er lunsjgruppe med fokus på relasjoner, dialog og fellesskap via for eksempel borddekking og et godt måltid sammen.

Det aller viktigste er det individuelle tilbudet hver enkelt får. For ingen vei er lik, og sammen skal vi finne riktig vei mot målet, enten det er via kurs, utdanning, deltagelse i praksis i våre interne arenaer eller rett ut i ordinær bedrift.

Vi heier på små seire og steg på veien. Vi vet at mange måler og sammenligner seg opp mot et ideal i for eksempel sosiale medier som ofte kan være uoppnåelig. I Gløde ønsker vi å hjelpe til med å finne det unike i hvert enkelt menneske der det ligger masse verdifull uformell kompetanse, så vel som det man har på CVen av utdanning og arbeidserfaring.

Det er ikke alltid like enkelt å se hva man selv er god på når man ikke helt har troen på seg selv. Men plutselig så oppdager vi dette «noe» som blir til en glød;

 

«noen er gode formidlere, kan prate med hvem som helst»
«noen er skikkelig god på struktur og orden i hverdagen, gull verdt for en arbeidsgiver»
«noen er kreative sjeler som kan tegne og skrive som om de ikke har gjort annet»
«noen er gode lyttere og lojal som de få»

 

Styrker og muligheter som kan anvendes som kompetanse når de blir benyttet i riktig form. Sammen kan vi få enda flere ut i arbeid om vi tråkker opp veien i samarbeid; deltager, veileder, NAV, andre hjelpeinstanser samt næringsliv.

 

#allekan

 

Tekst: Erle Sellevåg

 

Image by Clker-Free-Vector-Images from Pixabay

https://glode.no/wp-content/uploads/2019/11/freedom-307791_640-e1656491262420.png 413 550 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2019-11-20 17:23:192019-11-20 17:23:19#allekan

Men alle vet det tar en god stund å se et helt menneske |Anne Grethe Preus|

Ingen er bare det du ser.

Lag på lag, erfaring på erfaring, lidelse, sorg og gleder. Livet er fylt til randen med opplevelser som er med å forme et menneske.

«Førsteinntrykket» får vi ofte høre er avgjørende i møte med mennesker, særlig i et jobbintervju for eksempel. Men et førsteinntrykk er en svart/hvitt fremstilling av et menneske og ikke særlig reell når mnn skal bli kjent med et menneske – når man skal forstå et menneske.
Hvem er du bak det tillærte faste håndtrykket? Hvem er du bak det fine smilet du setter på i møtet med andre?

Vi møter mange mennesker som av ulike årsaker står utenfor ordinært arbeidsliv. Noen trenger en avklaring for å finne veien videre, andre trenger oppfølging og hjelp inn i ordinært arbeid, mens andre trenger tett og utvidet støtte og veiledning for å tre inn i ordinært arbeid der det er mulig. Noen har også sin faste arbeidsplass her hos oss da de ikke kan delta i ordinært arbeidsliv, men gjør en fantastisk innsats her.

Felles for alle mennesker som kommer i kontakt med oss er at de skal bli sett og hørt. Bak de to ordene ligger det mange tanker og mye arbeid med relasjonskompetanse. Teoretisk forankret, men viktigst av alt; ekte.
Vi undervurderer aldri hva et varmt smil og et «god morgen» kan bety for en person. Og jammen får vi så uendelig mye tilbake som gir drivkraft videre i vårt arbeid.

Menneskets mest grunnleggende psykiske behov er å bli sett. Psykolog Trond Haukedal skriver:

«Å bli sett» er at noen viser oss positiv oppmerksomhet. De smiler til oss, og de viser med ord og kroppsspråk at de liker oss og tror på oss og at de har interesse av, og fokus på, våre positive egenskaper og kvaliteter. Det er som om de, uten ord, formidler at de er med på laget vårt og vil heie på oss uansett hva som skjer. Dette er menneskets aller mest grunnleggende følelsesmessige behov.

