Mange uføretrygdede har verdifull kompetanse innen IT, programmering, og webdesign, men mangler en arbeidsplass som gir dem mulighet til å bruke kunnskapen sin. Hos Gløde jobber vi for å endre dette.
Personar med ei yrkeshemming eller ei funksjonsnedsetting møter framleis mange hindringar når dei prøver seg i arbeidslivet. Dette kan kome av fordommar, manglande tilrettelegging eller mangel på kunnskap om korleis ein best kan inkludere personar med ulike funksjonsnedsettingar.
I eit nytt prosjekt leia av bransjeforeiningane ASVL og Arbeid & Inkludering, har ekspertar frå bransjen, og mellom anna vidaregåande skular, sett på korleis arbeidsinkluderingsbransjen kan tilby betre karriererettleiing til personar med lærevanskar og utviklingshemming.
Å lære programmering er som å lære superkraftspråk for datamaskiner. Her er hvorfor det er så kult.
Det er eit stort behov for tilrettelagte jobber i Norge. Regjeringa sine eigne tal seier at det er behov for minst 1000 nye jobber årlig. Fleire må få same moglegheit som Andreas i Gløde no når norsk næringsliv skrik etter arbeidskraft. Arbeidsinkludering er sosial bærekraft!
Hos Gløde Data kan du levere inn din laptop eller stasjonære pc og få en tilstandsvurdering, enkel rens av støv og skitt, fjerning av virus eller Malware. Vi kan oppgradere med mer RAM mot et tillegg i prisen.
Vi forlenger levetiden til din pc ved å oppgradere til SSD disk som gjør pc ‘en kjappere å bruke.
Carina skriver om inkludering i dagens blogginnlegg.
Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er «Vi trenger hverandre. Løft blikket!»
Det har aldri i Norge vært så mange som har et behov for psykisk helsehjelp som nå. Hjelp både til å håndtere psykiske utfordringer, og til å ta hverdagen tilbake. Mange har gjennom de siste årene utviklet angst , depresjon og ikke minst sosial angst.
Verdensdagen for psykisk helse er en nasjonal befolkningskampanje for folkehelse som markeres hver høst. I år handler det om å løfte blikket.
Vi produserer boder etter ønsket mål opp til ca 200×300 cm.
Dører og vinduer kan plasseres etter ønske. Bodene bygges ferdig på Mjåtveit og fraktes til ståsted med kranbil.
Når kunde har tilrettelagt fundament, settes boden direkte ned på dette, enkelt og klar til bruk.
Norge har som målsetting å halvere matsvinnet med 50% innen år 2030.
Det er 9 år til 2030.
Matsvinn kan lett bli en vane når vi kjøper mer mat enn vi trenger, når vi lar frukt og grønt ligge å ødelegge hjemme, eller når vi tar større porsjoner enn vi kan spise. Slike vaner belaster naturressursene våre og er skadelig for miljøet. Når vi kaster mat, kaster vi bort arbeidskraft, innsats, investeringer og dyrebare ressurser. Sløsing med mat gir økte klimautslipp og bidrar til endring i klima.
Definisjon: Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.
Vi, i lille Norge, kaster rundt 390 000 tonn mat hvert år. I 2030 skal vi altså kaste rundt 195 000 tonn. Det er enkel matematikk.
Men matematikk i virkelighetens verden er kanskje ikke så enkel? 195 000 tonn er 195 millioner kg. Det er veldig mange brune bananer. Det er veldig mange råtne epler. Det er veldig mange daggamle brød. Det er veldig mye melk utgått på dato. Det er veldig masse av alt, egentlig.
Likevel, vi kan gjøre noe med det, hver enkelt av oss. Mye av matsvinnet oppstår nemlig i våre egne husholdninger, hjemme på våre egne kjøkken, og det er spesielt mye avfall fra brød, frukt, grønt og middagsrester. Hva gjorde du med brødet du kjøpte i forgårs og som det var en skalk igjen av i dag? Hva med fiskerestene fra forrige uke? De ble liggende i en boks i kjøleskapet, men kanskje litt for lenge. Litt for lenge til at de var særlig appetittlig.
Du kan selv bli en mathelt, en food hero. Om du ikke allerede har startet, kan du starte i dag.
29 september er den internasjonale dagen mot matsvinn. Dagen er opprettet av FN for å understreke hvor viktig arbeidet med å redusere matsvinn er for matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon. For å minske matsvinnet har FNs bærekraftsmål nr. 12 et konkret delmål om å halvere matsvinnet. Det er der tallet 195 millioner kg kommer inn i bildet.
