Ensomhet.
Vi har alle kjent på det og vi vet alle om noen. Alle har vi våre tanker om det, og uansett er det like vondt, for den som opplever det.
Ensomhet handler i bunn og grunn om den ubestemte lengselen eller savnet av å være med andre mennesker.
Carina skriver om inkludering i dagens blogginnlegg.
Kva endrar seg på 10 år?
Folk kjem til og folk fell frå. Folk som var yngre, vert eldre.
Gløde var ikkje Gløde for 10 år sidan. Då var Gløde ikkje påtenkt, og dei to verksemdene som til slutt vart Gløde, levde sine eigne liv på Frekhaug, Mjåtveit, Olsvollstranda og Eidsvåg.
På Frekhaug og Mjåtveit levde MAKS – Meland Arbeidssenter. Det hadde dei gjort sidan 1985.
I 2012 feira dei mykje i MAKS, ser det ut til. I alle fall hadde dei både julebord og aktivitetsdag, og fleire fekk blomar og fruktkorger.
MAKS sin utvikling som eiga verksemd starta i 1985. Nedanfor finn de ei oversikt over viktige hendingar fram til 2012.
1985 Etablering av 2 kommunale arbeidsplassar kombinert med vaksenopplæring
1987 Stiftinga flytta inn i eigne lokal på Frekhaug kai.
1991 Omgjort til AS med 54% kommunal eigardel, resten fordelt på organisasjonar, bedrifter og enkeltpersonar
1993 Tiltaket blei godkjend som statleg tiltak med 10 plassar, (statleg og kommunal stønad.)
1993 Meland Arbeidssenter tek i bruk nybygg på Frekhaug senter.
1996 Tiltaksarrangør av tiltaket Arbeid med bistand
2003 Tiltaksarrangør av Arbeidspraksis i skjerma verksemd (APS)
2006 Oppstart av jobb- og skulefrukt
2007 Etablerer lager i industribygg på Mjåtveit.
2007 Nybygg på 640 m2 står ferdig – Kantina, kjøkken, kontor, møterom
2008 Utviding av industribygg på Mjåtveit: Lager og pakkeavdeling
2009 Overtek tiltaket: Byggeplassen og Tømrarlaget
2010 Overtek resten av industribygg på Mjåtveit. Arbeid med bistand flytter dit og ein
sykkelverkstad i første etasje
2010 Equass og Achilles sertifisering
2012 170 tiltaksplassar
Vi har nok alle kjent på bekymring og tidvis angst gjennom denne perioden med pandemi.
12. mars 2020 vil for alltid stå som en merkedag vi aldri vil glemme.
«Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?», vil nå bli til «Hvor var du 12. mars 2020?»
Som en bombe la det seg en svart kappe over samfunnet. Ingen av oss fikk et valg.
Mange av oss kjente på bekymring og angst når vi så hvordan viruset spredde seg, alle som ble innlagt på sykehus, permitteringer, arbeidsledighet og samfunnets nedstenging. Kanskje startet tankene å kverne, vi fikk uro i kroppen og vi kunne tidvis kjenne på at vi ikke fikk puste.
ANGST! Kanskje du ikke vil innrømme det for deg selv, men slik er det! De aller fleste av oss utviklet en form for angst under pandemien. Faktisk førte det til en dobling av angstsymptomer og en tredobling av depressive symptomer. Tro meg, du var/er ikke alene!
Vi er alle ulike. Nordmenn er ofte kjent på å være litt innesluttet, så i utgangspunktet burde ikke pandemien være et problem. Men, når vi blir tvunget til en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og uro, kan det gå galt. Er det en ting vi mennesker liker, er det trygghet, sikkerhet og forutsigbarhet. For vi vil i utgangspunktet verne oss selv og ikke være til bry.
Vi vil jo ofte ikke innrømme at noe er vanskelig eller belaste andre med våre egne tanker og følelser. Vi kan lett putte all redsel, skam, sorg og uro ned i vårt indre. «Pappesken» kaller jeg det, men også den kan bli full og vanskelig å håndtere, kanskje eksploderer den? Kanskje tar vi valg som får større konsekvens enn utgangspunktet?
Negative løsninger mot angsten kan jo være piller, selvskading, rusmidler eller overforbruk av penger. Vi mister kontroll, men når vi står i situasjonen, tar de negative løsningen oss vekk fra angsten og problemet og den gir kun en forbigående god følelse.
