I eit nytt prosjekt leia av bransjeforeiningane ASVL og Arbeid & Inkludering, har ekspertar frå bransjen, og mellom anna vidaregåande skular, sett på korleis arbeidsinkluderingsbransjen kan tilby betre karriererettleiing til personar med lærevanskar og utviklingshemming.
Å lære programmering er som å lære superkraftspråk for datamaskiner. Her er hvorfor det er så kult.
Det er eit stort behov for tilrettelagte jobber i Norge. Regjeringa sine eigne tal seier at det er behov for minst 1000 nye jobber årlig. Fleire må få same moglegheit som Andreas i Gløde no når norsk næringsliv skrik etter arbeidskraft. Arbeidsinkludering er sosial bærekraft!
Ensomhet.
Vi har alle kjent på det og vi vet alle om noen. Alle har vi våre tanker om det, og uansett er det like vondt, for den som opplever det.
Ensomhet handler i bunn og grunn om den ubestemte lengselen eller savnet av å være med andre mennesker.
Carina skriver om inkludering i dagens blogginnlegg.
Vi produserer boder etter ønsket mål opp til ca 200×300 cm.
Dører og vinduer kan plasseres etter ønske. Bodene bygges ferdig på Mjåtveit og fraktes til ståsted med kranbil.
Når kunde har tilrettelagt fundament, settes boden direkte ned på dette, enkelt og klar til bruk.
Hvordan kan akkurat din bedrift bli en samarbeidsbedrift med Gløde?
Hvordan kan vi samarbeide om inkludering i arbeidslivet – via en praksisplass?
Anstendig arbeid og økonomisk vekst er FN’s bærekraftsmål nr. 8.
Her er et av delmålene å betydelig redusere andelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller opplæring.
Dette er et arbeid Gløde driver med hver dag. Det utgjør en stor del av vårt samfunnsoppdrag.
Hver dag, året rundt, har vi kontakt med mennesker som av en eller annen grunn står noe på utsiden av det ordinære arbeidslivet.
Gløde skreddersyr arbeidsrettede aktiviteter for tiltaksdeltakerne våre.
I tiltaket «Arbeidsforberedende trening» (AFT) er formidling til ordinært arbeidsliv er et mål for oss og NAV.
Dette kan i mange tilfeller la seg gjøre via en praksisplass – kanskje i din bedrift!
Du bidrar til at noen som trenger erfaring og/eller svar på hva de mestrer og ønsker kommer nærmere «fasit»
Du kan få ekstra hjelp en periode
Hvis du faktisk skal ansette noen, er dette verdens beste og lengste jobbintervju
Mange bedrifter sier det gir ansatte og bedriften et nytt syn på det å være i arbeid, hvor viktig det er – hvor godt det er å hjelpe/bistå andre
Nye mennesker inn gir mulighet for å lære om egen bedrift – «Oj, du lurer på det? Det må jeg tenke på!!»
Ansatte får mulighet til å friske opp kunnskap om opplæring av nye ansatte
Gjennom tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) hos Gløde får du med en veileder som kan gi råd og veiledning som også DU kan dra nytte av – f.eks. om NAV sine mange muligheter for å hjelpe, eller kurs og utdanning som er aktuelle
Du kan få inn noen med kunnskap du ikke visste du trengte
Vi i Gløde kontakter ukentlig mange bedrifter, og vi har gode avtaler med arbeidsplasser i vår region.
Gi oss gjerne en lyd, og vi følger deg opp!
Du kan kontakte
Avdelingsleder for Arbeidsinkludering Carina Haugsdal, tlf. 412 704 86
Kva endrar seg på 10 år?
Folk kjem til og folk fell frå. Folk som var yngre, vert eldre.
Gløde var ikkje Gløde for 10 år sidan. Då var Gløde ikkje påtenkt, og dei to verksemdene som til slutt vart Gløde, levde sine eigne liv på Frekhaug, Mjåtveit, Olsvollstranda og Eidsvåg.
På Frekhaug og Mjåtveit levde MAKS – Meland Arbeidssenter. Det hadde dei gjort sidan 1985.
I 2012 feira dei mykje i MAKS, ser det ut til. I alle fall hadde dei både julebord og aktivitetsdag, og fleire fekk blomar og fruktkorger.
MAKS sin utvikling som eiga verksemd starta i 1985. Nedanfor finn de ei oversikt over viktige hendingar fram til 2012.
1985 Etablering av 2 kommunale arbeidsplassar kombinert med vaksenopplæring
1987 Stiftinga flytta inn i eigne lokal på Frekhaug kai.
1991 Omgjort til AS med 54% kommunal eigardel, resten fordelt på organisasjonar, bedrifter og enkeltpersonar
1993 Tiltaket blei godkjend som statleg tiltak med 10 plassar, (statleg og kommunal stønad.)
1993 Meland Arbeidssenter tek i bruk nybygg på Frekhaug senter.
1996 Tiltaksarrangør av tiltaket Arbeid med bistand
2003 Tiltaksarrangør av Arbeidspraksis i skjerma verksemd (APS)
2006 Oppstart av jobb- og skulefrukt
2007 Etablerer lager i industribygg på Mjåtveit.
2007 Nybygg på 640 m2 står ferdig – Kantina, kjøkken, kontor, møterom
2008 Utviding av industribygg på Mjåtveit: Lager og pakkeavdeling
2009 Overtek tiltaket: Byggeplassen og Tømrarlaget
2010 Overtek resten av industribygg på Mjåtveit. Arbeid med bistand flytter dit og ein
sykkelverkstad i første etasje
2010 Equass og Achilles sertifisering
2012 170 tiltaksplassar
Blogging? Er ikke det litt sånn 2010’ish, lissom?
Tja, du kan slutte å lese nå, dersom du trodde at blogg er rosablogging, dagens outfit og det perfekte liv.
Om du derimot leser videre, vil du få vite hvorfor (og hvordan) Gløde bruker – eller ønsker å bruke – blogg som egen SoMe-kanal.
Blogg er, ifølge Språkrådet
noe midt i mellom en dagbok og en hjemmeside på internett. Det er med andre ord en slags nettjournal, eller direkte oversatt: en vevlogg.
Glødes blogg er en integrert del av nettstedet vårt. Vi fikk nytt nettsted i 2018, og for å gjøre dette til noe mer enn en statisk side, hadde vi et ønske om oppdateringer i form av artikler. Slik ville vi gjøre nettstedet mer levende. Men – det betyr også at vi bør blogge med jevne mellomrom.
Det er en utfordring.
Det handler mest om tid.
For egentlig er det en uendelig mengde tema vi som arbeidsmarkedsbedrift kan blogge om.
Vi ønsker å skrive bloggartikler om det vi kan, og det vi vil at andre skal se at vi kan.
Eksperter på området blogg og synlighet og content marketing (innholdsmarkedsføring) sier at riktig blogging gir økt synlighet i søkemotorene. Når vi ser på statistikken vår over visninger – og det gjør vi jo av og til – er det vårt innlegg om relasjoner og møter mellom mennesker som topper statistikken. Folk søker rett og slett «møte mellom mennesker» eller «relasjoner» eller «relasjonskompetanse». Da dukker vår artikkel opp ett eller annet sted på vedkommendes skjerm. Vi anbefaler deg forresten å ta en titt på blogginnlegget selv.
Glødebloggen er en bedriftsblogg. Vi kommer ikke til å få priser på Vixen Awards, men litt gøy hadde det jo vært om en arbeidsmarkedsbedrift kunne klart å bli en slags influenser. En som «inspirerer andre med nye ideer og øver innflytelse på meninger og trender i ulike samfunnsgrupper». Vi er nok ikke der. Vi har ikke 15645 sidevisninger siste døgn, for å si det sånn.
