Livskvalitet
FNs bærekraftsmål nr. 3 handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Så kan man jo spørre seg om god helse og livskvalitet alltid henger sammen? Trenger man ha god helse for å ha god livskvalitet? Oppnår man god livskvalitet ved å ha god helse? Kan det være slik at til tross for at du har god helse, så har du en heller dårlig livskvalitet? Kan du ha dårlig helse, men likevel mene at du har god livskvalitet?
Slike tanker kan man ha midt oppe i en pandemi her vi nå har passert 7 april. 7 april, som er verdens helsedag. Denne dagen blir markert hvert år for å sette søkelys på viktige tema som angår alles helse. I 2021 er temaet «Building a fairer, healthier world», på norsk – kjempe for en mer rettferdig og friskere verden for alle. Den verdensomspennende pandemien viser oss klart at verden er urettferdig når det gjelder helsetilbud. Til og med i et land som Norge, med sine velferdstilbud, vil det være urettferdig fordeling av goder.
Men selve bærekraftsmålet – god helse og livskvalitet – la oss dvele ved begrepene helse og livskvalitet. Hva ligger i begrepene?
Når det gjelder helse, kan vi si som Per Fugelli (0-visjonen. Essays om helse og frihet):
Jeg vil ikke definere helse fordi det vil være å øve vold mot to av helsens kjennetegn:
Helsens mysterium: helse er langt på vei Det gode liv. Livet skal ikke defineres. Det skal leves med ydmykhet og undring.
Helsens individualitet. Det finnes ikke én helse i Norge eller verden, men henholdsvis 4,5 millioner og 6,4 milliarder helser. Epidemiologene, som er så flinke med tall, må forstå at det vil føre for langt i en bok på 269 sider å definere alle disse helsene.
Hva så med Livskvalitet? Ordet er mangetydig, noe det blant annet blir gjort rede for i rapporten Gode liv i Norge, utgitt av Helsedirektoratet i 2016. Her beskrives ordet som et paraplybegrep uten noen entydig definisjon. Det er et begrep som rommer flere betydninger. For det første har det mange dimensjoner, både av subjektiv og objektiv karakter. Det er for det andre et normativt begrep knyttet til verdier. Det er også et holistisk begrep der det inviteres til å vurdere helheten i menneskers liv, her og nå, og over et livsløp. For det fjerde, ifølge Helsedirektoratet, er det vanlig å knytte begrepet til utfall framfor ressursinnsats – det at livskvalitet helt eller delvis er de sidene ved egen livssituasjon som er mål i seg selv. Du betrakter gjerne god helse som et gode i seg selv, som en del av din livskvalitet, men reiseavstand til nærmeste lege inngår ikke i livskvalitetsbegrepet.
Som et middel for å avgjøre hva som bør inngå av verdier og dimensjoner i livskvalitetsbegrepet, gjør Helsedirektoratet det de benevner som «krysspeiling» med bakgrunn i kildene til kunnskap de har gjennomgått: Filosofiske teorier, befolkningens syn, samfunnets lover og idealer, vitenskapelig funn, samt en politisk dimensjon som alltid vil være gjeldende. Det som synes å være enighet om i de ulike perspektivene er betydningen av å redusere unødige lidelser.
Oppsummert formuleres livskvalitet slik:
Livskvalitet innebærer et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker og grupper, både på ett tidspunkt og over livsløpet. Det er et normativt begrep som understreker at et godt liv har mange kjennetegn, både av materiell og ikke-materiell art. Hvilke kjennetegn dette er varierer, men blant de mest sentrale finner vi frihet og autonomi, trygghet og mening, helse og livsglede, deltaking og engasjement, mestring og selvutvikling, samt fravær av unødig lidelse. Disse kjennetegnene representerer mål i seg selv, de er det som «virkelig betyr noe» og ikke bare midler til å nå andre mål.
Så – hva er livskvalitet for deg? I Gløde har vi gjennom mange år satt livskvalitet på agendaen. Dette har blant annet å gjøre med kravene som er satt til tiltakene vi driver, krav som er nedfelt i kravspesifikasjoner fra NAV. Det har også å gjøre med kvalitetsstempel og godkjenning som tilbyder av velferdstjenester da vi rundt 2010 og i årene som fulgte skulle dokumentere kvaliteten vår på et høyere nivå. Vi måtte da ta stilling – hva er livskvalitet? – og ikke minst, det ble et spørsmål tiltaksdeltakere skulle ta stilling til, både i starten og i slutten av tiltaksdeltakelsen.
Gløde har i eget verdidokument beskrevet hva livskvalitet er for Gløde. Livskvalitet for den enkelte består både av objektive og subjektive kriterier, og vi skal jobbe for at hver enkelt opplever økt livskvalitet når de mottar tjenester fra oss. De objektive kriteriene er livsbetingelser som bolig, økonomi, sosiale nettverk, retter, plikter og arbeid/aktivitet. Subjektive kriterier handler om hvordan den enkelte selv opplever egen livskvalitet og tilfredshet med livet.
Gløde skal legge til rette for økt livskvalitet ved å hele tiden ha et helhetsperspektiv i arbeidet med hver enkelt person og møte alle med respekt. Relasjonskompetanse er vårt viktigste arbeidsredskap. Deltakere som gjennomfører tiltak hos Gløde skal etter endt tiltak, ha opplevelse av å ha kommet et steg videre. Dette vurderes ut ifra individuell aktivitetsplan.
Mulig vi kan måle økt livskvalitet. Mulig ikke. Men om du står i beit for hva du skal svare når noen spør deg – hva er livskvalitet for deg, kan du benytte deg av et av Per Fugellis mange sitat:
Oppskrift på det gode liv:
En teskje kjærlighet,
tolv drømmer,
drysse på litt snillhet,
lange friminutt,
en liter plikt,
to kilo softis.
Til tross for at du kanskje ikke liker softis.
Illustrasjon: Image by James Bong from Pixabay
