Vi trenger hverandre
Carina skriver om inkludering i dagens blogginnlegg.
Gløde AS
Org nr: 928 131 157
Adresse
PB 97,
5906 Frekhaug
Kontakt
Telefon: +47 56 17 58 00
E-post: post@glode.no
Innlegg
Løft blikket
Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er «Vi trenger hverandre. Løft blikket!»
Det har aldri i Norge vært så mange som har et behov for psykisk helsehjelp som nå. Hjelp både til å håndtere psykiske utfordringer, og til å ta hverdagen tilbake. Mange har gjennom de siste årene utviklet angst , depresjon og ikke minst sosial angst.
Verdensdagen for psykisk helse er en nasjonal befolkningskampanje for folkehelse som markeres hver høst. I år handler det om å løfte blikket.
ALT BLE BRA (eller?)
Gjennom pandemien så vi dem ofte – de nydelige, fargerike tegningene som barn og voksne hengte opp overalt.
Regnbuen ble symbolet gjennom pandemien på optimisme, om at det ville gå bra til slutt og vi ville komme i mål.
Tegninger og bilder ble delt i hopetall på sosiale medier, TV, aviser. De ble hengt opp plakater av regnbuer i skole, barnehage, butikker og andre offentlige steder. Vi ble liksom omringet av dette håpet om at «ALT BLIR BRA».
For mange ble det ikke slik. For mange knakk regnbuen på midten, for noen knakk den ikke helt, men holdt sammen av en tynn tråd og for noen knuste den helt.
De fleste av oss nådde gullgryta i enden av regnbuen, noen blomstret på veien, mens noen fikk alle drømmer knust.
I sangen «Over regnbuen» blir det sunget «alle drømmer skal vise veien hvor du skal gå». Jeg tror mange mistet drømmene og gikk seg bort på veien over regnbuen. De ble mer isolert, mistet det sosiale nettverket, utviklet angst, søvnproblematikk og noen utviklet varige psykiske problem. Mental helses hjelpetelefon forteller at pågangen har økt 103%, spesielt blant unge. Det har vært en to-tre dobling innen områdene depresjon og spiseforstyrrelse. Mange voksne kvir seg for å ta tilbake den «normale» hverdagen, vi hadde før pandemien. Hvordan skal vi håndtere den normale hverdagen, med alle krav og forventninger?
10 oktober er verdensdagen for psykisk helse. La oss være oppmerksom. Være til stede for hverandre og følge opp hverandre! Kun sammen kan vil alle klare å klatre over regnbuen og finne gullgryta.
Carina
Tankevirus
Visste du at Gløde driver med kurs innen Tankevirus?
Så – «hva er Tankevirus?» – tenker du.
Vel, tidligere trodde man at personer med psykiske plager skilte seg fra «normale folk», men nyere forskning har vist at de samme tankeprosessene går igjen i oss alle, bare i ulik grad. Dette kurset er derfor for alle – fra deg som sliter med angst eller depresjon, til deg som ønsker å lære mer om hvordan psykologi påvirker oss i hverdagen. Hvilken påstand tror du er riktig?
a) Vakre mennesker har bedre psykisk helse enn andre.
b) Hver dag har 95 prosent av oss tanker med paranoid, suicidalt, depressivt, angstfylt eller tvangspreget innhold.
c) En tredjedel av befolkningen tror på tankeoverføring.
Svaret: Vakre mennesker har akkurat like mange psykiske problemer som alle vi andre, og det er ikke sånn at en tredjedel av befolkningen tror på tankeoverføring. Halvparten gjør det. Riktig påstand er altså b). Så hvorfor er ikke 95 prosent av oss pasienter i det psykiske helsevesenet?
Forklaringen er enkel: Alle har skrullete tanker, men ikke alle tror på dem.
Vil du vite mer, eller ønsker du at Gløde kan holde kurs ved din skole, bedrift eller for deg som privatperson?
Ta gjerne kontakt med oss!
Livskvalitet
FNs bærekraftsmål nr. 3 handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Så kan man jo spørre seg om god helse og livskvalitet alltid henger sammen? Trenger man ha god helse for å ha god livskvalitet? Oppnår man god livskvalitet ved å ha god helse? Kan det være slik at til tross for at du har god helse, så har du en heller dårlig livskvalitet? Kan du ha dårlig helse, men likevel mene at du har god livskvalitet?