På verdensbasis finnes det over 505 millioner blogger, skriver SEO-blogg, og gir oss 10 gode grunner til å blogge:
Øk SEO-verdien med bedriftsbloggen (Søkemotoroptimalisering)
Øk autoriteten
Gratis synlighet på Google
Blogging selger bedre enn reklame
Blogging er billigst
Flere eksterne lenker
Bygg en e-post database
Vis ekspertise
Gi bedriften din en identitet
Stor synergieffekt med blogging
For Gløde vil ikke alle disse 10 grunnene være like framtredende, men det er i alle fall et par av grunnene som henger veldig sammen med våre verdier og vår kompetanse.
Det er dette vi vil vise når vi blogger.
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay
Vi har nok alle kjent på bekymring og tidvis angst gjennom denne perioden med pandemi.
12. mars 2020 vil for alltid stå som en merkedag vi aldri vil glemme.
«Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?», vil nå bli til «Hvor var du 12. mars 2020?»
Som en bombe la det seg en svart kappe over samfunnet. Ingen av oss fikk et valg.
Mange av oss kjente på bekymring og angst når vi så hvordan viruset spredde seg, alle som ble innlagt på sykehus, permitteringer, arbeidsledighet og samfunnets nedstenging. Kanskje startet tankene å kverne, vi fikk uro i kroppen og vi kunne tidvis kjenne på at vi ikke fikk puste.
ANGST! Kanskje du ikke vil innrømme det for deg selv, men slik er det! De aller fleste av oss utviklet en form for angst under pandemien. Faktisk førte det til en dobling av angstsymptomer og en tredobling av depressive symptomer. Tro meg, du var/er ikke alene!
Vi er alle ulike. Nordmenn er ofte kjent på å være litt innesluttet, så i utgangspunktet burde ikke pandemien være et problem. Men, når vi blir tvunget til en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og uro, kan det gå galt. Er det en ting vi mennesker liker, er det trygghet, sikkerhet og forutsigbarhet. For vi vil i utgangspunktet verne oss selv og ikke være til bry.
Vi vil jo ofte ikke innrømme at noe er vanskelig eller belaste andre med våre egne tanker og følelser. Vi kan lett putte all redsel, skam, sorg og uro ned i vårt indre. «Pappesken» kaller jeg det, men også den kan bli full og vanskelig å håndtere, kanskje eksploderer den? Kanskje tar vi valg som får større konsekvens enn utgangspunktet?
Negative løsninger mot angsten kan jo være piller, selvskading, rusmidler eller overforbruk av penger. Vi mister kontroll, men når vi står i situasjonen, tar de negative løsningen oss vekk fra angsten og problemet og den gir kun en forbigående god følelse.
I stedet må vi lytte, se, lukte og smake problemet. Vi må snakke om det, bry oss, støtte hverandre og være tilstede. Vi må kunne gi hverandre kjærlighet, glede, toleranse, ydmykhet og positive tanker og impulser.
Du er ikke mindre verdt om du har angst, alle har det!
Snakk om det😉
Carina
Trenger du noen å snakke med?
Mental helses hjelpetelefon:
116 123
SOS-telefonen:
22 40 00 40
Vi gratulerer oss sjølv med dagen som var, og tenker at vi får feire på eit vis. Corona har gjort at vi i eit år ikkje har kunne samla heile verksemda. Kanskje vi i løpet av våren får møtast, feira, flagga, ete kake, ei pølse.
Som femåringar flest synast også vi at det er gøy med bursdag.
Har du eit salig rot i datautstyret ditt? Gløde kan hjelpe med sikker sletting og miljømessig handtering av utrangerte datamaskiner.
Vi kan tilby pakkeløysing på henting av gamalt IT-utstyr enten for bedrift eller privat, vi driv med avfallshandtering og ikkje minst sikker sletting av alle typar
lagringsmedier.
alverbutikken.no er ein fellesbutikk med varar frå tre vekstbedrifter i Nordhordland:
Dette er bedrifter som alle tilbyr arbeid til personar som treng tilrettelagt arbeid.
Gløde tilbyr i tillegg arbeidstrening, avklaring og tiltak som skal hjelpa personar ut i ordinært arbeid.
Vekstbedrifter er ei samlenemning for bedrifter som er med i arbeidsgjevarorganisasjonen ASVL.
Verksemdene sitt hovudformål og samfunnsoppdrag er å gje gode tilbod til arbeidstakarane våre gjennom ulike tiltak.
Eit resultat av dette er at me produserer ei rekke ulike flotte produkt og tenester som vi ynskjer å gjere lettare tilgjengeleg for alle potensielle kundar.
Difor har me starta felles nettbutikk!
Me tenker også at me ved å gå saman kan få ein betre og meir spanande nettbutikk med ei rekke ulike varer og tenester.
Butikken er organisatorisk lagt inn under Gløde AS, men er eit reiskap for alle tre verksemdene, med ei styringsgruppe samansett av dei daglege leiarane i bedriftene.
Nettbutikken vil også vere ein viktig og god treningsarena for deltakarar i tiltak. Etter kvart kan det også vere aktuelt å ta inn varer frå andre lokale leverandørar.
Målet vårt er at butikken skal
Vera brukarvennleg
Vera lett tilgjengeleg og alltid open
Yta god service
Sikra rask ordrehandtering.
Vera trygg å handla i
Gje meiningsfull arbeidstrening.
Auke omsetninga av produkta våre
Me er opptatt av bærekraft og vil så langt som mogleg ta omsyn til dette i val av emballasje, transport og i produksjon av våre varer og tenester.
Me ynskjer dykk god handel i Alverbutikken!
Utviklingshemmede skoleelever hindres i å få yrkesfaglig spesialundervisning i bedrift i mange fylker.
Bransjeorganisasjonen for vekst- og attføringsbedriftene, ASVL, vil ha slutt på denne diskrimineringen og ønsker at «Østfoldmodellen for lærekandidatordningen» gjøres til en nasjonal modell.
Lærekandidatordningen ble innført med virkning fra februar 2001; dette for å kunne gjøre det mulig å starte i videregående opplæring med delkompetanse som mål. Det er ikke alle som har mulighet til å oppnå full studie- eller yrkeskompetanse, og videregående opplæring skal også ha et tilbud til denne gruppen.
Lærekandidatordningen er en parallell til lærlingeordningen. For lærekandidater gjelder en redusert læreplan, kandidaten får en grunnkompetanse, lærekandidaten skal gjennom en kompetanseprøve, og vil kunne oppnå et kompetansebevis.
Lærekandidatordningen er for elever som har behov for tilrettelagt undervisning, men hva er Østfoldmodellen?
Tidligere Østfold fylkeskommune, nå Viken, har siden innføringen av lærekandidatordningen i 2001 vært best i landet på å ta i bruk ordningen. Dette takket være framsynte politikere og et godt opplæringskontor, OK Vekst. Dette er opplæringskontor for vekstbedriftene i Viken og har 32 medlemsbedrifter, som til sammen tilbyr et bredt spekter av fagretninger. Det er satset på ordningen ut fra tankegangen – og helt i tråd med føringer i opplæringsloven – at ingen skal diskrimineres på grunn av tilretteleggingsbehov eller diagnose. Ok Vekst koordinerer fagopplæringen og fungerer som bindeledd mellom lærekandidatene, vekstbedriftene og fylkeskommunen. For å kunne starte som lærekandidat, gjennomfører aktuelle kandidater en periode med yrkesfaglig fordypning (YFF) i de ulike bedriftene. I denne perioden kartlegges motivasjon, behov for tilrettelegging og interesse for lærefaget. Noen av bedriftene tilbyr også karriereveiledning. Når bedrift og lærekandidat har skrevet kontrakt, har opplæringskontoret i oppgave å sikre at opplæringen blir gitt i samsvar med vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5, og læreplan i faget.