Resiliens defineres som en motstandskraft mot miljøskapte risikoopplevelser, det å komme seg etter stressfylte og voldsomme problemer, eller vise et relativt godt utfall på tross av risikoerfaringer (Rutter, 2012). Resiliensforskning viser at de barna som klarer seg bra i livet, til tross for risikofaktorer ved foreldrenes omsorgsevne, ofte gjør det fordi de har blitt sett av en voksen i nærmiljøet (jegser.no).

Å bli sett – å bli hørt – å bli anerkjent.

Det tar tid å se et helt menneske. Men vi får gjort mye ved å være nysgjerrig, åpen og tålmodig. Ved å gi et smil selv om vi kanskje ikke få et tilbake. Ved å tilby hjelp uten at naboen spør om det nødvendigvis.

Så må vi sammen i ulike instanser der mennesker trenger en hjelpende hånd på veien, stå sammen om å få dette til.

Arbeid for alle tror vi på – og bak den filosofien ligger det mange veier til målet via metodikk, kompetanse i ulike fagkretser og så videre, men felles i bunnlinjen ligger et klart og tydelig fellestrekk uavhengig av tiltak og roller:

Vi er opptatt av å se hele mennesket, for ingen er bare det du ser.

AFT:
AFT kan være et aktuelt tilbud for deg som av ulike grunner har behov for særlig tett oppfølging og tilrettelegging med sikte på å komme i ordinært arbeid. Målet med tiltaket er å styrke din mulighet til å skaffe arbeid.

OPPFØLGING:
Oppfølging er tilbudet Gløde har for deg som trenger støtte for å skaffe deg eller holde på arbeid, og som i en periode har behov for tett oppfølging.

AVKLARING:
Avklaring er tilbudet for deg som kanskje trenger ny retning, men som er usikker på hva og korleis. Tilbudet passer og for deg som har en utdanning eller et yrke, men som ikke lenger kan holde fram i det.

Varig tilrettelagt arbeid:
Tiltaket varig tilrettelagt arbeid til personer som har problemer med å få arbeid i det ordinære arbeidslivet. Tiltaket er rettet mot personer med uførepensjon og arbeidsoppgavene skal være tilpasset yteevne og utfordringene til hver enkelt person.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Tekst: Erle Sellevåg, pedagog og veileder i Gløde (Arbeidsforberedende trening – AFT)

https://glode.no/wp-content/uploads/2019/11/human-2944064_640-e1656491209175.jpg 288 550 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2019-11-05 15:02:072019-11-05 15:02:07Men alle vet det tar en god stund å se et helt menneske |Anne Grethe Preus|

En hyllest til inkluderende arbeidsgivere

Verdensdagen for psykisk helse har i 2019 tema «gi tid». Årets kampanje har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen (verdensdagen.no). I denne kronikken skal jeg vie tid til et tema som ofte favner om mange aspekter ved psykisk helse; ensomhet, utenforskap, depresjon, angst, fysiske begrensinger, økonomiske utfordringer – nemlig arbeidsledighet.

Samfunnet vårt i dag har gradvis beveget seg mer mot det individuelle og mer egosentriske spekteret enn noe annet. Vi råder om vårt, og tiden strekker ikke til for alle dagens gjøremål.

Men om vi løfter blikket litt og ser utover horisonten av vår samfunnsøkonomiske situasjon, ser man mange mennesker. Når du løfter blikket – merk deg at mange av disse menneskene står i skyggen.

I skyggen er det gjerne kaldt, klamt og rått. I skyggen må man snu på hver krone og møte flere stengte dører der man vender seg.

Denne skyggen koster penger, mer penger enn samfunnet kanskje klarer å bære på sikt. Det er ikke bare grunnet manglende jobb, men også tilleggsutfordringer som følger med. Psykiske og fysiske utfordringer som er behandlingstrengende er et eksempel på det.