Slike tanker kan man ha midt oppe i en pandemi her vi nå har passert 7 april. 7 april, som er verdens helsedag. Denne dagen blir markert hvert år for å sette søkelys på viktige tema som angår alles helse. I 2021 er temaet «Building a fairer, healthier world», på norsk – kjempe for en mer rettferdig og friskere verden for alle. Den verdensomspennende pandemien viser oss klart at verden er urettferdig når det gjelder helsetilbud. Til og med i et land som Norge, med sine velferdstilbud, vil det være urettferdig fordeling av goder.
Men selve bærekraftsmålet – god helse og livskvalitet – la oss dvele ved begrepene helse og livskvalitet. Hva ligger i begrepene?
Når det gjelder helse, kan vi si som Per Fugelli (0-visjonen. Essays om helse og frihet):
Jeg vil ikke definere helse fordi det vil være å øve vold mot to av helsens kjennetegn:
Helsens mysterium: helse er langt på vei Det gode liv. Livet skal ikke defineres. Det skal leves med ydmykhet og undring.
Helsens individualitet. Det finnes ikke én helse i Norge eller verden, men henholdsvis 4,5 millioner og 6,4 milliarder helser. Epidemiologene, som er så flinke med tall, må forstå at det vil føre for langt i en bok på 269 sider å definere alle disse helsene.
Hva så med Livskvalitet? Ordet er mangetydig, noe det blant annet blir gjort rede for i rapporten Gode liv i Norge, utgitt av Helsedirektoratet i 2016. Her beskrives ordet som et paraplybegrep uten noen entydig definisjon. Det er et begrep som rommer flere betydninger. For det første har det mange dimensjoner, både av subjektiv og objektiv karakter. Det er for det andre et normativt begrep knyttet til verdier. Det er også et holistisk begrep der det inviteres til å vurdere helheten i menneskers liv, her og nå, og over et livsløp. For det fjerde, ifølge Helsedirektoratet, er det vanlig å knytte begrepet til utfall framfor ressursinnsats – det at livskvalitet helt eller delvis er de sidene ved egen livssituasjon som er mål i seg selv. Du betrakter gjerne god helse som et gode i seg selv, som en del av din livskvalitet, men reiseavstand til nærmeste lege inngår ikke i livskvalitetsbegrepet.
Som et middel for å avgjøre hva som bør inngå av verdier og dimensjoner i livskvalitetsbegrepet, gjør Helsedirektoratet det de benevner som «krysspeiling» med bakgrunn i kildene til kunnskap de har gjennomgått: Filosofiske teorier, befolkningens syn, samfunnets lover og idealer, vitenskapelig funn, samt en politisk dimensjon som alltid vil være gjeldende. Det som synes å være enighet om i de ulike perspektivene er betydningen av å redusere unødige lidelser.
Oppsummert formuleres livskvalitet slik:
Livskvalitet innebærer et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker og grupper, både på ett tidspunkt og over livsløpet. Det er et normativt begrep som understreker at et godt liv har mange kjennetegn, både av materiell og ikke-materiell art. Hvilke kjennetegn dette er varierer, men blant de mest sentrale finner vi frihet og autonomi, trygghet og mening, helse og livsglede, deltaking og engasjement, mestring og selvutvikling, samt fravær av unødig lidelse. Disse kjennetegnene representerer mål i seg selv, de er det som «virkelig betyr noe» og ikke bare midler til å nå andre mål.
Så – hva er livskvalitet for deg? I Gløde har vi gjennom mange år satt livskvalitet på agendaen. Dette har blant annet å gjøre med kravene som er satt til tiltakene vi driver, krav som er nedfelt i kravspesifikasjoner fra NAV. Det har også å gjøre med kvalitetsstempel og godkjenning som tilbyder av velferdstjenester da vi rundt 2010 og i årene som fulgte skulle dokumentere kvaliteten vår på et høyere nivå. Vi måtte da ta stilling – hva er livskvalitet? – og ikke minst, det ble et spørsmål tiltaksdeltakere skulle ta stilling til, både i starten og i slutten av tiltaksdeltakelsen.