Etter Opplæringsloven kap. 5 har lærekandidater rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak. Dette understøttes også av lov om likestilling og forbud mot diskriminering, § 21:
Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
§ 21, Lov om likestilling og forbud mot diskriminering
Det unike i Østfold er at de har tatt dette på alvor. Mer på alvor en svært mange fylkeskommuner. I en evaluering av lærekandidatordningen fra 2018 (NIFU) viser det seg at i 9 av landets daværende 19 fylkeskommuner var det ingen lærekandidater med spesialundervisning. I Østfold derimot, hadde 36% av lærekandidatene, dvs. 122 av 340, spesialundervisning. Det er ingen grunn til å tro at det i Østfold har en overrepresentasjon av personer med behov for slik undervisning og tilrettelegging.
I evalueringsrapporten sees dette som en tydelig illustrasjon på at spesialundervisning for lærekandidater praktiseres ulikt. Det viser seg at fylkene i stedet bruker/har brukt det som i Vestland fylkeskommune i dag ligger i samlepotten «Gjennomføringsmidlar» ( et tilskudd for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater med særskilte behov) som en erstatning. Dette er ikke å anse som spesialundervisningsmidler.
Det er slått fast at praktiseringen av lærekandidatordningen varierer hvor du bor hen i landet. Mange med svake skolefaglige forutsetninger tilbys ulike løsninger og muligheter i ulike fylker, men er du så heldig at du har bodd i Østfold, har du hatt sjansen til å oppnå en grunnutdannelse i et yrke. Dette fordi skolens spesialundervisningsmidler brukes til opplæring i bedrift. Enn så lenge har ikke dette vært en mulighet i Vestland. Både tidligere Hordaland og Sogn- og Fjordane har opplæringskontor for tilrettelagt opplæring, og mange har gjennom denne ordningen oppnådd både grunnkompetanse og fullt fagbrev. Finansieringsordningen er derimot ikke basert på spesialundervisning. Dermed får ikke alle et likeverdig tilbud.
Alle har like rettigheter. Alle skal ha mulighet til å få utnytte sine evner og talenter, og nå så langt det er mulig for den enkelte. Et kompetansebevis er en slik mulighet.
ASVL mener at Østfoldmodellen bør gjelde for hele landet. La oss håpe dette blir en realitet.
Sondres vei fra lærekandidat til sjåfør, ansatt ved Via3. En informasjonsfilm laget av EmpoTv og bransjeorganisasjonen ASVL.
En mesanin i treverk myker opp den ellers ståltunge gjenbrukshallen på Mjåtveit. Her på mesaninen vil du kunne se ulike produkt som er laget av, og som kan bli laget av, gjenbruksmateriale. Gjenbrukshallen er et lager, et utsalgssted og et verksted. Gløde Gjenbruk er Glødes nye forretningsområde – med en enkel forretningsidé: salg av gjenbruksmaterial, og produkt laget av gjenbruksmateriale.
Til tonene av John Williams sin olympiske fanfare, ble snora klippet av ordfører Sara Hamre Sekkingstad fredag 23. oktober. Ei snor, for anledningen et oppklippet laken egentlig tiltenkt ei ny fillerye. I Gløde har vi nemlig drevet gjenbruk lenge. Mang ei fillerye er produsert på avdeling Frukt og Produksjon i Havnevegen.
Men i dag er det Gløde Gjenbruk på Mjåtveit det gjelder. Kinderegget, der vi sparer miljøet for avfall og mer utslipp, tilbyr gode materialer til fornuftige priser, og der vi tilbyr en treningsarena for personer som har behov for en tilrettelagt arbeidstrening.
Hallen på Mjåtveit gir Gløde mulighet for mottak og produksjon av brukt byggemateriale, salg til privatpersoner for ombruk, og produksjon av diverse artikler av gjenbruksmateriale. I tillegg kan Gløde etter hvert utføre oppdrag med rivning, sanering og transport med tanke på gjenvinning.
Gløde skal være aktøren som hjelper byggenæringen med å resirkulere avfall fra bygg, og vi har i dag avtale med entreprenører som gir oss gjenbruksmaterial som ellers ville blitt kastet. Mye av det som i dag blir kastet kan benyttes om igjen, f.eks. til å lage benker, boder, blomsterkasser etc., eller selges slik det er som løsvirke.
Gløde handler om inkludering og om å motvirke utenforskap. Glødes formål er arbeidsinkludering, kompetanseformidling og virksomhet i forbindelse med dette. Gjennom arbeid og tjenester har Gløde som målsetting å styrke den enkeltes mulighet til selv å nå sine mål. Målgruppen er personer som kan ha behov for avklaring, arbeidstrening, opplæring og hjelp til å komme ut i ordinært arbeid, eller personer som trenger varig tilrettelagt arbeid. Gjenbrukshallen er en av Glødes mange arenaer – eller verktøy – for deltakere i de ulike tiltakene.
Prosjektleder Ronny var i starten skeptisk til konseptet. Han så ikke helt at byggenæringen ville bli med på dette. Skulle vi gå i konkurranse med dem med deres eget materiale? Etter et par ringerunder snudde det. Mange positive tilbakemeldinger gjorde ham stolt av å jobbe i Gløde. Mens byggingen av hallen har stått på, har det vært en suveren treningsarena. Det har også foregått produksjon av ulike gjenbruksprodukter, og avdelingen har også tatt noen oppdrag hos kunder. I forbindelse med dette arbeidet, har Ronny dratt gjenbruksidéen lengre, og hyret inn pensjonisten Asbjørn Sæle. Gjenbruk av kompetanse, kaller han det.
Men det er nå arbeidet starter. Det er nå vi trenger materiale. Det er nå vi trenger arbeidsoppgaver, både de små og store tingene. Vi kan lage små boder. Kanskje hytter etter hvert. Kanskje garasjer i samarbeid med næringslivet. Vi skal ikke gå det lokale næringslivet i næringen, men gjennom vår virksomhet skal våre deltakere få hjelp og oppfølging til selv å nå sine mål.
Gløde Gjenbruk blir en ny arena som kan brukes for mestring og for å finne ressursene hos den enkelte. Ressurser det lokale næringslivet kan benytte seg av. For målet for mange av våre tiltaksdeltakere er et helt vanlig lønnsarbeid. Gjennom tiltak i Gløde får de med seg ulik kompetanse de kan dra nytte av hos en hvilken som helst arbeidsgiver.
Over flere år har Gløde hatt prosjektansvar for «Moldovaprosjektet» hvor målet har vært å etablere arbeidstilbud til personer som trenger tilrettelagt arbeid i Moldova. Den første bedriften er nå etablert, etter år med arbeid for å få dette vel i havn. I dag har Glødes administrasjonsleder Thomas Knudsen, leder for Moldovaprosjektet, fulgt åpningssermonien fra Balti digitalt. Her er hans tale til Credem Eco med Tatiana Puga i spissen:
Gratulerer med dagen, Credem Eco med Tatiana Puga i spissen.
Gratulerer med dagen, Balti Kommune.
Gratulerer med dagen, Balti-regionen.
Gratulerer med dagen Moldova!!
Vi er svært glade for å være en del av denne dagen og å feire den sammen med dere.
I dag har man nådd en viktig milepæl i arbeidet for et mer inkluderende samfunn i denne regionen. Et steg i retningen av «Et samfunn for alle». Det at personer med ulike grader av yrkeshemminger får mulighet til å bidra med sin restarbeidsevne er et viktig steg i retning av et mer inkluderende samfunn. Og her har en gått grundig til verks og tilbyr gode fasiliteter, reelt og meningsfullt arbeid med sikte på profesjonell drift, men også tilpasset den enkeltes arbeidsevne.
