The need to belong
12 mars 2020 ble vi beordret hjem. Skoler ble stengt. Ukas kor- og korpsaktivitet kunne vi se langt etter. Fotball kunne vi kun spille med våre aller nærmeste. Treningssentre var lukket og låst. Folk ble permitterte. Kjøkkenbordet ble manges arbeidsplass. Håret vokste.
Vi ble natten over fratatt vår mulighet til vanlig samhandling med andre mennesker. Alt for bekjempelse av Covid 19-epedemien som plutselig ble en del av vår hverdag.
Noen av oss trodde kanskje at dette skulle bli kortvarig. Noen uker, så var det tilbake til skolebenk, trening og jobb, slik som før.
Alt blir bra.
Men månedene gikk. Vi ferierte i Norge, vårt nærmeste ferieland. Høsten kom, men fremdeles var det restriksjoner. Vi ble oppfordret til hjemmekontor om vi kunne ha det. Andre var kanskje permitterte, slik de hadde vært i flere måneder. Fremdeles fikk NAV nye søknader om dagpenger. Munnbind ble en naturlig del av hverdagen om du skulle bevege deg blant andre mennesker.
Sosial distansering. Hvordan påvirker dette oss? Hva når felleskapet forsvinner?
En viktig kilde til motivasjon er behovet for tilhørighet, mente psykologen Abraham Maslow, og utviklet sin kjente behovspyramide: Først vann og mat, et sted å bo og nok søvn. Deretter trygghet, stabilitet, ro og orden. Så de sosiale behovene fellesskap, kjærlighet og vennskap. På neste nivå kommer aktelse, selvrespekt, selvtillit, anerkjennelse, status og verdighet, før vi til slutt på det øverste nivået har fått krefter nok til få dekket behovene for å virkeliggjøre målene våre.
The need to belong. Nødvendigheten av å høre til.
Tilhørighet, og behovet for å opprettholde stabile og nære relasjoner til andre mennesker, er altså grunnleggende behov for mennesker. Selvfølgelig vil det være forskjeller i hvilken grad tilhørighet søkes, men generelt er det funnet i alle mennesker og i alle kulturer.
Ifølge psykologene Baumeister og Leary har alle mennesker en gjennomgripende drivkraft for å danne og opprettholde minst et minimum av varige, positive og betydningsfulle mellommenneskelige forhold. Vi har et iboende ønske om å tilhøre og være en del av noe større enn oss selv. Dette har med evolusjonen å gjøre, sier de to psykologene. Dannelse og vedlikehold av sosiale bånd kan hjelpe oss å overleve. Et steinaldermenneske på egen hånd klarte seg ikke like godt alene som i en gruppe. Kun i gruppen kunne steinaldermennesket reprodusere seg, skaffe seg mat, dele mat, få hjelp, forsvare seg.
Mennesket av i dag har internalisert dette evolusjonære grunnlaget. Vi blir ledet mot grupper og relasjoner. Vi blir ledet mot kaffemaskinen og small-talken. Arbeidsdagen flyter kanskje lettere når du kan gå inn til kollegaen i naborommet og slå av en prat enn når du må kalle h*n opp via digitale flater og duppeditter.
Dersom folk ikke har noen sosiale bånd, kan de føle på vonde tanker, ensomhet og depresjon. Være ulykkelige. Sosial isolasjon er uforenelig med høye nivå av lykke, ifølge Baumeister og Leary. Når da Covid 19-tiltakene har ført til store inngrep i hverdagslivet vårt, har det også ført til en betydelig innsnevring av viktige sosiale kontakter.
Som arbeidstaker med hjemmekontor kan du på et vis greie deg. Kaffemaskinen på jobb lager ikke så god kaffe, du har kanskje din egen familie, og du får gjort unna arbeidsoppgavene dine. Du kan føle deg ensom til tider, ja, men det er ikke verdens undergang.
For en ungdom derimot, er det å opprettholde stabile og nære relasjoner spesielt viktig. Å være sammen med jevnaldrende er godt for sosialisering, nærhet, intimitet og fortrolighet. Å være en av flokken som tenåring, gir helsefordeler som voksen. I en langtidsstudie, der forskerne fulgte ungdommer fra de var 13 år til de hadde fylt 27, viste det seg at de som hadde nære og gode vennskap i ungdomsårene, hadde bedre helse da de ble 27. Det var i denne gruppen mindre angst og depressive symptom.
Foreløpig er det lite vi vet om langtidsvirkningene av koronapandemien og dens innvirkning på vår psykiske helse, men det forskes på. I en undersøkelse fra Opinion viser det seg at de yngre sliter mer enn de eldre, selv om annenhver nordmann tror at de eldre har det dårligere.
Det (er) selvsagt ikke er noe mål i seg selv å sette aldersgrupper opp mot hverandre under en pandemi. De som opplever tøffe tider, gjør det uavhengig av alder og fortjener all oppmerksomhet. Likefult svikter flest i forståelsen av de ynge under pandemien. Det gjelder fortsatt.
(Seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion)
The need to belong.
Tilhørighetsbehovet finnes hos oss alle, mer eller mindre.