Gløde har i eget verdidokument beskrevet hva livskvalitet er for Gløde. Livskvalitet for den enkelte består både av objektive og subjektive kriterier, og vi skal jobbe for at hver enkelt opplever økt livskvalitet når de mottar tjenester fra oss. De objektive kriteriene er livsbetingelser som bolig, økonomi, sosiale nettverk, retter, plikter og arbeid/aktivitet. Subjektive kriterier handler om hvordan den enkelte selv opplever egen livskvalitet og tilfredshet med livet.
Gløde skal legge til rette for økt livskvalitet ved å hele tiden ha et helhetsperspektiv i arbeidet med hver enkelt person og møte alle med respekt. Relasjonskompetanse er vårt viktigste arbeidsredskap. Deltakere som gjennomfører tiltak hos Gløde skal etter endt tiltak, ha opplevelse av å ha kommet et steg videre. Dette vurderes ut ifra individuell aktivitetsplan.
Mulig vi kan måle økt livskvalitet. Mulig ikke. Men om du står i beit for hva du skal svare når noen spør deg – hva er livskvalitet for deg, kan du benytte deg av et av Per Fugellis mange sitat:
Oppskrift på det gode liv:
En teskje kjærlighet,
tolv drømmer,
drysse på litt snillhet,
lange friminutt,
en liter plikt,
to kilo softis.
Til tross for at du kanskje ikke liker softis.
Illustrasjon: Image by James Bong from Pixabay
The need to belong
12 mars 2020 ble vi beordret hjem. Skoler ble stengt. Ukas kor- og korpsaktivitet kunne vi se langt etter. Fotball kunne vi kun spille med våre aller nærmeste. Treningssentre var lukket og låst. Folk ble permitterte. Kjøkkenbordet ble manges arbeidsplass. Håret vokste.
Vi ble natten over fratatt vår mulighet til vanlig samhandling med andre mennesker. Alt for bekjempelse av Covid 19-epedemien som plutselig ble en del av vår hverdag.
Noen av oss trodde kanskje at dette skulle bli kortvarig. Noen uker, så var det tilbake til skolebenk, trening og jobb, slik som før.
Alt blir bra.
Men månedene gikk. Vi ferierte i Norge, vårt nærmeste ferieland. Høsten kom, men fremdeles var det restriksjoner. Vi ble oppfordret til hjemmekontor om vi kunne ha det. Andre var kanskje permitterte, slik de hadde vært i flere måneder. Fremdeles fikk NAV nye søknader om dagpenger. Munnbind ble en naturlig del av hverdagen om du skulle bevege deg blant andre mennesker.
Sosial distansering. Hvordan påvirker dette oss? Hva når felleskapet forsvinner?
En viktig kilde til motivasjon er behovet for tilhørighet, mente psykologen Abraham Maslow, og utviklet sin kjente behovspyramide: Først vann og mat, et sted å bo og nok søvn. Deretter trygghet, stabilitet, ro og orden. Så de sosiale behovene fellesskap, kjærlighet og vennskap. På neste nivå kommer aktelse, selvrespekt, selvtillit, anerkjennelse, status og verdighet, før vi til slutt på det øverste nivået har fått krefter nok til få dekket behovene for å virkeliggjøre målene våre.
The need to belong. Nødvendigheten av å høre til.
Tilhørighet, og behovet for å opprettholde stabile og nære relasjoner til andre mennesker, er altså grunnleggende behov for mennesker. Selvfølgelig vil det være forskjeller i hvilken grad tilhørighet søkes, men generelt er det funnet i alle mennesker og i alle kulturer.
Ifølge psykologene Baumeister og Leary har alle mennesker en gjennomgripende drivkraft for å danne og opprettholde minst et minimum av varige, positive og betydningsfulle mellommenneskelige forhold. Vi har et iboende ønske om å tilhøre og være en del av noe større enn oss selv. Dette har med evolusjonen å gjøre, sier de to psykologene. Dannelse og vedlikehold av sosiale bånd kan hjelpe oss å overleve. Et steinaldermenneske på egen hånd klarte seg ikke like godt alene som i en gruppe. Kun i gruppen kunne steinaldermennesket reprodusere seg, skaffe seg mat, dele mat, få hjelp, forsvare seg.