I stedet må vi lytte, se, lukte og smake problemet. Vi må snakke om det, bry oss, støtte hverandre og være tilstede. Vi må kunne gi hverandre kjærlighet, glede, toleranse, ydmykhet og positive tanker og impulser.
Du er ikke mindre verdt om du har angst, alle har det!
Snakk om det😉
Carina
Trenger du noen å snakke med?
Mental helses hjelpetelefon:
116 123
SOS-telefonen:
22 40 00 40
Denne tiden er fylt opp med sanselige inntrykk fra ende til annen. Lyder og lukter som er oss kjente og nære, lys som skinner og gir oss en stemningsfull start på en mørk morgen. Tradisjoner preger tiden, alt i fra juleavslutninger, luciafeiring og tenning av adventslys hver søndag.
Nå nærmer julen seg og ventetiden er snart over. I vårt forbrukersamfunn er det mange som har lange ønskelister klar – særlig våre små håpefulle som vil ha både stort og smått som vi voksne i mange tilfeller anskaffer med den største selvfølgelighet.
Men ikke alle har anledning til å gi slikt med den største selvfølgelighet. Ikke alle ser frem til dager med fri da de vanligvis ikke deltar i arbeid eller aktiviteter på dagtid.
Ikke alle gleder seg til jul.
For noen er dette en høytid preget av skuffelse og utenforskap. For noen er dette en måned hvor det økonomiske presset er større enn ellers i året.
Vi i Gløde ønsker oss noe til jul – et ønske som følger oss hele året egentlig, men passende å pakke inn som en julegave i desember og ta det med oss inn i 2020 som motivasjon for arbeidet vi utfører videre.
Vi ønsker oss;
Ganske abstrake ønsker, men hvis vi bryter det ned bit for bit handler det om en enkel holdning i bunn; medmenneskelighet og troen på at alle kan.
Så kanskje du som leser kan ta med deg noe av dette inn under ditt juletre?
Kanskje vi alle i denne hektiske førjulstiden kan løfte blikket og gi hverandre et smil?
Vi skal for vår del fortsette å jobbe etter den tro at alle kan arbeide, alle kan utvikle seg og alle kan gjøre en forskjell. Vi vil fortsette å stå på for at flere skal få en sjanse til å føle på mestring og utvikling i eget liv og finne veien ut av utenforskap. Vi skal fortsette det gode samarbeidet med næringslivet og jobbe for å få enda flere med på laget i 2020.
Sammen kan vi omsette troen på at alle kan til en holdning som skaper et mer inkluderende samfunn.
Ha en fortsatt fin førjulstid – og ta vare på deg og dine – og andre rundt som kunne trenge litt førjulsglede.
Skrevet av Erle Sellevåg, pedagog og veileder i Gløde, avdeling for Arbeidsforberedende trening (AFT)
Bildet er tatt av congerdesign fra Pixabay
I våre sosiale medier bruker vi #alle kan. Dette er ikke uten grunn, for det er nemlig en grunnverdi hos oss i arbeidsforberedende trening.
Ingen kan alt men alle kan noe. Hva dette «noe» er, skal vi finne ut sammen. Hos oss i arbeidsforberedende trening er målet å styrke mulighetene til å skaffe arbeid.
Har du et behov for tett oppfølging og støtte på vei mot arbeid kan du søkes inn i arbeidsforberedende trening (AFT). Du får din egen veileder som vil være din samarbeidspartner på vei ut i arbeidslivet. Sammen skal vi avklare og kartlegge yrkesmål og ressurser, og du vil få veiledning når det gjelder videre karriereutvikling og jobbsøkerprosess.
I teamet her hos oss har vi variert bakgrunn og kompetanse, som for eksempel lærer, pedagog, sykepleier, ansatte med lang erfaring og med spisskompetanse innen salg og ledelse.
Vi tilbyr blant annet kurs i livsmestring og arbeidslivets spilleregler, i små grupper. Et annet tilbud er lunsjgruppe med fokus på relasjoner, dialog og fellesskap via for eksempel borddekking og et godt måltid sammen.
Det aller viktigste er det individuelle tilbudet hver enkelt får. For ingen vei er lik, og sammen skal vi finne riktig vei mot målet, enten det er via kurs, utdanning, deltagelse i praksis i våre interne arenaer eller rett ut i ordinær bedrift.
