ALT BLE BRA (eller?)
Gjennom pandemien så vi dem ofte – de nydelige, fargerike tegningene som barn og voksne hengte opp overalt.
Regnbuen ble symbolet gjennom pandemien på optimisme, om at det ville gå bra til slutt og vi ville komme i mål.
Tegninger og bilder ble delt i hopetall på sosiale medier, TV, aviser. De ble hengt opp plakater av regnbuer i skole, barnehage, butikker og andre offentlige steder. Vi ble liksom omringet av dette håpet om at «ALT BLIR BRA».
For mange ble det ikke slik. For mange knakk regnbuen på midten, for noen knakk den ikke helt, men holdt sammen av en tynn tråd og for noen knuste den helt.
De fleste av oss nådde gullgryta i enden av regnbuen, noen blomstret på veien, mens noen fikk alle drømmer knust.
I sangen «Over regnbuen» blir det sunget «alle drømmer skal vise veien hvor du skal gå». Jeg tror mange mistet drømmene og gikk seg bort på veien over regnbuen. De ble mer isolert, mistet det sosiale nettverket, utviklet angst, søvnproblematikk og noen utviklet varige psykiske problem. Mental helses hjelpetelefon forteller at pågangen har økt 103%, spesielt blant unge. Det har vært en to-tre dobling innen områdene depresjon og spiseforstyrrelse. Mange voksne kvir seg for å ta tilbake den «normale» hverdagen, vi hadde før pandemien. Hvordan skal vi håndtere den normale hverdagen, med alle krav og forventninger?
10 oktober er verdensdagen for psykisk helse. La oss være oppmerksom. Være til stede for hverandre og følge opp hverandre! Kun sammen kan vil alle klare å klatre over regnbuen og finne gullgryta.
Carina