Vi har alle en psykisk helse. Gjennom livet kan det svinge og man kan bli satt ut av spill i perioder eller måtte takle livets laster i et mer langvarig perspektiv. Ikke kan vi nødvendigvis se dette på utsiden, ei heller forstå adferd og reaksjonsmønstre hos et mennesker som flykter fra det vonde. Da er det gull verdt at vi legger til rette for et trygt og godt miljø på arbeidsplassen – skaper rom for dialog og løsninger.

Det er dette fokuset vi vil sette lys på når det ellers blir litt dystert der i skyggen – fokus på løsninger der mennesker kan tre ut av skyggen og finne sin glød.

Et av punktene i kampanjen, som skal være med å definere hva som menes med å gi tid er:

Vi må gi tid til den nye arbeidstakeren til å bli kjent med bedriftskulturen og lære seg å mestre sine oppgaver (verdensdagen.no)

Dette er et viktig poeng og en god holdning i arbeid med inkludering. Men for å komme dit hen at flere kan kalle seg arbeidstaker må vi åpne døren på gløtt for mennesker med både hull i CVen og utfordringer som krever tilrettelegging.

Hvorfor skal jeg bruke tid på å inkludere når jeg egentlig ikke trenger det? Når jeg ikke har tid til det?

Her kunne vi enkelt gått inn og forklart hva man ikke får til ved inkluderende rekruttering. Men det skal vi ikke her; la oss fortelle om alle de som får det til, og vende oss mot dem å si: Tusen takk!

Det starter gjerne med en bedriftsfilosofi, en aktiv holdning om raushet og inkludering som ligger i bunn. Det kommer ikke av seg selv, de har jobbet for det. Det krever en leder som skaper et miljø på sin arbeidsplass hvor alle aktivt tar et samfunnsansvar og legger til rette for mangfold og muligheter.

Det krever styrke og mot, det krever hjerte og tålmodighet. Ledelse på sitt beste.

Når holdningen er implementert og man har tatt et aktivt valg for å åpne døren for personer som kanskje har stått uten arbeid i flere år, vil man kunne skape en mulighet som strekker seg utover et menneske og en bedriftsstrategi.

Arbeidsgivere som får dette til tenker nytt, de rekrutterer på en annen måte – tenker utenfor boksen. De følger ikke kravspesifikasjonen slavisk. Det betyr ikke at de ikke stiller krav – for en del av oppskriften er at de stiller likeverdige krav som resulterer i verdighet. Men de er opptatt av å lage gode løsninger basert på forutsetninger.

Kanskje «Lise» som er full i angst kan starte dagen sin med arkivering før hun senere på dagen kan håndtere kundene i resepsjonen?

Kanskje «Per» som har aspergers trenger stabilitet og repetisjon, så kolleger tilrettelegger for forutsigbarhet og ro slik at for eksempel sykefravær ikke preger «Per».

Kanskje «Stine» som jobber i barnehage kan stå klar til å ta i mot barna ute slik at hun slipper å bøye ryggen og delta i påkledning store deler av dagen?

Arbeidsgivere som får dette til er unik – vi står oppreist og applauderer dere. For vi er dessverre ikke kommet helt der enda at det er en selvfølge med inkluderende arbeidsliv.

Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv har denne ene avgjørelsen om inkludering fra arbeidsgivers side antageligvis skapt enorme besparelser for samfunnet sikt.

Men viktigst av alt har man gitt et menneske plass i et arbeidsfellesskap uten å måtte passe inn i den ofte smale rammen av forventinger.

Takk til alle arbeidsgivere som tar et aktivt valg for å rekruttere inkluderende – dere er rause. Takk til alle arbeidsgivere som åpner for praksisdeltagere som kan føre de nærmere arbeid – dere er rause.