En slik arbeidsplass er viktig for så mange mennesker.
Først og fremst for det enkelte individ som får mulighet å bidra med sin arbeidsevne, får utvikle seg og styrket sin økonomi og sin mulighet til å bli mer selvstendig.
For det andre er det viktig for familiene til den som får jobb. Det tar vekk bekymringer og økonomiske byrder for pårørende og de nærmeste, og gir også dem større frihet til selv å gå ut i arbeid. Det gir dem noe å vise fram og være stolt av.
Det bidrar til verdiskapning i samfunnet, skatteinntekter arbeidsplasser og utvikling i lokalsamfunnet.
På sikt håper vi, at det blir slik som det er i Norge, at det finnes slike bedrifter i alle kommuner for alle som trenger en tilrettelagt arbeidsplass.
Vi er imponert over det arbeid som er lagt ned både fra kommunen og fra organisasjonen «Business Women’s Association», som har startet og drevet fram den nye bedriften Credem Eco.
Det har ikke vært en lett vei og det har tatt lenger tid enn vi trodde, men de har hatt målet i sikte hele veien og jobbet steg for steg mot det målet. Det har vært store utfordringer med bygninger, med hvilken type arbeid man skal tilby, med finansiering og Korona-pandemien.
Nå er dere her, og dette er bare starten på et eventyr. Vi tror dette kommer til å bli en rollemodell for regionen og hele Moldova.
Jeg har selv vært i Balti og besøkt både kommunerepresentanter, og i Credem Eco. Jeg er imponert over bygninger og de planer som har vært vist fram. Vi tror at dere har et stort potensial for å lykkes med arbeidet.
Vårt råd til dere er:
Skap gode arbeidsplasser for målgruppen! Bygg opp under mestring! Fokuser på det de kan og ikke på det de ikke kan!!
Send utfordringen videre til andre kommuner og andre organisasjoner! Har dere fått det til, så kan andre få det til.
Sørg for at det blir positiv oppmerksomhet om bedriften, og hold de sentrale myndigheter informert. Utfordre myndighetene til å gi rammevilkår som gjør at flere kan lykkes med det samme som dere.
Vårt prosjekt som i sin helhet er finansiert av det Norske Utenriksdepartementet, går mot slutten. Vi skal levere sluttrapport ved årsskiftet. Vi har da holdt på med prosjektet i flere år og har møtt mange engasjerte mennesker som virkelig ønsker å få til tilrettelagt arbeid for de som ikke kan klare ordinært arbeid. Vi startet opp med en konferanse om temaet finansiert av Norsk UD, og fikk deretter støtte til et prosjekt som nå går mot slutten. Vi har hatt delegasjoner i Norge, også Tatiana og hennes medarbeider Elena var på besøk i 2019 og reiste hjem med mye inspirasjon. Vi har vært mange ganger i Moldova og besøkt ulike regioner og hatt møter, konferanser og workshops. Vi er blitt glad i landet, i kulturen og i folket. Vi ser at behovet for denne type virksomheter er enormt og vi skulle ønske at vi hadde fått til flere slike arbeidsplasser, men det har vært vanskelig. Moldova er et land med store utfordringer både politisk og økonomisk.
Vi er blitt godt møtt og har fått stor forståelse for viktigheten av et slikt arbeid, men dessverre har ikke sentrale myndigheter kunnet bidra mer til bedre rammebetingelser for de involverte kommunene, og derfor har gode intensjoner og ønsker foreløpig ikke blitt satt ut i livet. Slik gikk det heldigvis ikke i Balti! De har klart, til tross for vanskelige rammebetingelser, å få til det de viser fram i dag, og det er vi veldig glade for. Vi er sikre på at mange kommuner og organisasjoner kommer til å følge deres fotspor.
Til slutt så vil jeg på vegne av oss alle i Gløde og Norge ønske dere til lykke med dagen og ønske om suksess for bedriften.
Jeg skal hilse fra alle som har vært involvert i prosjektet i Gløde og hele bedriften. Det kommer en blomsterhilsen innen kort tid.
Tusen takk for oppmerksomheten.
Mvh
Thomas Knudsen
Prosjektleder
In English:
Congratulations on the day, Credem Eco with Tatiana Puga in the lead.
Congratulations on the day, Balti Municipality
Congratulations on the day, the Balti region
Congratulations on the day Moldova !!
We are very happy to be a part of this day to celebrate it with you.
Today, an important milestone has been reached in the work for a more inclusive society in this region. A step in the direction of «A society for all». The fact that people with different degrees of occupational disabilities are given the opportunity to contribute with their residual work ability is an important step towards a more inclusive society. And here one has worked thoroughly and offers good facilities, real and meaningful work with a view to professional operation, but also adapted to the individual’s ability to work.
Such a workplace is important to so many people.
First and foremost, the individual who is given the opportunity to contribute with his or her ability to work, is allowed to develop and strengthen his or her finances and his or her opportunity to become more independent.
Secondly, it is important for the families of the person who gets a job. It removes worries and financial burdens for relatives and loved ones and also gives them greater freedom to go to work themselves. It gives them something to show off and be proud of.
It contributes to value creation in society, tax revenue jobs and development in the local community.
In the long run, we hope that it will be as it is in Norway, that there are such companies in all municipalities for everyone who needs an adapted workplace.
We are impressed with the work that has been done both from the municipality and from the organization «Business Women’s Association» which has started and run the new company Credem Eco.
It has not been an easy road and it has taken longer than one thought, but they have had the goal in mind all the way and worked step by step towards that goal. There have been major challenges with buildings, with the type of work to be offered, with funding and the Korona pandemic.
Now you are here and this is just the beginning of an adventure. We believe this will be a role model for the region and the whole of Moldova.
I myself have been to Balti and visited both municipal representatives and Credem Eco. I am impressed with the buildings and the plans that have been presented. We believe that you have a great potential to succeed in your work.
Our advice to you is:
Create good jobs for the target group! Build up during mastery! Focus on what they can and not on what they can not !!
Forward the challenge to other municipalities and other organizations! If you have made it happen, then others can make it happen.
Make sure that there is positive attention about the company and keep the central authorities informed and challenge them to provide framework conditions that allow more people to be happy with the same as you.
Our project, which is fully funded by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, is coming to an end. We will submit a final report at the turn of the year and we have been working on the project for several years and have met many committed people who really want to get adapted work for those who can not manage ordinary work. We started with a conference on the topic funded by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, then received support for a project that is now coming to an end. We have had delegations in Norway, also Tatiana and her staff Elena were also visiting in 2019 and went home with a lot of inspiration. We have been to Moldova many times and visited different regions and had meetings, conferences and workshops. We have become fond of the country, the culture and the people. We see that the need for this type of business is enormous and we wish we had more such jobs, but it has been difficult. Moldova is a country with great challenges both politically and economically.
We have been well received and have gained a great understanding of the importance of such work, but unfortunately central authorities have not been able to contribute more to better framework conditions for the municipalities involved and therefore good intentions and wishes have not yet been implemented. Fortunately, this was not the case in Balti! Despite difficult framework conditions, they have managed to achieve what they are showing today and we are very happy about that. We are sure that many municipalities and organizations will follow in their footsteps.
Finally, on behalf of all of us in Gløde and Norway, I would like to wish you good luck with the day and wish you success for your company.
I will greet from everyone who has been involved in the project in Gløde and the whole company. A flower greeting will arrive shortly.
Thank you for the attention.
