Ensomhet.
Vi har alle kjent på det og vi vet alle om noen. Alle har vi våre tanker om det, og uansett er det like vondt, for den som opplever det.
Ensomhet handler i bunn og grunn om den ubestemte lengselen eller savnet av å være med andre mennesker.
Carina skriver om inkludering i dagens blogginnlegg.
Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er «Vi trenger hverandre. Løft blikket!»
Det har aldri i Norge vært så mange som har et behov for psykisk helsehjelp som nå. Hjelp både til å håndtere psykiske utfordringer, og til å ta hverdagen tilbake. Mange har gjennom de siste årene utviklet angst , depresjon og ikke minst sosial angst.
Verdensdagen for psykisk helse er en nasjonal befolkningskampanje for folkehelse som markeres hver høst. I år handler det om å løfte blikket.
Gjennom pandemien så vi dem ofte – de nydelige, fargerike tegningene som barn og voksne hengte opp overalt.
Regnbuen ble symbolet gjennom pandemien på optimisme, om at det ville gå bra til slutt og vi ville komme i mål.
Tegninger og bilder ble delt i hopetall på sosiale medier, TV, aviser. De ble hengt opp plakater av regnbuer i skole, barnehage, butikker og andre offentlige steder. Vi ble liksom omringet av dette håpet om at «ALT BLIR BRA».
For mange ble det ikke slik. For mange knakk regnbuen på midten, for noen knakk den ikke helt, men holdt sammen av en tynn tråd og for noen knuste den helt.
De fleste av oss nådde gullgryta i enden av regnbuen, noen blomstret på veien, mens noen fikk alle drømmer knust.
I sangen «Over regnbuen» blir det sunget «alle drømmer skal vise veien hvor du skal gå». Jeg tror mange mistet drømmene og gikk seg bort på veien over regnbuen. De ble mer isolert, mistet det sosiale nettverket, utviklet angst, søvnproblematikk og noen utviklet varige psykiske problem. Mental helses hjelpetelefon forteller at pågangen har økt 103%, spesielt blant unge. Det har vært en to-tre dobling innen områdene depresjon og spiseforstyrrelse. Mange voksne kvir seg for å ta tilbake den «normale» hverdagen, vi hadde før pandemien. Hvordan skal vi håndtere den normale hverdagen, med alle krav og forventninger?
10 oktober er verdensdagen for psykisk helse. La oss være oppmerksom. Være til stede for hverandre og følge opp hverandre! Kun sammen kan vil alle klare å klatre over regnbuen og finne gullgryta.
Carina
Visste du at Gløde driver med kurs innen Tankevirus?
Så – «hva er Tankevirus?» – tenker du.
Vel, tidligere trodde man at personer med psykiske plager skilte seg fra «normale folk», men nyere forskning har vist at de samme tankeprosessene går igjen i oss alle, bare i ulik grad. Dette kurset er derfor for alle – fra deg som sliter med angst eller depresjon, til deg som ønsker å lære mer om hvordan psykologi påvirker oss i hverdagen. Hvilken påstand tror du er riktig?
a) Vakre mennesker har bedre psykisk helse enn andre.
b) Hver dag har 95 prosent av oss tanker med paranoid, suicidalt, depressivt, angstfylt eller tvangspreget innhold.
c) En tredjedel av befolkningen tror på tankeoverføring.
Svaret: Vakre mennesker har akkurat like mange psykiske problemer som alle vi andre, og det er ikke sånn at en tredjedel av befolkningen tror på tankeoverføring. Halvparten gjør det. Riktig påstand er altså b). Så hvorfor er ikke 95 prosent av oss pasienter i det psykiske helsevesenet?
Forklaringen er enkel: Alle har skrullete tanker, men ikke alle tror på dem.
Vil du vite mer, eller ønsker du at Gløde kan holde kurs ved din skole, bedrift eller for deg som privatperson?
Ta gjerne kontakt med oss!
Vi har nok alle kjent på bekymring og tidvis angst gjennom denne perioden med pandemi.
12. mars 2020 vil for alltid stå som en merkedag vi aldri vil glemme.
«Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?», vil nå bli til «Hvor var du 12. mars 2020?»
Som en bombe la det seg en svart kappe over samfunnet. Ingen av oss fikk et valg.
Mange av oss kjente på bekymring og angst når vi så hvordan viruset spredde seg, alle som ble innlagt på sykehus, permitteringer, arbeidsledighet og samfunnets nedstenging. Kanskje startet tankene å kverne, vi fikk uro i kroppen og vi kunne tidvis kjenne på at vi ikke fikk puste.
ANGST! Kanskje du ikke vil innrømme det for deg selv, men slik er det! De aller fleste av oss utviklet en form for angst under pandemien. Faktisk førte det til en dobling av angstsymptomer og en tredobling av depressive symptomer. Tro meg, du var/er ikke alene!
Vi er alle ulike. Nordmenn er ofte kjent på å være litt innesluttet, så i utgangspunktet burde ikke pandemien være et problem. Men, når vi blir tvunget til en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og uro, kan det gå galt. Er det en ting vi mennesker liker, er det trygghet, sikkerhet og forutsigbarhet. For vi vil i utgangspunktet verne oss selv og ikke være til bry.
Vi vil jo ofte ikke innrømme at noe er vanskelig eller belaste andre med våre egne tanker og følelser. Vi kan lett putte all redsel, skam, sorg og uro ned i vårt indre. «Pappesken» kaller jeg det, men også den kan bli full og vanskelig å håndtere, kanskje eksploderer den? Kanskje tar vi valg som får større konsekvens enn utgangspunktet?
Negative løsninger mot angsten kan jo være piller, selvskading, rusmidler eller overforbruk av penger. Vi mister kontroll, men når vi står i situasjonen, tar de negative løsningen oss vekk fra angsten og problemet og den gir kun en forbigående god følelse.
I stedet må vi lytte, se, lukte og smake problemet. Vi må snakke om det, bry oss, støtte hverandre og være tilstede. Vi må kunne gi hverandre kjærlighet, glede, toleranse, ydmykhet og positive tanker og impulser.
Du er ikke mindre verdt om du har angst, alle har det!
Snakk om det😉
Carina
Trenger du noen å snakke med?
Mental helses hjelpetelefon:
116 123
SOS-telefonen:
22 40 00 40
Org nr: 928 131 157
PB 97,
5906 Frekhaug
Telefon: +47 56 17 58 00
E-post: post@glode.no