Raushet er en grunnleggende holdning som vil gi vinning på sikt – det tror vi på. Tid er en faktor som er nødvendig som redskap;
Vi må gi tid til hverandre for å vise at vi bryr oss om hverandre
Vi må gi tid til å lytte til hverandre og ikke bare haste av gårde når vi spør om hvordan det går
Vi må gi tid fordi vi ønsker å gjøre en forskjell» (verdensdagen.no)

Og vi må huske at;

Alle kan arbeide
Alle kan utvikle seg
Alle kan gjøre en forskjell

Tekst: Erle Sellevåg
Dette er en lengre utgave av teksten som er trykt i avisa Strilen, digitalt lørdag 13. oktober 2019 og i papiravisa tirsdag 16. oktober 2019.

https://glode.no/wp-content/uploads/2018/12/Veiledning-1.jpg 900 1200 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2019-10-21 13:13:562019-10-21 13:13:56En hyllest til inkluderende arbeidsgivere

MANGFOLD – FORSTÅELSE GJENNOM DIALOG

Mangfold kan enklest sett ses på som en form for variasjon. For å bestemme hva slags form for variasjon vi snakker om, er det vanlig å sette mangfold opp mot begrepet ulikhet, som beskriver en annen form for variasjon.

Man kan dele mangfold inn i ulike variasjoner som etnisitet, religion, legning, kjønn, alder osv. Men også verdier og holdning, utdanning og interesser.

Dersom man blir stigmatisert på bakgrunn av sitt mangfold vil man kunne oppleve angrep på sin identitet og det kan føre til konflikter og ubehag. Likeledes som at mangfold i positiv forstand, basert på at man blir sett som menneske og akseptert for den man er, kan føre til livsglede og berikelse i et miljø.

At mangfold blir sett på som en berikelse kommer ikke av seg selv i alle tilfeller. Det må jobbes med. Det handler om holdninger og om å utfordre sitt eget verdensbilde – gjennom god dialog.

Er man nysgjerrig og åpen for det ukjente kommer man i posisjon for å lære og utvikle seg.

“Conversation doesn’t have to lead to consensus about anything, especially not values; it is enough that it helps people get used to one another”
(Appiahp.85)

Mangfold betyr ikke at man må adoptere holdninger og verdier eller si seg enig i, men det betinger at man respekterer hverandre og vender seg til andres måte å føre sitt liv på.

Det er ikke alltid slik at mangfold blir møtt med en ressursorientert tilnærming fra personalet i bedrifter eksempelvis. Personalet kan også ha en problemorientert tilnærming til språklig, kulturelt og religiøst mangfold. En slik tilnærming til mangfold kan få negative konsekvenser for personers selvoppfatning og deres muligheter for utvikling (udir).

Det handler da om hver enkelt identitet. Begrepet identitet brukes ofte i dagligtale, men dette er et komplekst begrep. Berger og Luckman (2000) peker på at individer har både en subjektiv og en sosial tilskrevet identitet. Den subjektive identiteten er individets opplevelse av seg selv.

Sosialt tilskrevne identiteter er de andres definisjon av en person, sosialt definert ut fra faktorer som språklig eller kulturell bakgrunn, religion, hudfarge, kjønn, sosial status og lignende. Et eksempel kan være hvordan omgivelsene forventer at du skal oppføre deg som mann eller kvinne. Ulike omgivelser har ulike forventinger til kvinner eller menn.

Konstruksjoner av identiteter oppstår blant annet i møtet mellom mennesker. Et positivt selvbilde er avhengig av positive samhandlinger med andre.

Det blir da viktig å etablere en «vi» kultur i en bedrift. Der samhold og aksept står i høysetet, der det er takhøyde for uenigheter så vel som respekt for forskjeller.