Mennesket av i dag har internalisert dette evolusjonære grunnlaget. Vi blir ledet mot grupper og relasjoner. Vi blir ledet mot kaffemaskinen og small-talken. Arbeidsdagen flyter kanskje lettere når du kan gå inn til kollegaen i naborommet og slå av en prat enn når du må kalle h*n opp via digitale flater og duppeditter.
Dersom folk ikke har noen sosiale bånd, kan de føle på vonde tanker, ensomhet og depresjon. Være ulykkelige. Sosial isolasjon er uforenelig med høye nivå av lykke, ifølge Baumeister og Leary. Når da Covid 19-tiltakene har ført til store inngrep i hverdagslivet vårt, har det også ført til en betydelig innsnevring av viktige sosiale kontakter.
Som arbeidstaker med hjemmekontor kan du på et vis greie deg. Kaffemaskinen på jobb lager ikke så god kaffe, du har kanskje din egen familie, og du får gjort unna arbeidsoppgavene dine. Du kan føle deg ensom til tider, ja, men det er ikke verdens undergang.
For en ungdom derimot, er det å opprettholde stabile og nære relasjoner spesielt viktig. Å være sammen med jevnaldrende er godt for sosialisering, nærhet, intimitet og fortrolighet. Å være en av flokken som tenåring, gir helsefordeler som voksen. I en langtidsstudie, der forskerne fulgte ungdommer fra de var 13 år til de hadde fylt 27, viste det seg at de som hadde nære og gode vennskap i ungdomsårene, hadde bedre helse da de ble 27. Det var i denne gruppen mindre angst og depressive symptom.
Foreløpig er det lite vi vet om langtidsvirkningene av koronapandemien og dens innvirkning på vår psykiske helse, men det forskes på. I en undersøkelse fra Opinion viser det seg at de yngre sliter mer enn de eldre, selv om annenhver nordmann tror at de eldre har det dårligere.
Det (er) selvsagt ikke er noe mål i seg selv å sette aldersgrupper opp mot hverandre under en pandemi. De som opplever tøffe tider, gjør det uavhengig av alder og fortjener all oppmerksomhet. Likefult svikter flest i forståelsen av de ynge under pandemien. Det gjelder fortsatt.
(Seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion)
The need to belong.
Tilhørighetsbehovet finnes hos oss alle, mer eller mindre.
En hyllest til inkluderende arbeidsgivere
Verdensdagen for psykisk helse har i 2019 tema «gi tid». Årets kampanje har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen (verdensdagen.no). I denne kronikken skal jeg vie tid til et tema som ofte favner om mange aspekter ved psykisk helse; ensomhet, utenforskap, depresjon, angst, fysiske begrensinger, økonomiske utfordringer – nemlig arbeidsledighet.
Samfunnet vårt i dag har gradvis beveget seg mer mot det individuelle og mer egosentriske spekteret enn noe annet. Vi råder om vårt, og tiden strekker ikke til for alle dagens gjøremål.
Men om vi løfter blikket litt og ser utover horisonten av vår samfunnsøkonomiske situasjon, ser man mange mennesker. Når du løfter blikket – merk deg at mange av disse menneskene står i skyggen.
I skyggen er det gjerne kaldt, klamt og rått. I skyggen må man snu på hver krone og møte flere stengte dører der man vender seg.
Denne skyggen koster penger, mer penger enn samfunnet kanskje klarer å bære på sikt. Det er ikke bare grunnet manglende jobb, men også tilleggsutfordringer som følger med. Psykiske og fysiske utfordringer som er behandlingstrengende er et eksempel på det.
Vi har alle en psykisk helse. Gjennom livet kan det svinge og man kan bli satt ut av spill i perioder eller måtte takle livets laster i et mer langvarig perspektiv. Ikke kan vi nødvendigvis se dette på utsiden, ei heller forstå adferd og reaksjonsmønstre hos et mennesker som flykter fra det vonde. Da er det gull verdt at vi legger til rette for et trygt og godt miljø på arbeidsplassen – skaper rom for dialog og løsninger.