Som sertifisert miljøfyrtårn har Gløde plikt på seg til å ha fokus på å produsere mindre restavfall og øke sorteringsgraden. På Gløde produseres det daglig mat i vår cateringavdeling. Vi har spurt vår kokk og leder for kjøkkenet, Marion, om hva hun og kjøkkenet gjør for å redusere matsvinn, og hvilke tips hun kan gi oss for å redusere matsvinn fra eget kjøkken.
Marions tips til deg:
PLANLEGG! Lag ukeplan og handleliste
Les oppskrifter og beregn mengden for å unngå å lage for mye mat
Har du noe til overs? Det kan gjerne bli til en suppe eller en salat
Tiloversmat smaker også godt til lunsj dagen etter
SE – LUKT – SMAK. Mat er stort sett aldri dårlig ved utløpsdato (men; vær OBS. På farseprodukt og kylling. Det kan bli dårlig
Biff er mørere jo nærmere utløpsdato du kommer
Smoothie og fruktsalater er greie måter å bli kvitt myke epler og brune bananer.
Gå fast igjennom matkammerset en dag i uken. Hva må brukes først, må noe fryses og hva mangler. Du sparer både penger og miljø
Vi gratulerer oss sjølv med dagen som var, og tenker at vi får feire på eit vis. Corona har gjort at vi i eit år ikkje har kunne samla heile verksemda. Kanskje vi i løpet av våren får møtast, feira, flagga, ete kake, ei pølse.
Som femåringar flest synast også vi at det er gøy med bursdag.
Har du eit salig rot i datautstyret ditt? Gløde kan hjelpe med sikker sletting og miljømessig handtering av utrangerte datamaskiner.
Vi kan tilby pakkeløysing på henting av gamalt IT-utstyr enten for bedrift eller privat, vi driv med avfallshandtering og ikkje minst sikker sletting av alle typar
lagringsmedier.
12 mars 2020 ble vi beordret hjem. Skoler ble stengt. Ukas kor- og korpsaktivitet kunne vi se langt etter. Fotball kunne vi kun spille med våre aller nærmeste. Treningssentre var lukket og låst. Folk ble permitterte. Kjøkkenbordet ble manges arbeidsplass. Håret vokste.
Vi ble natten over fratatt vår mulighet til vanlig samhandling med andre mennesker. Alt for bekjempelse av Covid 19-epedemien som plutselig ble en del av vår hverdag.
Noen av oss trodde kanskje at dette skulle bli kortvarig. Noen uker, så var det tilbake til skolebenk, trening og jobb, slik som før.
Alt blir bra.
Men månedene gikk. Vi ferierte i Norge, vårt nærmeste ferieland. Høsten kom, men fremdeles var det restriksjoner. Vi ble oppfordret til hjemmekontor om vi kunne ha det. Andre var kanskje permitterte, slik de hadde vært i flere måneder. Fremdeles fikk NAV nye søknader om dagpenger. Munnbind ble en naturlig del av hverdagen om du skulle bevege deg blant andre mennesker.
Sosial distansering. Hvordan påvirker dette oss? Hva når felleskapet forsvinner?
En viktig kilde til motivasjon er behovet for tilhørighet, mente psykologen Abraham Maslow, og utviklet sin kjente behovspyramide: Først vann og mat, et sted å bo og nok søvn. Deretter trygghet, stabilitet, ro og orden. Så de sosiale behovene fellesskap, kjærlighet og vennskap. På neste nivå kommer aktelse, selvrespekt, selvtillit, anerkjennelse, status og verdighet, før vi til slutt på det øverste nivået har fått krefter nok til få dekket behovene for å virkeliggjøre målene våre.
The need to belong. Nødvendigheten av å høre til.
Tilhørighet, og behovet for å opprettholde stabile og nære relasjoner til andre mennesker, er altså grunnleggende behov for mennesker. Selvfølgelig vil det være forskjeller i hvilken grad tilhørighet søkes, men generelt er det funnet i alle mennesker og i alle kulturer.
Ifølge psykologene Baumeister og Leary har alle mennesker en gjennomgripende drivkraft for å danne og opprettholde minst et minimum av varige, positive og betydningsfulle mellommenneskelige forhold. Vi har et iboende ønske om å tilhøre og være en del av noe større enn oss selv. Dette har med evolusjonen å gjøre, sier de to psykologene. Dannelse og vedlikehold av sosiale bånd kan hjelpe oss å overleve. Et steinaldermenneske på egen hånd klarte seg ikke like godt alene som i en gruppe. Kun i gruppen kunne steinaldermennesket reprodusere seg, skaffe seg mat, dele mat, få hjelp, forsvare seg.