Det handler ikke kun om å rekruttere mangfold, dette vil være lite hensiktsmessig dersom det ikke ligger en aktiv strategi for mangfold i bunn. Når dette er et faktum vil man kunne omsette mangold til merverdi ved at mangfold blir ressurser i en bedrift. Og at alle føler på inkludering og rom for ens egen identitet i et fellesskap.

Som Glødes bedriftsfilosofi stadfester;

Vi er overbevist om at når personer blir akseptert for den de er, trives og kan nytte alle sine ressurser, vil de gjøre en forskjell. Vi tenker at hver enkelt er en viktig brikke i det totale puslespillet.

Tekst: Erle Sellevåg

https://glode.no/wp-content/uploads/2018/12/utleige.jpg 400 600 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2019-09-27 10:46:462019-09-27 10:46:46MANGFOLD – FORSTÅELSE GJENNOM DIALOG

Møte mellom mennesker

Vi mennesker står i ulike relasjoner til enhver tid i livet. Enten man er kone, mann, datter, sønn, kollega, bestemor eller nabo. Enten relasjonen er positiv, skadelig, usikker eller trygg, så er det en relasjon.

Spurkeland (2012) definerer relasjonskompetanse slik: ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker. Relasjonskompetanse kan betraktes som grunnlag for livsmestring, både i forhold til ditt private liv, men også i forhold til ditt yrkesliv.

En relasjon oppstår i møte mellom mennesker. Et møte man går inn i med en ryggsekk av erfaringer fra eget liv. Oppi ryggsekken ligger det kanskje en barndom som har vært preget av utrygghet og manglende fotfeste. Eller det kan ligge en trygg barndom i hjemmet men en skolegang gjennomsyret av mobbing og utenforskap. Vi har alle en historie med et mangfold av situasjoner som vi har med oss i møte med mennesker.

Naturlig kan første møte bære med seg elementer av dette. Relasjoner oppstår spontant, men må jobbes med over tid.

Hvem er du? Hvordan forstår jeg deg? Hva trenger du?

En av grunnleggerne av humanistisk psykologi, Carl Rogers, utviklet i sin tid en terapiform som omtales som klientsentrert terapi. En av grunnpilarene i hans perspektiv, er den såkalte “grunnmuren” som danner grunnlaget for å skape den gode relasjonen gjennom empati, genuin interesse og kongruens eller ekthet.

Det er denne følelsen av å være ekte vi må strebe etter i en relasjon, slik at grunnmuren settes. At et menneske føler seg sett og hørt, og ikke minst behandlet med likeverd.

Først da kan man være så heldig å få innblikk i hva som ligger i hver enkelt ryggsekk og oppnå utvikling og blikk mot en fremtid i for eksempel jobb.

Det handler om å være den signifikante andre. Signifikante andre er de personene i nærmiljøet vi omgås og ofte bryr oss om. Dette kan være foreldre, søsken, lærere og venner. Men også veileder, psykolog, lege for eksempel. I forhold til utviklingen av vårt selvbilde, er reaksjonene fra disse viktig for oss. Ved å se på seg selv gjennom andres øyne gjør individet seg selv til et objekt for refleksjon, og gjennom dette utvikler individet en bevissthet om seg selv (Charon, 1995; Mead, 1976). Dette kalles speilingsteori.

Når man har etablert et gjensidig tillitsforhold der man kan gi plass til raushet, vekst og utvikling har man lykkes i å etablere en solid relasjon.

«Vær mot andre som du vil at andre skal være med deg.»

De aller fleste har et behov for å bli møtt med vennlighet og respekt. Man adopterer ofte det man ser, man speiler seg i hverandre som nevnt ovenfor. Å ha et godt forbilde vil kunne bære frukter langt utover et møte mellom to mennesker. Man ser og agerer, man ser og koder et budskap inn i sitt eget system for forståelse.

Man kan eksempelvis føle på:
«Er det rom for hele meg her?» «Hvordan vil jeg bli møtt dersom jeg trenger hjelp?» «Tror du at jeg kan mestre?»