Vi heier på små seire og steg på veien. Vi vet at mange måler og sammenligner seg opp mot et ideal i for eksempel sosiale medier som ofte kan være uoppnåelig. I Gløde ønsker vi å hjelpe til med å finne det unike i hvert enkelt menneske der det ligger masse verdifull uformell kompetanse, så vel som det man har på CVen av utdanning og arbeidserfaring.
Det er ikke alltid like enkelt å se hva man selv er god på når man ikke helt har troen på seg selv. Men plutselig så oppdager vi dette «noe» som blir til en glød;
«noen er gode formidlere, kan prate med hvem som helst»
«noen er skikkelig god på struktur og orden i hverdagen, gull verdt for en arbeidsgiver»
«noen er kreative sjeler som kan tegne og skrive som om de ikke har gjort annet»
«noen er gode lyttere og lojal som de få»
Styrker og muligheter som kan anvendes som kompetanse når de blir benyttet i riktig form. Sammen kan vi få enda flere ut i arbeid om vi tråkker opp veien i samarbeid; deltager, veileder, NAV, andre hjelpeinstanser samt næringsliv.
#allekan
Tekst: Erle Sellevåg
Image by Clker-Free-Vector-Images from Pixabay
Ingen er bare det du ser.
Lag på lag, erfaring på erfaring, lidelse, sorg og gleder. Livet er fylt til randen med opplevelser som er med å forme et menneske.
«Førsteinntrykket» får vi ofte høre er avgjørende i møte med mennesker, særlig i et jobbintervju for eksempel. Men et førsteinntrykk er en svart/hvitt fremstilling av et menneske og ikke særlig reell når mnn skal bli kjent med et menneske – når man skal forstå et menneske.
Hvem er du bak det tillærte faste håndtrykket? Hvem er du bak det fine smilet du setter på i møtet med andre?
Vi møter mange mennesker som av ulike årsaker står utenfor ordinært arbeidsliv. Noen trenger en avklaring for å finne veien videre, andre trenger oppfølging og hjelp inn i ordinært arbeid, mens andre trenger tett og utvidet støtte og veiledning for å tre inn i ordinært arbeid der det er mulig. Noen har også sin faste arbeidsplass her hos oss da de ikke kan delta i ordinært arbeidsliv, men gjør en fantastisk innsats her.
Felles for alle mennesker som kommer i kontakt med oss er at de skal bli sett og hørt. Bak de to ordene ligger det mange tanker og mye arbeid med relasjonskompetanse. Teoretisk forankret, men viktigst av alt; ekte.
Vi undervurderer aldri hva et varmt smil og et «god morgen» kan bety for en person. Og jammen får vi så uendelig mye tilbake som gir drivkraft videre i vårt arbeid.
Menneskets mest grunnleggende psykiske behov er å bli sett. Psykolog Trond Haukedal skriver:
«Å bli sett» er at noen viser oss positiv oppmerksomhet. De smiler til oss, og de viser med ord og kroppsspråk at de liker oss og tror på oss og at de har interesse av, og fokus på, våre positive egenskaper og kvaliteter. Det er som om de, uten ord, formidler at de er med på laget vårt og vil heie på oss uansett hva som skjer. Dette er menneskets aller mest grunnleggende følelsesmessige behov.
Resiliens defineres som en motstandskraft mot miljøskapte risikoopplevelser, det å komme seg etter stressfylte og voldsomme problemer, eller vise et relativt godt utfall på tross av risikoerfaringer (Rutter, 2012). Resiliensforskning viser at de barna som klarer seg bra i livet, til tross for risikofaktorer ved foreldrenes omsorgsevne, ofte gjør det fordi de har blitt sett av en voksen i nærmiljøet (jegser.no).
Å bli sett – å bli hørt – å bli anerkjent.
Det tar tid å se et helt menneske. Men vi får gjort mye ved å være nysgjerrig, åpen og tålmodig. Ved å gi et smil selv om vi kanskje ikke få et tilbake. Ved å tilby hjelp uten at naboen spør om det nødvendigvis.
Så må vi sammen i ulike instanser der mennesker trenger en hjelpende hånd på veien, stå sammen om å få dette til.
Arbeid for alle tror vi på – og bak den filosofien ligger det mange veier til målet via metodikk, kompetanse i ulike fagkretser og så videre, men felles i bunnlinjen ligger et klart og tydelig fellestrekk uavhengig av tiltak og roller:
Vi er opptatt av å se hele mennesket, for ingen er bare det du ser.