Mennesket av i dag har internalisert dette evolusjonære grunnlaget. Vi blir ledet mot grupper og relasjoner. Vi blir ledet mot kaffemaskinen og small-talken. Arbeidsdagen flyter kanskje lettere når du kan gå inn til kollegaen i naborommet og slå av en prat enn når du må kalle h*n opp via digitale flater og duppeditter.
Dersom folk ikke har noen sosiale bånd, kan de føle på vonde tanker, ensomhet og depresjon. Være ulykkelige. Sosial isolasjon er uforenelig med høye nivå av lykke, ifølge Baumeister og Leary. Når da Covid 19-tiltakene har ført til store inngrep i hverdagslivet vårt, har det også ført til en betydelig innsnevring av viktige sosiale kontakter.
Som arbeidstaker med hjemmekontor kan du på et vis greie deg. Kaffemaskinen på jobb lager ikke så god kaffe, du har kanskje din egen familie, og du får gjort unna arbeidsoppgavene dine. Du kan føle deg ensom til tider, ja, men det er ikke verdens undergang.
For en ungdom derimot, er det å opprettholde stabile og nære relasjoner spesielt viktig. Å være sammen med jevnaldrende er godt for sosialisering, nærhet, intimitet og fortrolighet. Å være en av flokken som tenåring, gir helsefordeler som voksen. I en langtidsstudie, der forskerne fulgte ungdommer fra de var 13 år til de hadde fylt 27, viste det seg at de som hadde nære og gode vennskap i ungdomsårene, hadde bedre helse da de ble 27. Det var i denne gruppen mindre angst og depressive symptom.
Foreløpig er det lite vi vet om langtidsvirkningene av koronapandemien og dens innvirkning på vår psykiske helse, men det forskes på. I en undersøkelse fra Opinion viser det seg at de yngre sliter mer enn de eldre, selv om annenhver nordmann tror at de eldre har det dårligere.
Det (er) selvsagt ikke er noe mål i seg selv å sette aldersgrupper opp mot hverandre under en pandemi. De som opplever tøffe tider, gjør det uavhengig av alder og fortjener all oppmerksomhet. Likefult svikter flest i forståelsen av de ynge under pandemien. Det gjelder fortsatt.
(Seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion)
The need to belong.
Tilhørighetsbehovet finnes hos oss alle, mer eller mindre.
alverbutikken.no er ein fellesbutikk med varar frå tre vekstbedrifter i Nordhordland:
Dette er bedrifter som alle tilbyr arbeid til personar som treng tilrettelagt arbeid.
Gløde tilbyr i tillegg arbeidstrening, avklaring og tiltak som skal hjelpa personar ut i ordinært arbeid.
Vekstbedrifter er ei samlenemning for bedrifter som er med i arbeidsgjevarorganisasjonen ASVL.
Verksemdene sitt hovudformål og samfunnsoppdrag er å gje gode tilbod til arbeidstakarane våre gjennom ulike tiltak.
Eit resultat av dette er at me produserer ei rekke ulike flotte produkt og tenester som vi ynskjer å gjere lettare tilgjengeleg for alle potensielle kundar.
Difor har me starta felles nettbutikk!
Me tenker også at me ved å gå saman kan få ein betre og meir spanande nettbutikk med ei rekke ulike varer og tenester.
Butikken er organisatorisk lagt inn under Gløde AS, men er eit reiskap for alle tre verksemdene, med ei styringsgruppe samansett av dei daglege leiarane i bedriftene.
Nettbutikken vil også vere ein viktig og god treningsarena for deltakarar i tiltak. Etter kvart kan det også vere aktuelt å ta inn varer frå andre lokale leverandørar.
Målet vårt er at butikken skal
Vera brukarvennleg
Vera lett tilgjengeleg og alltid open
Yta god service
Sikra rask ordrehandtering.
Vera trygg å handla i
Gje meiningsfull arbeidstrening.
Auke omsetninga av produkta våre
Me er opptatt av bærekraft og vil så langt som mogleg ta omsyn til dette i val av emballasje, transport og i produksjon av våre varer og tenester.
Me ynskjer dykk god handel i Alverbutikken!
Utviklingshemmede skoleelever hindres i å få yrkesfaglig spesialundervisning i bedrift i mange fylker.
Bransjeorganisasjonen for vekst- og attføringsbedriftene, ASVL, vil ha slutt på denne diskrimineringen og ønsker at «Østfoldmodellen for lærekandidatordningen» gjøres til en nasjonal modell.