Regards
Thomas Knudsen
Project Manager
En del av dagens unge avslutter skolegangen sin i et tidlig løp. Årsakene kan være mange, og i en svensk undersøkelse fremmes ti av de mest vanlige årsakene;
Med andre ord: det er flere årsaker og individuelle forskjeller. Det blir gjort mye godt arbeid i skolen hva gjelder tidlig innsats og forebygging av frafall, og enda mer må nok til. Men når det først er et faktum at ungdommen har sluttet sin ferd i skolesystemet og trenger ekstra bistand for veien videre, vil vi være en pådriver for å hjelpe den enkelte.
Hos oss i Arbeidsforberedende trening møter vi mange ungdommer som har avsluttet skolegang. For mange kan det å oppdage lysten til å lære være viktig for å f.eks. kunne fullføre videregående eller ta et fagbrev på sikt. Flere er allerede i gang med utdanning mens andre planlegger å starte til høsten.
«Kunnskap er nøkkelen til fremtiden, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet som helhet.» (Meld.St.21)
Vi er opptatt av å legge til rette for at hver enkelt skal kunne kjenne på mestring i eget tempo, og kanskje til og med på en glød og glede for læring.
Vi vil at hver enkelt skal utvikle selvtillit og tro på seg selv. Det utvikles en plan for – og i samarbeid med – hver enkelt person, slik at den individuelle utvikling danner grunnlag for personens følelse av seg selv. Det legges ikke opp til måling mot andre, fokuset er hva den enkelte mestrer i egen fremdrift.
«For at barn og unge skal ha lyst til å lære, være motiverte og oppleve mestring må alle som har en rolle i utdanningssystemet være preget av lærelyst (Meld. St. 21).»
Motivasjon og lærelyst er avhengig av hvordan elevene svarer på tre spørsmål, ifølge professor Edvin Bru.:
For at elever skal tenke at de klarer å gjennomføre læringsoppgavene er det avgjørende med et støttende læringsmiljø preget av:
Altså, vi må tilrettelegge for at den enkelte kan mestre på sin måte. Vi her i Gløde skal forbygge at det skapes spesialpedagogiske behov når det er unødvendig, mens vi skal støtte der det er nødvendig grunnet særskilte behov.
Dette betinger at vi hele tiden har et kritisk blikk på vårt eget læringsmiljø, slik at det til enhver tid fremmer positiv mestringsopplevelser. Ja, det vil også være motstand og tunge tider, men vi står støtt i troen på at dette får deltager til.
Kanskje det fører til at den personen som sa helt tydelig; aldri mer skole!! ser på muligheten til å lære seg noe nytt som meningsfullt og til og med gøy?
Og kanskje noen som vil prøve et nytt yrke går inn i det med en bedre forståelse av hvordan han eller hun best mulig kan lykkes, fordi de vet hvordan de tar til seg ny informasjon på best mulig måte?
Lærelyst er viktig – og det kommer ikke alltid av seg selv, når man har mistet det på sin vei. Men en ting er vi sikker på: lærelyst fremmer motivasjon, nysgjerrighet og muligheter som kan bidra til at enda flere kommer seg videre på sin ferd ut i arbeid og/eller utdanning.
Tekst: Erle Sellevåg, veileder og pedagog i Gløde AFT
Illustrasjon: Image by Mediamodifier from Pixabay
H.M. kong Harald
Godt nyttår og takk for det gamle.
Denne romjulen har preget mange av oss og satt et viktig fokus på psykisk helse. I sin nyttårstale hadde kong Harald fokus på hvor viktig det er med vennlighet og respekt for hverandre. Uansett hvilken situasjon man står i og hva som preger en som menneske så er det godt å bli sett, hørt og akseptert for den man er.
I overgangen til nytt år er det alltid uendelige nyttårsforsett som florerer – mange vel og bra. For noen skal det trenes mer, spises sunnere, tilbringes mer tid med familie eller venner, fokusere mer på klimatiltak, og så videre.
Det er rart med slike overganger, det fyller oss med håp og motivasjon. Vi tenker ofte over hva det nye året skal bringe og hvilke nyttårsforsetter som gjør seg gjeldende i år.
På en måte er det en anledning til å ha en samtale med seg selv, se innover og reflektere rundt ens egen situasjon.
I Gløde har vi mange mål og delmål, mye vi skal oppnå i 2020 og et viktig arbeid med å bistå enda flere ut i arbeid eller i fortsettelsen i sitt daglige virke her hos oss. Men vi vi vil også fokusere på oppfordringen fra Kong Harald;
Å møte alle mennesker vi treffer på vår vei med et varmt smil og et hyggelig hei inn i 2020. Vi skal helt enkelt møte hverandre med vennlighet, som han sier i sin nyttårstale. Og som det også påpekes;
«Det er vi som gjennom vår adferd formidler hva som er greit. Derfor må vi oppføre oss ordentlig mot hverandre. Vi må snakke om og til hverandre på en måte som vi ønsker at barna våre skal ta med seg videre gjennom livet.»
Med et slikt felles fokus kan vi inspirere hverandre til å opptre med varme og vennlighet. Når vi møter våre medmennesker på en slik måte at det føles godt å være i relasjon, vil det kunne skape ringvirkninger. Personer som gjerne har noen utfordringer i livet som har ført han eller hun på utsiden av for eksempel arbeidslivet, – kan få troen, håpet og motivasjonen til å skape endring og se fremover. Kanskje som en aktiv deltager i et kollegafellesskap, eller til å ta fatt på nye studier eller kompetansehevende tiltak, for eksempel.
Så enkelt – men så uendelig viktig.
Vi gleder oss til å ta fatt på 2020 og til å møte enda flere mennesker på vår vei med en glødende holdning til et fellesskap preget av god dialog, trygghet og troen på at; alle kan.
Tekst: Erle Sellevåg
Illustrasjon: Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay
Denne tiden er fylt opp med sanselige inntrykk fra ende til annen. Lyder og lukter som er oss kjente og nære, lys som skinner og gir oss en stemningsfull start på en mørk morgen. Tradisjoner preger tiden, alt i fra juleavslutninger, luciafeiring og tenning av adventslys hver søndag.
Nå nærmer julen seg og ventetiden er snart over. I vårt forbrukersamfunn er det mange som har lange ønskelister klar – særlig våre små håpefulle som vil ha både stort og smått som vi voksne i mange tilfeller anskaffer med den største selvfølgelighet.
Men ikke alle har anledning til å gi slikt med den største selvfølgelighet. Ikke alle ser frem til dager med fri da de vanligvis ikke deltar i arbeid eller aktiviteter på dagtid.
Ikke alle gleder seg til jul.
For noen er dette en høytid preget av skuffelse og utenforskap. For noen er dette en måned hvor det økonomiske presset er større enn ellers i året.
Vi i Gløde ønsker oss noe til jul – et ønske som følger oss hele året egentlig, men passende å pakke inn som en julegave i desember og ta det med oss inn i 2020 som motivasjon for arbeidet vi utfører videre.
Vi ønsker oss;
Ganske abstrake ønsker, men hvis vi bryter det ned bit for bit handler det om en enkel holdning i bunn; medmenneskelighet og troen på at alle kan.
Så kanskje du som leser kan ta med deg noe av dette inn under ditt juletre?
Kanskje vi alle i denne hektiske førjulstiden kan løfte blikket og gi hverandre et smil?
Vi skal for vår del fortsette å jobbe etter den tro at alle kan arbeide, alle kan utvikle seg og alle kan gjøre en forskjell. Vi vil fortsette å stå på for at flere skal få en sjanse til å føle på mestring og utvikling i eget liv og finne veien ut av utenforskap. Vi skal fortsette det gode samarbeidet med næringslivet og jobbe for å få enda flere med på laget i 2020.
Sammen kan vi omsette troen på at alle kan til en holdning som skaper et mer inkluderende samfunn.
Ha en fortsatt fin førjulstid – og ta vare på deg og dine – og andre rundt som kunne trenge litt førjulsglede.