Det er dette fokuset vi vil sette lys på når det ellers blir litt dystert der i skyggen – fokus på løsninger der mennesker kan tre ut av skyggen og finne sin glød.
Et av punktene i kampanjen, som skal være med å definere hva som menes med å gi tid er:
Vi må gi tid til den nye arbeidstakeren til å bli kjent med bedriftskulturen og lære seg å mestre sine oppgaver (verdensdagen.no)
Dette er et viktig poeng og en god holdning i arbeid med inkludering. Men for å komme dit hen at flere kan kalle seg arbeidstaker må vi åpne døren på gløtt for mennesker med både hull i CVen og utfordringer som krever tilrettelegging.
Hvorfor skal jeg bruke tid på å inkludere når jeg egentlig ikke trenger det? Når jeg ikke har tid til det?
Her kunne vi enkelt gått inn og forklart hva man ikke får til ved inkluderende rekruttering. Men det skal vi ikke her; la oss fortelle om alle de som får det til, og vende oss mot dem å si: Tusen takk!
Det starter gjerne med en bedriftsfilosofi, en aktiv holdning om raushet og inkludering som ligger i bunn. Det kommer ikke av seg selv, de har jobbet for det. Det krever en leder som skaper et miljø på sin arbeidsplass hvor alle aktivt tar et samfunnsansvar og legger til rette for mangfold og muligheter.
Det krever styrke og mot, det krever hjerte og tålmodighet. Ledelse på sitt beste.
Når holdningen er implementert og man har tatt et aktivt valg for å åpne døren for personer som kanskje har stått uten arbeid i flere år, vil man kunne skape en mulighet som strekker seg utover et menneske og en bedriftsstrategi.
Arbeidsgivere som får dette til tenker nytt, de rekrutterer på en annen måte – tenker utenfor boksen. De følger ikke kravspesifikasjonen slavisk. Det betyr ikke at de ikke stiller krav – for en del av oppskriften er at de stiller likeverdige krav som resulterer i verdighet. Men de er opptatt av å lage gode løsninger basert på forutsetninger.
Kanskje «Lise» som er full i angst kan starte dagen sin med arkivering før hun senere på dagen kan håndtere kundene i resepsjonen?
Kanskje «Per» som har aspergers trenger stabilitet og repetisjon, så kolleger tilrettelegger for forutsigbarhet og ro slik at for eksempel sykefravær ikke preger «Per».
Kanskje «Stine» som jobber i barnehage kan stå klar til å ta i mot barna ute slik at hun slipper å bøye ryggen og delta i påkledning store deler av dagen?
Arbeidsgivere som får dette til er unik – vi står oppreist og applauderer dere. For vi er dessverre ikke kommet helt der enda at det er en selvfølge med inkluderende arbeidsliv.
Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv har denne ene avgjørelsen om inkludering fra arbeidsgivers side antageligvis skapt enorme besparelser for samfunnet sikt.
Men viktigst av alt har man gitt et menneske plass i et arbeidsfellesskap uten å måtte passe inn i den ofte smale rammen av forventinger.
Takk til alle arbeidsgivere som tar et aktivt valg for å rekruttere inkluderende – dere er rause. Takk til alle arbeidsgivere som åpner for praksisdeltagere som kan føre de nærmere arbeid – dere er rause.
Raushet er en grunnleggende holdning som vil gi vinning på sikt – det tror vi på. Tid er en faktor som er nødvendig som redskap;
Vi må gi tid til hverandre for å vise at vi bryr oss om hverandre
Vi må gi tid til å lytte til hverandre og ikke bare haste av gårde når vi spør om hvordan det går
Vi må gi tid fordi vi ønsker å gjøre en forskjell» (verdensdagen.no)
Og vi må huske at;
Alle kan arbeide
Alle kan utvikle seg
Alle kan gjøre en forskjell
Tekst: Erle Sellevåg
Dette er en lengre utgave av teksten som er trykt i avisa Strilen, digitalt lørdag 13. oktober 2019 og i papiravisa tirsdag 16. oktober 2019.
Å bære sin egen ryggsekk
Livsmestring skal inn som fag i skolen. Nødvendig, på tide, sårt trengt kan det sies.