Lærekandidatordningen ble innført med virkning fra februar 2001; dette for å kunne gjøre det mulig å starte i videregående opplæring med delkompetanse som mål. Det er ikke alle som har mulighet til å oppnå full studie- eller yrkeskompetanse, og videregående opplæring skal også ha et tilbud til denne gruppen.
Lærekandidatordningen er en parallell til lærlingeordningen. For lærekandidater gjelder en redusert læreplan, kandidaten får en grunnkompetanse, lærekandidaten skal gjennom en kompetanseprøve, og vil kunne oppnå et kompetansebevis.
Lærekandidatordningen er for elever som har behov for tilrettelagt undervisning, men hva er Østfoldmodellen?
Tidligere Østfold fylkeskommune, nå Viken, har siden innføringen av lærekandidatordningen i 2001 vært best i landet på å ta i bruk ordningen. Dette takket være framsynte politikere og et godt opplæringskontor, OK Vekst. Dette er opplæringskontor for vekstbedriftene i Viken og har 32 medlemsbedrifter, som til sammen tilbyr et bredt spekter av fagretninger. Det er satset på ordningen ut fra tankegangen – og helt i tråd med føringer i opplæringsloven – at ingen skal diskrimineres på grunn av tilretteleggingsbehov eller diagnose. Ok Vekst koordinerer fagopplæringen og fungerer som bindeledd mellom lærekandidatene, vekstbedriftene og fylkeskommunen. For å kunne starte som lærekandidat, gjennomfører aktuelle kandidater en periode med yrkesfaglig fordypning (YFF) i de ulike bedriftene. I denne perioden kartlegges motivasjon, behov for tilrettelegging og interesse for lærefaget. Noen av bedriftene tilbyr også karriereveiledning. Når bedrift og lærekandidat har skrevet kontrakt, har opplæringskontoret i oppgave å sikre at opplæringen blir gitt i samsvar med vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5, og læreplan i faget.
Etter Opplæringsloven kap. 5 har lærekandidater rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak. Dette understøttes også av lov om likestilling og forbud mot diskriminering, § 21:
Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
§ 21, Lov om likestilling og forbud mot diskriminering
Det unike i Østfold er at de har tatt dette på alvor. Mer på alvor en svært mange fylkeskommuner. I en evaluering av lærekandidatordningen fra 2018 (NIFU) viser det seg at i 9 av landets daværende 19 fylkeskommuner var det ingen lærekandidater med spesialundervisning. I Østfold derimot, hadde 36% av lærekandidatene, dvs. 122 av 340, spesialundervisning. Det er ingen grunn til å tro at det i Østfold har en overrepresentasjon av personer med behov for slik undervisning og tilrettelegging.
I evalueringsrapporten sees dette som en tydelig illustrasjon på at spesialundervisning for lærekandidater praktiseres ulikt. Det viser seg at fylkene i stedet bruker/har brukt det som i Vestland fylkeskommune i dag ligger i samlepotten «Gjennomføringsmidlar» ( et tilskudd for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater med særskilte behov) som en erstatning. Dette er ikke å anse som spesialundervisningsmidler.
Det er slått fast at praktiseringen av lærekandidatordningen varierer hvor du bor hen i landet. Mange med svake skolefaglige forutsetninger tilbys ulike løsninger og muligheter i ulike fylker, men er du så heldig at du har bodd i Østfold, har du hatt sjansen til å oppnå en grunnutdannelse i et yrke. Dette fordi skolens spesialundervisningsmidler brukes til opplæring i bedrift. Enn så lenge har ikke dette vært en mulighet i Vestland. Både tidligere Hordaland og Sogn- og Fjordane har opplæringskontor for tilrettelagt opplæring, og mange har gjennom denne ordningen oppnådd både grunnkompetanse og fullt fagbrev. Finansieringsordningen er derimot ikke basert på spesialundervisning. Dermed får ikke alle et likeverdig tilbud.
Alle har like rettigheter. Alle skal ha mulighet til å få utnytte sine evner og talenter, og nå så langt det er mulig for den enkelte. Et kompetansebevis er en slik mulighet.
ASVL mener at Østfoldmodellen bør gjelde for hele landet. La oss håpe dette blir en realitet.
Sondres vei fra lærekandidat til sjåfør, ansatt ved Via3. En informasjonsfilm laget av EmpoTv og bransjeorganisasjonen ASVL.