Skrevet av Erle Sellevåg, pedagog og veileder i Gløde, avdeling for Arbeidsforberedende trening (AFT)
Bildet er tatt av congerdesign fra Pixabay
I våre sosiale medier bruker vi #alle kan. Dette er ikke uten grunn, for det er nemlig en grunnverdi hos oss i arbeidsforberedende trening.
Ingen kan alt men alle kan noe. Hva dette «noe» er, skal vi finne ut sammen. Hos oss i arbeidsforberedende trening er målet å styrke mulighetene til å skaffe arbeid.
Har du et behov for tett oppfølging og støtte på vei mot arbeid kan du søkes inn i arbeidsforberedende trening (AFT). Du får din egen veileder som vil være din samarbeidspartner på vei ut i arbeidslivet. Sammen skal vi avklare og kartlegge yrkesmål og ressurser, og du vil få veiledning når det gjelder videre karriereutvikling og jobbsøkerprosess.
I teamet her hos oss har vi variert bakgrunn og kompetanse, som for eksempel lærer, pedagog, sykepleier, ansatte med lang erfaring og med spisskompetanse innen salg og ledelse.
Vi tilbyr blant annet kurs i livsmestring og arbeidslivets spilleregler, i små grupper. Et annet tilbud er lunsjgruppe med fokus på relasjoner, dialog og fellesskap via for eksempel borddekking og et godt måltid sammen.
Det aller viktigste er det individuelle tilbudet hver enkelt får. For ingen vei er lik, og sammen skal vi finne riktig vei mot målet, enten det er via kurs, utdanning, deltagelse i praksis i våre interne arenaer eller rett ut i ordinær bedrift.
Vi heier på små seire og steg på veien. Vi vet at mange måler og sammenligner seg opp mot et ideal i for eksempel sosiale medier som ofte kan være uoppnåelig. I Gløde ønsker vi å hjelpe til med å finne det unike i hvert enkelt menneske der det ligger masse verdifull uformell kompetanse, så vel som det man har på CVen av utdanning og arbeidserfaring.
Det er ikke alltid like enkelt å se hva man selv er god på når man ikke helt har troen på seg selv. Men plutselig så oppdager vi dette «noe» som blir til en glød;
«noen er gode formidlere, kan prate med hvem som helst»
«noen er skikkelig god på struktur og orden i hverdagen, gull verdt for en arbeidsgiver»
«noen er kreative sjeler som kan tegne og skrive som om de ikke har gjort annet»
«noen er gode lyttere og lojal som de få»
Styrker og muligheter som kan anvendes som kompetanse når de blir benyttet i riktig form. Sammen kan vi få enda flere ut i arbeid om vi tråkker opp veien i samarbeid; deltager, veileder, NAV, andre hjelpeinstanser samt næringsliv.
#allekan
Tekst: Erle Sellevåg
Image by Clker-Free-Vector-Images from Pixabay
Ingen er bare det du ser.
Lag på lag, erfaring på erfaring, lidelse, sorg og gleder. Livet er fylt til randen med opplevelser som er med å forme et menneske.
«Førsteinntrykket» får vi ofte høre er avgjørende i møte med mennesker, særlig i et jobbintervju for eksempel. Men et førsteinntrykk er en svart/hvitt fremstilling av et menneske og ikke særlig reell når mnn skal bli kjent med et menneske – når man skal forstå et menneske.
Hvem er du bak det tillærte faste håndtrykket? Hvem er du bak det fine smilet du setter på i møtet med andre?
Vi møter mange mennesker som av ulike årsaker står utenfor ordinært arbeidsliv. Noen trenger en avklaring for å finne veien videre, andre trenger oppfølging og hjelp inn i ordinært arbeid, mens andre trenger tett og utvidet støtte og veiledning for å tre inn i ordinært arbeid der det er mulig. Noen har også sin faste arbeidsplass her hos oss da de ikke kan delta i ordinært arbeidsliv, men gjør en fantastisk innsats her.
Felles for alle mennesker som kommer i kontakt med oss er at de skal bli sett og hørt. Bak de to ordene ligger det mange tanker og mye arbeid med relasjonskompetanse. Teoretisk forankret, men viktigst av alt; ekte.
Vi undervurderer aldri hva et varmt smil og et «god morgen» kan bety for en person. Og jammen får vi så uendelig mye tilbake som gir drivkraft videre i vårt arbeid.
Menneskets mest grunnleggende psykiske behov er å bli sett. Psykolog Trond Haukedal skriver:
«Å bli sett» er at noen viser oss positiv oppmerksomhet. De smiler til oss, og de viser med ord og kroppsspråk at de liker oss og tror på oss og at de har interesse av, og fokus på, våre positive egenskaper og kvaliteter. Det er som om de, uten ord, formidler at de er med på laget vårt og vil heie på oss uansett hva som skjer. Dette er menneskets aller mest grunnleggende følelsesmessige behov.
Resiliens defineres som en motstandskraft mot miljøskapte risikoopplevelser, det å komme seg etter stressfylte og voldsomme problemer, eller vise et relativt godt utfall på tross av risikoerfaringer (Rutter, 2012). Resiliensforskning viser at de barna som klarer seg bra i livet, til tross for risikofaktorer ved foreldrenes omsorgsevne, ofte gjør det fordi de har blitt sett av en voksen i nærmiljøet (jegser.no).
Å bli sett – å bli hørt – å bli anerkjent.
Det tar tid å se et helt menneske. Men vi får gjort mye ved å være nysgjerrig, åpen og tålmodig. Ved å gi et smil selv om vi kanskje ikke få et tilbake. Ved å tilby hjelp uten at naboen spør om det nødvendigvis.
Så må vi sammen i ulike instanser der mennesker trenger en hjelpende hånd på veien, stå sammen om å få dette til.
Arbeid for alle tror vi på – og bak den filosofien ligger det mange veier til målet via metodikk, kompetanse i ulike fagkretser og så videre, men felles i bunnlinjen ligger et klart og tydelig fellestrekk uavhengig av tiltak og roller:
Vi er opptatt av å se hele mennesket, for ingen er bare det du ser.
AFT:
AFT kan være et aktuelt tilbud for deg som av ulike grunner har behov for særlig tett oppfølging og tilrettelegging med sikte på å komme i ordinært arbeid. Målet med tiltaket er å styrke din mulighet til å skaffe arbeid.OPPFØLGING:
Oppfølging er tilbudet Gløde har for deg som trenger støtte for å skaffe deg eller holde på arbeid, og som i en periode har behov for tett oppfølging.AVKLARING:
Avklaring er tilbudet for deg som kanskje trenger ny retning, men som er usikker på hva og korleis. Tilbudet passer og for deg som har en utdanning eller et yrke, men som ikke lenger kan holde fram i det.Varig tilrettelagt arbeid:
Tiltaket varig tilrettelagt arbeid til personer som har problemer med å få arbeid i det ordinære arbeidslivet. Tiltaket er rettet mot personer med uførepensjon og arbeidsoppgavene skal være tilpasset yteevne og utfordringene til hver enkelt person.
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay
Tekst: Erle Sellevåg, pedagog og veileder i Gløde (Arbeidsforberedende trening – AFT)
Verdensdagen for psykisk helse har i 2019 tema «gi tid». Årets kampanje har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen (verdensdagen.no). I denne kronikken skal jeg vie tid til et tema som ofte favner om mange aspekter ved psykisk helse; ensomhet, utenforskap, depresjon, angst, fysiske begrensinger, økonomiske utfordringer – nemlig arbeidsledighet.
Samfunnet vårt i dag har gradvis beveget seg mer mot det individuelle og mer egosentriske spekteret enn noe annet. Vi råder om vårt, og tiden strekker ikke til for alle dagens gjøremål.