Likeledes som man gjør i sine aller næreste relasjoner:
«Ser du meg?» «Tar du meg imot om jeg faller?»

Altså en usikker relasjon i arbeid eller andre arenaer vil kunne munne ut i ubesvarte usikre tanker. Mens gode relasjoner gir lønnsom smitteeffekt.

Man kunne skrive i det vide og det brede om viktigheten av gode relasjoner. Men la oss konkludere med at vi må gi rom for hverandre gjennom raushet, vi må lytte for å forstå og vi må utfordre når grunnmuren er etablert, for å oppnå utvikling.

Det du tror om meg,
slik du er mot meg,
hvordan du ser på meg
hva du gjør mot meg,
slik blir jeg!”
M. Jennes

Erle Sellevåg
Veileder, Gløde AFT

https://glode.no/wp-content/uploads/2018/12/Veiledning-AFT-sprakopplaring-2.jpg 900 1200 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2019-09-02 12:24:212022-11-28 08:58:13Møte mellom mennesker

Der solen gløder

Alle kan arbeide
Alle kan utvikle seg
Alle kan gjøre en forskjell

Å befinne seg i en tilstand der man kan kjenne seg kald og varm samtidig, er noe jeg har erfart de siste ukene. Å kjenne seg kald på vegne av mange mennesker som står på utsiden av arbeidslivet ofte av komplekse årsaker, men samtidig kjenne på en varme som ligger i en filosofi av troen på mangfold og inkludering.

Etter å ha jobbet med barn i flere år kan jeg bastant si at tidlig innsats er viktig. Å sette inn tiltak for sårbare barn for eksempel, vil ha en stor forebyggende effekt, det er vel dokumentert. Det er særs viktig at ansatte som jobber med barn er bevisst på å ikke skape spesialpedagogiske behov, men bli god på å tilrettelegge rundt et barn slik at en eventuell diagnose eller andre behov for støtte ikke blir hemmende men kan føre til at man kan fremme styrker i barnet når hverdagen rundt er tilrettelagt slik at det fører til mestring.
Så blir barn til ungdom og ungdom til voksne og som det er her i livet står noen i en trygg favn mens andre står og gynger på utrygg grunn.

I dagens samfunn kommer man ikke langt uten midler. I en familie vil manglende midler gi ringvirkninger i flere ledd. Det setter fokuset på ytre omstendigheter og gjør det gjerne utfordrende å jobbe med relasjoner og nettopp tidlig innsats i egen familie for noen. Som igjen kan påvirke et barns muligheter for å havne i den trygge stabile favn og lede en ut på en gyngende grunn der fremme i livet. Altså en omfattende samfunnsutfordring som gis bærekraft dersom man ikke jobber med å snu det, skape løsninger.

Da er det godt å komme inn i varmen hos noen, som for andre kan synes som nok et tiltak, nok en samfunnsøkonomisk belastning, men som for en person kan bety;

inkludering, muligheter, mening og inntektssikring

AFT Tilrettelegging Karriereutvikling Yrke Trearbeid

Det høres kanskje vel romantiserende ut tenker du? Vel, det gjør gjerne det for veien til målet er gjerne ikke uten humper i veien. Men gjennom en kort periode har jeg oppdaget en avgjørende brikke i puslespillet som skal ferdigstilles for hver enkelt sak; det handler om å bli sett, forstått og troen på å lykkes.
I en fase må gjerne andre tro på vegne av en person før personen våger å tro på seg selv. Man må gjerne tilrettelegge i stor grad for å oppnå utvikling og fremgang mot målet.

Målet om arbeid, utdanning eller annen meningsfull aktivitet, det må man jobbe med sammen.

Hånd i hånd; næring og tiltak, stat og kommune, og viktigst av alt personen som står på utsiden og vil inn i varmen.

