Å være lærekandidat på Østfoldsk
Utviklingshemmede skoleelever hindres i å få yrkesfaglig spesialundervisning i bedrift i mange fylker.
Bransjeorganisasjonen for vekst- og attføringsbedriftene, ASVL, vil ha slutt på denne diskrimineringen og ønsker at «Østfoldmodellen for lærekandidatordningen» gjøres til en nasjonal modell.
Lærekandidatordningen ble innført med virkning fra februar 2001; dette for å kunne gjøre det mulig å starte i videregående opplæring med delkompetanse som mål. Det er ikke alle som har mulighet til å oppnå full studie- eller yrkeskompetanse, og videregående opplæring skal også ha et tilbud til denne gruppen.
Lærekandidatordningen er en parallell til lærlingeordningen. For lærekandidater gjelder en redusert læreplan, kandidaten får en grunnkompetanse, lærekandidaten skal gjennom en kompetanseprøve, og vil kunne oppnå et kompetansebevis.
Lærekandidatordningen er for elever som har behov for tilrettelagt undervisning, men hva er Østfoldmodellen?
Tidligere Østfold fylkeskommune, nå Viken, har siden innføringen av lærekandidatordningen i 2001 vært best i landet på å ta i bruk ordningen. Dette takket være framsynte politikere og et godt opplæringskontor, OK Vekst. Dette er opplæringskontor for vekstbedriftene i Viken og har 32 medlemsbedrifter, som til sammen tilbyr et bredt spekter av fagretninger. Det er satset på ordningen ut fra tankegangen – og helt i tråd med føringer i opplæringsloven – at ingen skal diskrimineres på grunn av tilretteleggingsbehov eller diagnose. Ok Vekst koordinerer fagopplæringen og fungerer som bindeledd mellom lærekandidatene, vekstbedriftene og fylkeskommunen. For å kunne starte som lærekandidat, gjennomfører aktuelle kandidater en periode med yrkesfaglig fordypning (YFF) i de ulike bedriftene. I denne perioden kartlegges motivasjon, behov for tilrettelegging og interesse for lærefaget. Noen av bedriftene tilbyr også karriereveiledning. Når bedrift og lærekandidat har skrevet kontrakt, har opplæringskontoret i oppgave å sikre at opplæringen blir gitt i samsvar med vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5, og læreplan i faget.
Etter Opplæringsloven kap. 5 har lærekandidater rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak. Dette understøttes også av lov om likestilling og forbud mot diskriminering, § 21:
Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
§ 21, Lov om likestilling og forbud mot diskriminering
Det unike i Østfold er at de har tatt dette på alvor. Mer på alvor en svært mange fylkeskommuner. I en evaluering av lærekandidatordningen fra 2018 (NIFU) viser det seg at i 9 av landets daværende 19 fylkeskommuner var det ingen lærekandidater med spesialundervisning. I Østfold derimot, hadde 36% av lærekandidatene, dvs. 122 av 340, spesialundervisning. Det er ingen grunn til å tro at det i Østfold har en overrepresentasjon av personer med behov for slik undervisning og tilrettelegging.
I evalueringsrapporten sees dette som en tydelig illustrasjon på at spesialundervisning for lærekandidater praktiseres ulikt. Det viser seg at fylkene i stedet bruker/har brukt det som i Vestland fylkeskommune i dag ligger i samlepotten «Gjennomføringsmidlar» ( et tilskudd for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater med særskilte behov) som en erstatning. Dette er ikke å anse som spesialundervisningsmidler.
Det er slått fast at praktiseringen av lærekandidatordningen varierer hvor du bor hen i landet. Mange med svake skolefaglige forutsetninger tilbys ulike løsninger og muligheter i ulike fylker, men er du så heldig at du har bodd i Østfold, har du hatt sjansen til å oppnå en grunnutdannelse i et yrke. Dette fordi skolens spesialundervisningsmidler brukes til opplæring i bedrift. Enn så lenge har ikke dette vært en mulighet i Vestland. Både tidligere Hordaland og Sogn- og Fjordane har opplæringskontor for tilrettelagt opplæring, og mange har gjennom denne ordningen oppnådd både grunnkompetanse og fullt fagbrev. Finansieringsordningen er derimot ikke basert på spesialundervisning. Dermed får ikke alle et likeverdig tilbud.
Alle har like rettigheter. Alle skal ha mulighet til å få utnytte sine evner og talenter, og nå så langt det er mulig for den enkelte. Et kompetansebevis er en slik mulighet.
ASVL mener at Østfoldmodellen bør gjelde for hele landet. La oss håpe dette blir en realitet.
Sondres vei fra lærekandidat til sjåfør, ansatt ved Via3. En informasjonsfilm laget av EmpoTv og bransjeorganisasjonen ASVL.