Livet er komplekst og underlig. Ikke lenger skal man bare kunne være sammen, man skal ikke bare leke ute for så å komme inn til kvelds i sin barndom, man skal ikke få ringe sin kamerat på fasttelefonen eller springe bort for å spille fotball. Slik var det før, sånn er det ikke nå.
I dag skal ungdommen måles fra topp til tå. Av sine venner, av skolen, av sosiale medier, av idretten. Man måles i likes og kommentarer, av prestasjoner og tempo.
De som havner på utsiden, havner så til de grader på utsiden at det er med å forme deres identitet til varige arr.
Puh! Så slitsomt. Det er slitsomt å mestre livet.
Mange har gått gjennom ungdomsskolen/videregående allerede uten inngående satsing på å mestre sitt eget liv. Ung og lovende, men med noen hindre i veien som bremser mestring.
Ringereide (2018) sier at barn og unge er flinke til å spise sunt, trene, gjøre lekser, være med venner og jobbe ved siden av skolen. Likevel har vi aldri før sett så mye depresjon, selvskading, selvmords-tanker og selvmordsforsøk hos barn og unge som i dag. De unge har på mange måter lært mye om hvordan de skal leve livet, men ikke hvordan de skal ta vare på seg selv, mener hun.
For eksempel er ikke ensomhet primært et individuelt problem, og løsningen ligger nok ikke på psykologenes kontor alene. Hvis alt som kjennes vanskelig og ubehagelig, i tillegg til at vi velger å kalle det ubehagelige for angst eller depresjon, skal behandles av spesialister, blir det fort et spørsmål om kapasitet, økonomi og treffsikkerhet (Thomas Mikkelsen).
Det er her vi vil bidra, det er her vi vil skape løsninger og muligheter. I arbeidsforberedende trening hos Gløde skal deltagere få mulighet til å delta på kurset «å bære sin egen ryggsekk».
Deltagere skal få innsikt i hvordan man kan mestre livet på ulike plan for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Man vil få informasjon som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.
Mellommenneskelige relasjoner vil bli et viktig tema, hvordan skal man forholde seg til andre? Hvordan takler man tilbakemeldinger fra andre? Og hvem har man rundt seg i eget nettverk til støtte og hjelp for å mestre sitt eget liv?
Kunnskap og fellesskap gir trygghet. Nå i disse dager skal verdensdagen for psykisk helse markeres, der det understrekes at alle har en psykisk helse. Dette mener vi også er viktig å sette lys på, å normalisere psykisk helse. Å lære om følelser, om at livet svinger med tunge dager og dager med bekymringer og angstsymptomer, vil være viktig når livet i sum kan virke uoverkommelig til tider. Følelser og tanker som er tunge å bære er en del av å mestre livet. Likeledes som glede og oppstemthet er viktig å stoppe opp å kjenne på og glede seg over.
Vi har alle en ryggsekk med oss hvor det ligger ulike opplevelser oppi. Noen bærer en tyngre ryggsekk enn andre. Den kan være fylt med en vond barndom, brutte relasjoner, mobbing eller ensomhet. Eller kanskje en lav selvfølelse og få mestringsopplevelser på grunn av lærevansker eller en diagnose som har gjort veien litt tyngre å gå?
Uansett hva som ligger i ryggsekken så har vi troen på fellesskap og dialog i et miljø hvor man blir sett og hørt for den man er. Så kan vi sammen finne muligheter for å bære sin egen ryggsekk inn i fremtiden – i en fremtid i arbeid eller annen meningsfylt aktivitet.
Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort,
så meg er det lett nok å terge.
Men gjeld det å springa av stad som ein hjort,
å dukke i elva, å klatre i berget…
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!
Eg somlar og rotar, sit aldri i fred
og får aldri ferdig ei lekse.
Men gjeld det å lokke ei mor til å le,
ein hund til å danse, ein blom til å vekse…
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!
Eg greier mest aldri å fange ein ball,
eg spring nok, men stega er tunge.
Men gjeld det å stelle ein hest i ein stall,
ein sjuk i ei seng og ein ørliten unge…
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!
Ingvar Moe
Tekst: Erle Sellevåg