Erle Sellevåg
Veileder i Gløde, avdeling AFT

https://glode.no/wp-content/uploads/2018/12/Treavdeling.jpg 900 1200 vibeke https://glode.no/wp-content/uploads/2019/01/glode-logo.png vibeke2019-07-12 11:37:532019-07-12 12:53:40Der solen gløder

Siste nytt

  • Image by Daniel Reche from PixabayDen vonde ensomhetenoktober 10, 2022 - 1:08 pm

    Ensomhet.
    Vi har alle kjent på det og vi vet alle om noen. Alle har vi våre tanker om det, og uansett er det like vondt, for den som opplever det.
    Ensomhet handler i bunn og grunn om den ubestemte lengselen eller savnet av å være med andre mennesker. Ekstra kjenner vi på det nå på høsten og vinteren. Vi isolerer oss mer. Vi burde virkelig lære noe av Nord-Norge. Når mørketiden kommer, trekker menneskene mer ut på cafe. Her kan de snakke sammen, bli inkludert og i større grad unngå vinterensomheten.

  • Image by Gerd Altmann from PixabayVi trenger hverandreoktober 7, 2022 - 8:50 am

    Carina skriver i dagens blogginnlegg om inkludering: «I mitt arbeid i AFT- arbeidsforberedende trening – møter jeg nemlig disse menneskene. Den personen som ble fortalt at hen ikke har en verdi. Den personen som ikke fullførte skolen. Den som har en mastergrad, men har angst. Den som har en diagnose eller smerter i en arm, men som ingen løfter blikket for. Hvem skal inkludere disse unike menneskene? Hvorfor er det slik at det er lettere å fokusere kun på problemer og ikke muligheter, når disse menneskene kommer ut i arbeidslivet? Hvorfor er mange arbeidsgivere så redd for å inkludere?»

  • Image by StockSnap from PixabayLøft blikketoktober 6, 2022 - 2:45 pm

    Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er «Vi trenger hverandre. Løft blikket!»

    Det har aldri i Norge vært så mange som har et behov for psykisk helsehjelp som nå. Hjelp både til å håndtere psykiske utfordringer, og til å ta hverdagen tilbake. Mange har gjennom de siste årene utviklet angst , depresjon og ikke minst sosial angst.

    Verdensdagen for psykisk helse er en nasjonal befolkningskampanje for folkehelse som markeres hver høst. I år handler det om å løfte blikket.

  • glodebodRedskapsbod – Hagebodseptember 1, 2022 - 10:10 am

    Vi produserer boder etter ønsket mål opp til ca 200×300 cm.
    Dører og vinduer kan plasseres etter ønske. Bodene bygges ferdig på Mjåtveit og fraktes til ståsted med kranbil.
    Når kunde har tilrettelagt fundament, settes boden direkte ned på dette, enkelt og klar til bruk.

  • Gløde ASFolk i jobb!februar 23, 2022 - 11:19 am

    Hvordan kan akkurat din bedrift bli en samarbeidsbedrift med Gløde Arbeidsinkludering?
    Hvordan kan vi samarbeide om inkludering i arbeidslivet – via en praksisplass?

    Vi i Gløde kontakter ukentlig mange bedrifter, og vi har gode avtaler med arbeidsplasser i vår region.

    Gi oss gjerne en lyd, og vi følger deg opp!

  • Frå gamle dagarjanuar 11, 2022 - 10:12 am

    Denne veka kjem ein mimrepost. Ein bildekavalkade frå året 2012 med utdrag av kva som den gong gjekk føre seg i MAKS – Meland Arbeidssenter.

Gløde AS

Org nr: 928 131 157

Adresse

PB 97,
5906 Frekhaug

Kontakt

Telefon: +47 56 17 58 00
E-post: post@glode.no

Våre Lokasjonar

Frekhaug og Mjåtveit

Design og branding: Snitt Reklamebyrå | Foto: Francisco Photography | Personvernerklæring
Scroll to top