AFT:
AFT kan være et aktuelt tilbud for deg som av ulike grunner har behov for særlig tett oppfølging og tilrettelegging med sikte på å komme i ordinært arbeid. Målet med tiltaket er å styrke din mulighet til å skaffe arbeid.OPPFØLGING:
Oppfølging er tilbudet Gløde har for deg som trenger støtte for å skaffe deg eller holde på arbeid, og som i en periode har behov for tett oppfølging.AVKLARING:
Avklaring er tilbudet for deg som kanskje trenger ny retning, men som er usikker på hva og korleis. Tilbudet passer og for deg som har en utdanning eller et yrke, men som ikke lenger kan holde fram i det.Varig tilrettelagt arbeid:
Tiltaket varig tilrettelagt arbeid til personer som har problemer med å få arbeid i det ordinære arbeidslivet. Tiltaket er rettet mot personer med uførepensjon og arbeidsoppgavene skal være tilpasset yteevne og utfordringene til hver enkelt person.
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay
Tekst: Erle Sellevåg, pedagog og veileder i Gløde (Arbeidsforberedende trening – AFT)
Verdensdagen for psykisk helse har i 2019 tema «gi tid». Årets kampanje har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen (verdensdagen.no). I denne kronikken skal jeg vie tid til et tema som ofte favner om mange aspekter ved psykisk helse; ensomhet, utenforskap, depresjon, angst, fysiske begrensinger, økonomiske utfordringer – nemlig arbeidsledighet.
Samfunnet vårt i dag har gradvis beveget seg mer mot det individuelle og mer egosentriske spekteret enn noe annet. Vi råder om vårt, og tiden strekker ikke til for alle dagens gjøremål.
Men om vi løfter blikket litt og ser utover horisonten av vår samfunnsøkonomiske situasjon, ser man mange mennesker. Når du løfter blikket – merk deg at mange av disse menneskene står i skyggen.
I skyggen er det gjerne kaldt, klamt og rått. I skyggen må man snu på hver krone og møte flere stengte dører der man vender seg.
Denne skyggen koster penger, mer penger enn samfunnet kanskje klarer å bære på sikt. Det er ikke bare grunnet manglende jobb, men også tilleggsutfordringer som følger med. Psykiske og fysiske utfordringer som er behandlingstrengende er et eksempel på det.
Vi har alle en psykisk helse. Gjennom livet kan det svinge og man kan bli satt ut av spill i perioder eller måtte takle livets laster i et mer langvarig perspektiv. Ikke kan vi nødvendigvis se dette på utsiden, ei heller forstå adferd og reaksjonsmønstre hos et mennesker som flykter fra det vonde. Da er det gull verdt at vi legger til rette for et trygt og godt miljø på arbeidsplassen – skaper rom for dialog og løsninger.
Det er dette fokuset vi vil sette lys på når det ellers blir litt dystert der i skyggen – fokus på løsninger der mennesker kan tre ut av skyggen og finne sin glød.
Et av punktene i kampanjen, som skal være med å definere hva som menes med å gi tid er:
Vi må gi tid til den nye arbeidstakeren til å bli kjent med bedriftskulturen og lære seg å mestre sine oppgaver (verdensdagen.no)
Dette er et viktig poeng og en god holdning i arbeid med inkludering. Men for å komme dit hen at flere kan kalle seg arbeidstaker må vi åpne døren på gløtt for mennesker med både hull i CVen og utfordringer som krever tilrettelegging.
Hvorfor skal jeg bruke tid på å inkludere når jeg egentlig ikke trenger det? Når jeg ikke har tid til det?
Her kunne vi enkelt gått inn og forklart hva man ikke får til ved inkluderende rekruttering. Men det skal vi ikke her; la oss fortelle om alle de som får det til, og vende oss mot dem å si: Tusen takk!
Det starter gjerne med en bedriftsfilosofi, en aktiv holdning om raushet og inkludering som ligger i bunn. Det kommer ikke av seg selv, de har jobbet for det. Det krever en leder som skaper et miljø på sin arbeidsplass hvor alle aktivt tar et samfunnsansvar og legger til rette for mangfold og muligheter.
Det krever styrke og mot, det krever hjerte og tålmodighet. Ledelse på sitt beste.