Men om vi løfter blikket litt og ser utover horisonten av vår samfunnsøkonomiske situasjon, ser man mange mennesker. Når du løfter blikket – merk deg at mange av disse menneskene står i skyggen.
I skyggen er det gjerne kaldt, klamt og rått. I skyggen må man snu på hver krone og møte flere stengte dører der man vender seg.
Denne skyggen koster penger, mer penger enn samfunnet kanskje klarer å bære på sikt. Det er ikke bare grunnet manglende jobb, men også tilleggsutfordringer som følger med. Psykiske og fysiske utfordringer som er behandlingstrengende er et eksempel på det.
Vi har alle en psykisk helse. Gjennom livet kan det svinge og man kan bli satt ut av spill i perioder eller måtte takle livets laster i et mer langvarig perspektiv. Ikke kan vi nødvendigvis se dette på utsiden, ei heller forstå adferd og reaksjonsmønstre hos et mennesker som flykter fra det vonde. Da er det gull verdt at vi legger til rette for et trygt og godt miljø på arbeidsplassen – skaper rom for dialog og løsninger.
Det er dette fokuset vi vil sette lys på når det ellers blir litt dystert der i skyggen – fokus på løsninger der mennesker kan tre ut av skyggen og finne sin glød.
Et av punktene i kampanjen, som skal være med å definere hva som menes med å gi tid er:
Vi må gi tid til den nye arbeidstakeren til å bli kjent med bedriftskulturen og lære seg å mestre sine oppgaver (verdensdagen.no)
Dette er et viktig poeng og en god holdning i arbeid med inkludering. Men for å komme dit hen at flere kan kalle seg arbeidstaker må vi åpne døren på gløtt for mennesker med både hull i CVen og utfordringer som krever tilrettelegging.
Hvorfor skal jeg bruke tid på å inkludere når jeg egentlig ikke trenger det? Når jeg ikke har tid til det?
Her kunne vi enkelt gått inn og forklart hva man ikke får til ved inkluderende rekruttering. Men det skal vi ikke her; la oss fortelle om alle de som får det til, og vende oss mot dem å si: Tusen takk!
Det starter gjerne med en bedriftsfilosofi, en aktiv holdning om raushet og inkludering som ligger i bunn. Det kommer ikke av seg selv, de har jobbet for det. Det krever en leder som skaper et miljø på sin arbeidsplass hvor alle aktivt tar et samfunnsansvar og legger til rette for mangfold og muligheter.
Det krever styrke og mot, det krever hjerte og tålmodighet. Ledelse på sitt beste.
Når holdningen er implementert og man har tatt et aktivt valg for å åpne døren for personer som kanskje har stått uten arbeid i flere år, vil man kunne skape en mulighet som strekker seg utover et menneske og en bedriftsstrategi.
Arbeidsgivere som får dette til tenker nytt, de rekrutterer på en annen måte – tenker utenfor boksen. De følger ikke kravspesifikasjonen slavisk. Det betyr ikke at de ikke stiller krav – for en del av oppskriften er at de stiller likeverdige krav som resulterer i verdighet. Men de er opptatt av å lage gode løsninger basert på forutsetninger.
Kanskje «Lise» som er full i angst kan starte dagen sin med arkivering før hun senere på dagen kan håndtere kundene i resepsjonen?
Kanskje «Per» som har aspergers trenger stabilitet og repetisjon, så kolleger tilrettelegger for forutsigbarhet og ro slik at for eksempel sykefravær ikke preger «Per».
Kanskje «Stine» som jobber i barnehage kan stå klar til å ta i mot barna ute slik at hun slipper å bøye ryggen og delta i påkledning store deler av dagen?
Arbeidsgivere som får dette til er unik – vi står oppreist og applauderer dere. For vi er dessverre ikke kommet helt der enda at det er en selvfølge med inkluderende arbeidsliv.
Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv har denne ene avgjørelsen om inkludering fra arbeidsgivers side antageligvis skapt enorme besparelser for samfunnet sikt.
Men viktigst av alt har man gitt et menneske plass i et arbeidsfellesskap uten å måtte passe inn i den ofte smale rammen av forventinger.
Takk til alle arbeidsgivere som tar et aktivt valg for å rekruttere inkluderende – dere er rause. Takk til alle arbeidsgivere som åpner for praksisdeltagere som kan føre de nærmere arbeid – dere er rause.
Raushet er en grunnleggende holdning som vil gi vinning på sikt – det tror vi på. Tid er en faktor som er nødvendig som redskap;
Vi må gi tid til hverandre for å vise at vi bryr oss om hverandre
Vi må gi tid til å lytte til hverandre og ikke bare haste av gårde når vi spør om hvordan det går
Vi må gi tid fordi vi ønsker å gjøre en forskjell» (verdensdagen.no)
Og vi må huske at;
Alle kan arbeide
Alle kan utvikle seg
Alle kan gjøre en forskjell
Tekst: Erle Sellevåg
Dette er en lengre utgave av teksten som er trykt i avisa Strilen, digitalt lørdag 13. oktober 2019 og i papiravisa tirsdag 16. oktober 2019.
Livsmestring skal inn som fag i skolen. Nødvendig, på tide, sårt trengt kan det sies.
Livet er komplekst og underlig. Ikke lenger skal man bare kunne være sammen, man skal ikke bare leke ute for så å komme inn til kvelds i sin barndom, man skal ikke få ringe sin kamerat på fasttelefonen eller springe bort for å spille fotball. Slik var det før, sånn er det ikke nå.
I dag skal ungdommen måles fra topp til tå. Av sine venner, av skolen, av sosiale medier, av idretten. Man måles i likes og kommentarer, av prestasjoner og tempo.
De som havner på utsiden, havner så til de grader på utsiden at det er med å forme deres identitet til varige arr.
Puh! Så slitsomt. Det er slitsomt å mestre livet.
Mange har gått gjennom ungdomsskolen/videregående allerede uten inngående satsing på å mestre sitt eget liv. Ung og lovende, men med noen hindre i veien som bremser mestring.
Ringereide (2018) sier at barn og unge er flinke til å spise sunt, trene, gjøre lekser, være med venner og jobbe ved siden av skolen. Likevel har vi aldri før sett så mye depresjon, selvskading, selvmords-tanker og selvmordsforsøk hos barn og unge som i dag. De unge har på mange måter lært mye om hvordan de skal leve livet, men ikke hvordan de skal ta vare på seg selv, mener hun.
For eksempel er ikke ensomhet primært et individuelt problem, og løsningen ligger nok ikke på psykologenes kontor alene. Hvis alt som kjennes vanskelig og ubehagelig, i tillegg til at vi velger å kalle det ubehagelige for angst eller depresjon, skal behandles av spesialister, blir det fort et spørsmål om kapasitet, økonomi og treffsikkerhet (Thomas Mikkelsen).
Det er her vi vil bidra, det er her vi vil skape løsninger og muligheter. I arbeidsforberedende trening hos Gløde skal deltagere få mulighet til å delta på kurset «å bære sin egen ryggsekk».
Deltagere skal få innsikt i hvordan man kan mestre livet på ulike plan for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Man vil få informasjon som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.
Mellommenneskelige relasjoner vil bli et viktig tema, hvordan skal man forholde seg til andre? Hvordan takler man tilbakemeldinger fra andre? Og hvem har man rundt seg i eget nettverk til støtte og hjelp for å mestre sitt eget liv?
Kunnskap og fellesskap gir trygghet. Nå i disse dager skal verdensdagen for psykisk helse markeres, der det understrekes at alle har en psykisk helse. Dette mener vi også er viktig å sette lys på, å normalisere psykisk helse. Å lære om følelser, om at livet svinger med tunge dager og dager med bekymringer og angstsymptomer, vil være viktig når livet i sum kan virke uoverkommelig til tider. Følelser og tanker som er tunge å bære er en del av å mestre livet. Likeledes som glede og oppstemthet er viktig å stoppe opp å kjenne på og glede seg over.