«De har sett meg, hørt meg og gitt meg opplæringen jeg har bruk for», sier Kenn Holsen, produksjonsarbeider ved NEFA på Frekhaug. I februar ble han ansatt i bedriften etter en praksisperiode gjennom Gløde og NAV. Han viser oss hva han arbeider med, og hvilke prosjekter han har vært med på gjennom det drøye året i bedriften. Det er Kiwi på Holme, det er Lindås Barnehage, det er Knudsenkvartalet, det er Vestlunden. Nå produseres det for østlendingene.
de har sett meg,
hørt meg
og gitt meg opplæringen jeg har bruk for
NEFA – Norske Elementfabrikker AS – produserer veggelementer i tre ved hjelp av en moderne og høyteknologisk produksjonslinje. Utgangspunktet for alle elementer er en 3D-modellering. Maskinene blir matet digitalt; menneskene flytter på materiell. For å si det enkelt. Fabrikken har blant annet BIM-ingeniør, tømrere og ufaglærte i staben. Nå er de nettopp blitt godkjent lærebedrift for tømrerfaget og produksjonsteknikk, og tar sikte på lærlinger i begge fagene. Tanken er fire lærlinger når bedriften kommer opp i to skift.
Det går stort sett i alle typer hus hos NEFA, og ikke bare for de lokale kundene. Nå holder de på med veggene til Sentergården i Lørenskog. Veggene vi ser i produksjonslokalet skal altså en tur over fjellet og bli til 93 leiligheter med næringsbygg i underetasjen.
NEFA hadde ikke hatt åpent mange dagene før Olaug fra Gløde meldte sin ankomst. Olaug arbeider som jobbveileder og salgsmedarbeider i Gløde, og en sentral del av jobben består i å kontakte arbeidsgivere, samt ikke minst å opprettholde kontakten. At hun har god kontakt med denne bedriften vises. Når hun nå ankommer NEFA, blir hun tatt imot med et stort smil. «Jeg hørte det var deg», sier daglig leder Robert Stavenes. Han sikter til de klakkende hælene.
Kenn startet i AFT-tiltaket ved Gløde i september 2018. AFT – eller Arbeidsforberedende Trening – er et NAV-tiltak som har som formål å forberede deltakere for arbeid eller utdanning. Deltakere i tiltaket skal få prøvd ut arbeidsevnen sin, og gjennom tett oppfølging av egen jobbveileder få styrket mulighetene sine til å komme ut i ordinært arbeid. Tiltaket er et sammensatt tilbud med et tilrettelagt innhold som tilpasses deltaker best mulig. Kartlegging, veiledning, opplæring og arbeidspraksis i ordinære virksomheter står sentralt i tiltaket. Gløde er en av mange vekstbedrifter / arbeid og inkluderingsbedrifter som drifter dette tilbudet for NAV. Vi har til enhver tid 42 personer inne i tiltaket, hver person med hvert sitt unike tilbud, ut fra det AFT har å by på.
Etter intern avklaring i Gløde, der Kenn blant annet hadde praksis i treavdelingen og fikk oppfølging i forbindelse med teorien til førerkortet, startet han opp hos bedriften NEFA i juni 2019, først i en prasksisperiode. Fra 1 februar 2020 er han i lønnet arbeid ved bedriften.
I forbindelse med utplassering av Kenn har det vært et godt samarbeid, forteller daglig leder Stavenes, og Olaug har fulgt opp bedriften selv etter at Kenn ble ansatt. Prosessen med å ansette Kenn var en naturlig del av praksisforløpet. Det er snakk om en hyggelig og pliktoppfyllende ung mann. «Det er klart at vi da må ta vare på han», sier Kim Reknes, som er den som har hatt en stor del av ansvaret for Kenn gjennom praksisperioden i bedriften.
det er klart at vi da må ta vare på han
NEFA har tatt vare på Kenn; Kenn har tatt vare på sjansen sin. Gjennom en spennende reise har bedriften sett utviklingen hans. «De har vært tålmodige med meg», sier Kenn. Han er ikke den som vil framheve seg selv, men smiler når de sier at han er flink.
Er du enig i det, Kenn? spør vi.
Sånn litt, sier Kenn.
Kenn er alltid presis og har ingen fraværsdager. Han bor på Austrheim, og i den tiden han ennå ikke hadde tatt førerkort, stod han grytidlig opp for å ta de tre bussene som må til for å komme seg fra Austrheim til Mjåtveit. I løpet av praksisperioden fikk han tatt førerkort, og han har nå bil.
I gangen henger sertifiseringer i Lean. Kenn har oppnådd første sertifisering – gult belte. I tiden i Nefa har han også bestått teori og praksis i truckkjøring, og gjennomfører nå praksisbiten for kran. Teorien har han bestått med glans.
Hva blir det neste? Det vet ikke Kenn helt. Akkurat nå er han her.
Org nr: 928 131 157
PB 97,
5906 Frekhaug
Telefon: +47 56 17 58 00
E-post: post@glode.no