Når holdningen er implementert og man har tatt et aktivt valg for å åpne døren for personer som kanskje har stått uten arbeid i flere år, vil man kunne skape en mulighet som strekker seg utover et menneske og en bedriftsstrategi.
Arbeidsgivere som får dette til tenker nytt, de rekrutterer på en annen måte – tenker utenfor boksen. De følger ikke kravspesifikasjonen slavisk. Det betyr ikke at de ikke stiller krav – for en del av oppskriften er at de stiller likeverdige krav som resulterer i verdighet. Men de er opptatt av å lage gode løsninger basert på forutsetninger.
Kanskje «Lise» som er full i angst kan starte dagen sin med arkivering før hun senere på dagen kan håndtere kundene i resepsjonen?
Kanskje «Per» som har aspergers trenger stabilitet og repetisjon, så kolleger tilrettelegger for forutsigbarhet og ro slik at for eksempel sykefravær ikke preger «Per».
Kanskje «Stine» som jobber i barnehage kan stå klar til å ta i mot barna ute slik at hun slipper å bøye ryggen og delta i påkledning store deler av dagen?
Arbeidsgivere som får dette til er unik – vi står oppreist og applauderer dere. For vi er dessverre ikke kommet helt der enda at det er en selvfølge med inkluderende arbeidsliv.
Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv har denne ene avgjørelsen om inkludering fra arbeidsgivers side antageligvis skapt enorme besparelser for samfunnet sikt.
Men viktigst av alt har man gitt et menneske plass i et arbeidsfellesskap uten å måtte passe inn i den ofte smale rammen av forventinger.
Takk til alle arbeidsgivere som tar et aktivt valg for å rekruttere inkluderende – dere er rause. Takk til alle arbeidsgivere som åpner for praksisdeltagere som kan føre de nærmere arbeid – dere er rause.
Raushet er en grunnleggende holdning som vil gi vinning på sikt – det tror vi på. Tid er en faktor som er nødvendig som redskap;
Vi må gi tid til hverandre for å vise at vi bryr oss om hverandre
Vi må gi tid til å lytte til hverandre og ikke bare haste av gårde når vi spør om hvordan det går
Vi må gi tid fordi vi ønsker å gjøre en forskjell» (verdensdagen.no)
Og vi må huske at;
Alle kan arbeide
Alle kan utvikle seg
Alle kan gjøre en forskjell
Tekst: Erle Sellevåg
Dette er en lengre utgave av teksten som er trykt i avisa Strilen, digitalt lørdag 13. oktober 2019 og i papiravisa tirsdag 16. oktober 2019.
Mangfold kan enklest sett ses på som en form for variasjon. For å bestemme hva slags form for variasjon vi snakker om, er det vanlig å sette mangfold opp mot begrepet ulikhet, som beskriver en annen form for variasjon.
Man kan dele mangfold inn i ulike variasjoner som etnisitet, religion, legning, kjønn, alder osv. Men også verdier og holdning, utdanning og interesser.
Dersom man blir stigmatisert på bakgrunn av sitt mangfold vil man kunne oppleve angrep på sin identitet og det kan føre til konflikter og ubehag. Likeledes som at mangfold i positiv forstand, basert på at man blir sett som menneske og akseptert for den man er, kan føre til livsglede og berikelse i et miljø.
At mangfold blir sett på som en berikelse kommer ikke av seg selv i alle tilfeller. Det må jobbes med. Det handler om holdninger og om å utfordre sitt eget verdensbilde – gjennom god dialog.
Er man nysgjerrig og åpen for det ukjente kommer man i posisjon for å lære og utvikle seg.
“Conversation doesn’t have to lead to consensus about anything, especially not values; it is enough that it helps people get used to one another”
(Appiahp.85)
Mangfold betyr ikke at man må adoptere holdninger og verdier eller si seg enig i, men det betinger at man respekterer hverandre og vender seg til andres måte å føre sitt liv på.
Det er ikke alltid slik at mangfold blir møtt med en ressursorientert tilnærming fra personalet i bedrifter eksempelvis. Personalet kan også ha en problemorientert tilnærming til språklig, kulturelt og religiøst mangfold. En slik tilnærming til mangfold kan få negative konsekvenser for personers selvoppfatning og deres muligheter for utvikling (udir).
Det handler da om hver enkelt identitet. Begrepet identitet brukes ofte i dagligtale, men dette er et komplekst begrep. Berger og Luckman (2000) peker på at individer har både en subjektiv og en sosial tilskrevet identitet. Den subjektive identiteten er individets opplevelse av seg selv.