Vi har alle en ryggsekk med oss hvor det ligger ulike opplevelser oppi. Noen bærer en tyngre ryggsekk enn andre. Den kan være fylt med en vond barndom, brutte relasjoner, mobbing eller ensomhet. Eller kanskje en lav selvfølelse og få mestringsopplevelser på grunn av lærevansker eller en diagnose som har gjort veien litt tyngre å gå?
Uansett hva som ligger i ryggsekken så har vi troen på fellesskap og dialog i et miljø hvor man blir sett og hørt for den man er. Så kan vi sammen finne muligheter for å bære sin egen ryggsekk inn i fremtiden – i en fremtid i arbeid eller annen meningsfylt aktivitet.
Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort,
så meg er det lett nok å terge.
Men gjeld det å springa av stad som ein hjort,
å dukke i elva, å klatre i berget…
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!
Eg somlar og rotar, sit aldri i fred
og får aldri ferdig ei lekse.
Men gjeld det å lokke ei mor til å le,
ein hund til å danse, ein blom til å vekse…
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!
Eg greier mest aldri å fange ein ball,
eg spring nok, men stega er tunge.
Men gjeld det å stelle ein hest i ein stall,
ein sjuk i ei seng og ein ørliten unge…
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!
Ingvar Moe
Tekst: Erle Sellevåg
Mangfold kan enklest sett ses på som en form for variasjon. For å bestemme hva slags form for variasjon vi snakker om, er det vanlig å sette mangfold opp mot begrepet ulikhet, som beskriver en annen form for variasjon.
Man kan dele mangfold inn i ulike variasjoner som etnisitet, religion, legning, kjønn, alder osv. Men også verdier og holdning, utdanning og interesser.
Dersom man blir stigmatisert på bakgrunn av sitt mangfold vil man kunne oppleve angrep på sin identitet og det kan føre til konflikter og ubehag. Likeledes som at mangfold i positiv forstand, basert på at man blir sett som menneske og akseptert for den man er, kan føre til livsglede og berikelse i et miljø.
At mangfold blir sett på som en berikelse kommer ikke av seg selv i alle tilfeller. Det må jobbes med. Det handler om holdninger og om å utfordre sitt eget verdensbilde – gjennom god dialog.
Er man nysgjerrig og åpen for det ukjente kommer man i posisjon for å lære og utvikle seg.
“Conversation doesn’t have to lead to consensus about anything, especially not values; it is enough that it helps people get used to one another”
(Appiahp.85)
Mangfold betyr ikke at man må adoptere holdninger og verdier eller si seg enig i, men det betinger at man respekterer hverandre og vender seg til andres måte å føre sitt liv på.
Det er ikke alltid slik at mangfold blir møtt med en ressursorientert tilnærming fra personalet i bedrifter eksempelvis. Personalet kan også ha en problemorientert tilnærming til språklig, kulturelt og religiøst mangfold. En slik tilnærming til mangfold kan få negative konsekvenser for personers selvoppfatning og deres muligheter for utvikling (udir).
Det handler da om hver enkelt identitet. Begrepet identitet brukes ofte i dagligtale, men dette er et komplekst begrep. Berger og Luckman (2000) peker på at individer har både en subjektiv og en sosial tilskrevet identitet. Den subjektive identiteten er individets opplevelse av seg selv.
Sosialt tilskrevne identiteter er de andres definisjon av en person, sosialt definert ut fra faktorer som språklig eller kulturell bakgrunn, religion, hudfarge, kjønn, sosial status og lignende. Et eksempel kan være hvordan omgivelsene forventer at du skal oppføre deg som mann eller kvinne. Ulike omgivelser har ulike forventinger til kvinner eller menn.
Konstruksjoner av identiteter oppstår blant annet i møtet mellom mennesker. Et positivt selvbilde er avhengig av positive samhandlinger med andre.
Det blir da viktig å etablere en «vi» kultur i en bedrift. Der samhold og aksept står i høysetet, der det er takhøyde for uenigheter så vel som respekt for forskjeller.
Det handler ikke kun om å rekruttere mangfold, dette vil være lite hensiktsmessig dersom det ikke ligger en aktiv strategi for mangfold i bunn. Når dette er et faktum vil man kunne omsette mangold til merverdi ved at mangfold blir ressurser i en bedrift. Og at alle føler på inkludering og rom for ens egen identitet i et fellesskap.
Som Glødes bedriftsfilosofi stadfester;
Vi er overbevist om at når personer blir akseptert for den de er, trives og kan nytte alle sine ressurser, vil de gjøre en forskjell. Vi tenker at hver enkelt er en viktig brikke i det totale puslespillet.
Tekst: Erle Sellevåg
Alle kan arbeide
Alle kan utvikle seg
Alle kan gjøre en forskjell
Å befinne seg i en tilstand der man kan kjenne seg kald og varm samtidig, er noe jeg har erfart de siste ukene. Å kjenne seg kald på vegne av mange mennesker som står på utsiden av arbeidslivet ofte av komplekse årsaker, men samtidig kjenne på en varme som ligger i en filosofi av troen på mangfold og inkludering.
Etter å ha jobbet med barn i flere år kan jeg bastant si at tidlig innsats er viktig. Å sette inn tiltak for sårbare barn for eksempel, vil ha en stor forebyggende effekt, det er vel dokumentert. Det er særs viktig at ansatte som jobber med barn er bevisst på å ikke skape spesialpedagogiske behov, men bli god på å tilrettelegge rundt et barn slik at en eventuell diagnose eller andre behov for støtte ikke blir hemmende men kan føre til at man kan fremme styrker i barnet når hverdagen rundt er tilrettelagt slik at det fører til mestring.
Så blir barn til ungdom og ungdom til voksne og som det er her i livet står noen i en trygg favn mens andre står og gynger på utrygg grunn.
I dagens samfunn kommer man ikke langt uten midler. I en familie vil manglende midler gi ringvirkninger i flere ledd. Det setter fokuset på ytre omstendigheter og gjør det gjerne utfordrende å jobbe med relasjoner og nettopp tidlig innsats i egen familie for noen. Som igjen kan påvirke et barns muligheter for å havne i den trygge stabile favn og lede en ut på en gyngende grunn der fremme i livet. Altså en omfattende samfunnsutfordring som gis bærekraft dersom man ikke jobber med å snu det, skape løsninger.
Da er det godt å komme inn i varmen hos noen, som for andre kan synes som nok et tiltak, nok en samfunnsøkonomisk belastning, men som for en person kan bety;
inkludering, muligheter, mening og inntektssikring
Det høres kanskje vel romantiserende ut tenker du? Vel, det gjør gjerne det for veien til målet er gjerne ikke uten humper i veien. Men gjennom en kort periode har jeg oppdaget en avgjørende brikke i puslespillet som skal ferdigstilles for hver enkelt sak; det handler om å bli sett, forstått og troen på å lykkes.
I en fase må gjerne andre tro på vegne av en person før personen våger å tro på seg selv. Man må gjerne tilrettelegge i stor grad for å oppnå utvikling og fremgang mot målet.
Målet om arbeid, utdanning eller annen meningsfull aktivitet, det må man jobbe med sammen.
Hånd i hånd; næring og tiltak, stat og kommune, og viktigst av alt personen som står på utsiden og vil inn i varmen.
Erle Sellevåg
Veileder i Gløde, avdeling AFT
Org nr: 928 131 157
PB 97,
5906 Frekhaug
Telefon: +47 56 17 58 00
E-post: post@glode.no