Sosialt tilskrevne identiteter er de andres definisjon av en person, sosialt definert ut fra faktorer som språklig eller kulturell bakgrunn, religion, hudfarge, kjønn, sosial status og lignende. Et eksempel kan være hvordan omgivelsene forventer at du skal oppføre deg som mann eller kvinne. Ulike omgivelser har ulike forventinger til kvinner eller menn.
Konstruksjoner av identiteter oppstår blant annet i møtet mellom mennesker. Et positivt selvbilde er avhengig av positive samhandlinger med andre.
Det blir da viktig å etablere en «vi» kultur i en bedrift. Der samhold og aksept står i høysetet, der det er takhøyde for uenigheter så vel som respekt for forskjeller.
Det handler ikke kun om å rekruttere mangfold, dette vil være lite hensiktsmessig dersom det ikke ligger en aktiv strategi for mangfold i bunn. Når dette er et faktum vil man kunne omsette mangold til merverdi ved at mangfold blir ressurser i en bedrift. Og at alle føler på inkludering og rom for ens egen identitet i et fellesskap.
Som Glødes bedriftsfilosofi stadfester;
Vi er overbevist om at når personer blir akseptert for den de er, trives og kan nytte alle sine ressurser, vil de gjøre en forskjell. Vi tenker at hver enkelt er en viktig brikke i det totale puslespillet.
Tekst: Erle Sellevåg
Alle kan arbeide
Alle kan utvikle seg
Alle kan gjøre en forskjell
Å befinne seg i en tilstand der man kan kjenne seg kald og varm samtidig, er noe jeg har erfart de siste ukene. Å kjenne seg kald på vegne av mange mennesker som står på utsiden av arbeidslivet ofte av komplekse årsaker, men samtidig kjenne på en varme som ligger i en filosofi av troen på mangfold og inkludering.
Etter å ha jobbet med barn i flere år kan jeg bastant si at tidlig innsats er viktig. Å sette inn tiltak for sårbare barn for eksempel, vil ha en stor forebyggende effekt, det er vel dokumentert. Det er særs viktig at ansatte som jobber med barn er bevisst på å ikke skape spesialpedagogiske behov, men bli god på å tilrettelegge rundt et barn slik at en eventuell diagnose eller andre behov for støtte ikke blir hemmende men kan føre til at man kan fremme styrker i barnet når hverdagen rundt er tilrettelagt slik at det fører til mestring.
Så blir barn til ungdom og ungdom til voksne og som det er her i livet står noen i en trygg favn mens andre står og gynger på utrygg grunn.
I dagens samfunn kommer man ikke langt uten midler. I en familie vil manglende midler gi ringvirkninger i flere ledd. Det setter fokuset på ytre omstendigheter og gjør det gjerne utfordrende å jobbe med relasjoner og nettopp tidlig innsats i egen familie for noen. Som igjen kan påvirke et barns muligheter for å havne i den trygge stabile favn og lede en ut på en gyngende grunn der fremme i livet. Altså en omfattende samfunnsutfordring som gis bærekraft dersom man ikke jobber med å snu det, skape løsninger.
Da er det godt å komme inn i varmen hos noen, som for andre kan synes som nok et tiltak, nok en samfunnsøkonomisk belastning, men som for en person kan bety;
inkludering, muligheter, mening og inntektssikring
Det høres kanskje vel romantiserende ut tenker du? Vel, det gjør gjerne det for veien til målet er gjerne ikke uten humper i veien. Men gjennom en kort periode har jeg oppdaget en avgjørende brikke i puslespillet som skal ferdigstilles for hver enkelt sak; det handler om å bli sett, forstått og troen på å lykkes.
I en fase må gjerne andre tro på vegne av en person før personen våger å tro på seg selv. Man må gjerne tilrettelegge i stor grad for å oppnå utvikling og fremgang mot målet.
Målet om arbeid, utdanning eller annen meningsfull aktivitet, det må man jobbe med sammen.
Hånd i hånd; næring og tiltak, stat og kommune, og viktigst av alt personen som står på utsiden og vil inn i varmen.
Erle Sellevåg
Veileder i Gløde, avdeling AFT
Org nr: 928 131 157
PB 97,
5906 Frekhaug
Telefon: +47 56 17 58 00
E-post: post@glode.no